Strå skrev:
Jeg anerkjenner at Palestinernes land ble okkupert og anektert av Israel da Israel ble etablert i et område palestinerne allerede bodde i. Etter det har Israel fortrengt palestinerne og i stor grad også okkupert mange boligere som faktisk var palestinsk eide. Hvem i helsikes trodde at å gi jødene et landområde som allerede var bebodd skulle gå bra og uten konflikter? Jeg anerkjenner også at områdene er tapt for palestinerne, og at de nå er utsatt for et folkemord.
Jeg syns vi skal ha folkeretten som et premiss her. Ellers blir det bare kaos i verden. Og Israel ble lovlig opprettet i følge folkeretten. Det er ikke mer "kunstig" tegnet opp enn flertallet av grenser og land i verden. Jeg hørte en statistikk som jeg ikke husker nå, over hvor mange av verdens grenser som er tegnet opp mer eller mindre arbitrært av enten Storbritannia eller Frankrike, og det er de fleste. Saudi-Arabia ble gitt som en privat eiendomsbesittelse til en mektig storfamilie fordi engelskmennene ble sjarmert av eksotisk magedans (noe karikert). Hvis vi skal kaste arbitrære grenser og begynne på nytt, så slutter det aldri. Ukraina, for begynne et sted. Nord-kalotten. Er ikke Ukraina
egentlig svensk, og hva er
egentlig Finland? Ja, og så kan vi jo ta for oss Afrika.
Palestina var ikke et land, palestinerne var ikke et "folk". Begrepet "palestiner" er et relativt nytt begrep, ingen kalte seg det. Det bodde FOLK i de palestinske områdene. Mange folkegrupper (hvis du skal forvirre en gammel bibeltroersk israelvenn som påstår at jødene alltid har hatt området for seg selv: Spør dem om alle de folkeslagene som israelittene konstant lå i krig med - i følge bibelen: Filisterne, kanaanittene, assyrerne og hva de nå heter alle sammen. Noen finnes fortsatt, noen er assimilert inn i de arabiske gruppene som er der i dag. Men hvis man har bibelen som fasit, så er det altså slett ikke tilfelle at det ikke var andre folk der.). Landområdene var eid av ulike mennesker, mange av rike arabiske jordeiere i andre land, og de som bodde der var ofte fattige jordarbeidere på disse. Mye av den sionistiske bevegelsen for hundre år siden handlet om å samle inn og spare opp penger til å kjøpe område for område av disse arabiske jordeierne, og så overta dem, i tillegg til å gå inn i ubebodde områder og kultivere dem med moderne metoder (og gjennom å ta vann fra Jordanelven og lage kanaler for å vanne nye områder, som ikke jordanerne er spesielt begeistret for, naturlig nok).
Området har vært et uløselig problem nesten bestandig, og prosjektet Israel ble umuliggjort fra start både av ekstreme sionister som ville ha alt sammen alene, og av ekstreme arabere som også ville ha alt alene. Begge grupper ekstremister tydde til vold helt fra starten av. Begge grupper ekstremister VAR i mindretall i egen befolkning, men har fått sette premissene gjennom voldsbruk likevel.
Ingenting av dette forsvarer en tøddel av det som skjer på Gaza nå. For ikke å snakke om det som skjer på Vestbredden, som helt vilt opprørende. 700 000 ulovlige bosettere bor der, og de river landsby for landsby, med støtte av hæren. Fyller sement i brønnene, river skolene.
Og det de gjør sør i Syria, som bidrar til å ytterligere destabilisere et vaklende nytt styre. Eller i Libanon. Og hvor pokker ellers de holder på.
Vi ser en bevegelse nå selv blant Israelvenner, som skjønner at dette er langt forbi det man selv med de aller mest sionistvennlige øyne kan kalle selvforsvar. Det er på et vis oppløftende, selv om det heller ikke gir noen løsning.
For hva skal dette ende med? Hvor skal folkene bo? Hvordan skal Israel kunne eksistere trygt i et område der ingen av nabolandene ønsker at det finnes en eneste jøde? Jeg fløy med Qatar airlines over Israel og de palestinske områdene i sommer. På kartet på skjermen foran meg, var ikke Israel tegnet inn, og ikke en eneste israelsk by. Det er ganske betegnenede.
