Hvorfor greier ikke samfunnet å beskytte kvinner som bryter ut av voldelige forhold?

Jeg abonnerer på Aftenposten og i dagens A magasin så er det en artikkel som heter "Menn som hater kvinner", dessverre er den ikke lagt ut enda så jeg får ikke linket til den.

Ifølge den så er minst 79 kvinner drept av partner eller ekspartner de siste 10 årene og at dette skjer oftere i Norge (statistisk sett) enn i våre naboland, Sverige, Danmark og Finland.

Hun som de bruker som eksempel har vært på rømmen i 20 år, levd på hemmlig adresse, hatt ny identitet og eksen har funnet henne gang på gang. Hun og barnet har flyttet 45 ganger på 20 år, for å kunne holde seg skjult. Nå er hun trygg, for eksen er død. Men for et liv!

Jeg skulle ønske man grep inn overfor overgriperen på en eller annen måte (foruten om fengsel i en kort periode). En slags omvendt voldsalarm der han (for det er som oftest en han) er plottet inn på gps hele tiden og der han har begrensinger på hvor han kan bevege seg. Muligens ikke til evig tid, men mens han er under behandling/ i terapi for voldsbruken. Mulig det er naivt å tenke sånn, men jeg kjenner at jeg blir frustrert over at kvinner blir forfulgt, mishandlet og drept for å ha gjort det slutt.

Så hva kan samfunnet gjøre?

Artikkelen viser også til en undersøkelse (norsk) som viser at hver 4. kvinne har blitt utsatt for vold i et parforhold. Hver 10. er utsatt for grov vold (f.eks kniv eller kvelertak). Hvem er disse folkene? Jeg tror ikke jeg kjenner noen som er blitt mishandlet eller blir mishandlet?

Jeg har ikke lest artikkelen. Har det ikke vært snakk om noe a la fotlenker framfor voldsalarm? Noe som har vært utprøvd i Sverige eller noe sånt? :fritt fra hukommelsen: Jeg synes nå iallefall det hørtes smart ut. At alarmen går så snart potensiell overgriper befinner seg innenfor en viss radius fra den som bærer voldsalarmen. Dette er selvsagt bare et av mange nødvendige forebyggende tiltak. Det viser seg jo at folk skyter utenfor rettssalen eller på åpne plasser, og er villige til å ofre mye for å ta liv.

Martis skrev:

Artikkelen viser også til en undersøkelse (norsk) som viser at hver 4. kvinne har blitt utsatt for vold i et parforhold. Hver 10. er utsatt for grov vold (f.eks kniv eller kvelertak). Hvem er disse folkene? Jeg tror ikke jeg kjenner noen som er blitt mishandlet eller blir mishandlet?

Jeg tror det er her problemet ligger. Jo, de fleste av oss kjenner nok kvinner som lever i voldlige forhold men det er fortsatt tabu belagt, kvinner tier ofte om den volden de utsettes for og lever med det hele livet.

Statistikken er neste ikke til å tro. Samme med barn som utsettes for vold. Det er nesten vanskelig, nærmest uvirkelig å forholde seg til fakta om hvor utbredt voldsutøvelse er mot kvinner og barn. Men du spør hvorfor ikke mer gjøres for å beskytte kvinner mot vold? Vel, fordi det er kvinner kanskje? Jeg lurer også på det samme. Jeg lurer også på hvorfor dømte voldteksmenn ikke får lenger straff en 16 eller 18 mnd? Jeg lurer også på hvorfor menn som blir dømt for incest ikke får mer en et par år fengsel? Hvis de i det hele tatt får straff?
Og bare for å ha sagt det, jeg ønsker ingen diskusjon på lengere fengselsstraffer men hvordan kan vi i et sivilisert land straffe folk som begår økonomisk kriminalitet hardere en en person som blir dømt for å ha misbrukt barn over et helt liv? Hvor sykt er det egentlig? Er ikke kvinner og barn "verdt" mer?
Og det aller største mysteriet for meg er hvorfor det ikke er mer fokus på dette?

Artikkelen i A magasinet i dag er fordi det er en filmpremiere i kveld. Dette er en enormt stor samfunnsproblem som det er svært lite fokus på i media. Da selvfølgelig med unntak av når det er "muslimer som denger kona eller barna sine".

Jeg blir uvel og fysisk kvalm av tanken på alle menn som slipper unna med patetisk lave straffer (hvis de i det hele tatt får straffer) for utøvelse av vold mot kvinner og barn. Og jeg berømmer Stig Larsson for å ta opp dette tema på et utmerket måte gjennom alle bøkene sine, man kan si hva man vil om kvaliteten på bøkene hans men han setter fokus på et enormt stort samfunnsproblem.

Jeg skulle ønske jeg hadde ett svar på hvorfor samfunnet ikke kan hjelpe oss som har levd slik, jeg har selv vært på "rømmen" fra en eks å er det vel fortsatt litt. Jeg skulle virkelig ønske att samfunnet kunne plukket oss opp og hjulpet oss, men slik er det ikke, å det skal jo å sies att flere av kvinnene inkl meg selv er flinke til å skjule hva som foregår hjemme:( Desverre dekker vi over for dette monstret vi bor med. mange ganger.. Men det må det bli slutt på, er ingen grunn til å syntes synd om slike menn de er syke og trenger virkelig proffesjonell hjelp.

Heldigvis har dette med vold i hjemmet kommet mer frem i lyset i dag, og blir oftere snakket om, da er det kanskje lettere for kvinner å komme ut av mørke, å fortelle noen om hva som skjer bak lukkede dører.