Mens så ble det meg, da, litt martyrsk, siden mannen hoster og nyser og er så forkjølet som bare en mann kan være.
Blown away. At det ville bli vakkert, skjønte jeg jo egentlig. Det er ingen som er så god på det visuelle som Det Norske. Men ah. Så vakkert. Surrealistisk var det i fullt monn, men det funket. Musikken var effektfull, tromonauten danset så du nesten skjønte tromsk, du også, og Rytmepolitiet var perfekte comic reliefs.
Nå kan dere jo nesten bare bli skuffet, da, i motsetning til meg, som hadde minusforventninger.
http://www.detnorsketeatret.no/framsyningar/rytmar-fra-verdsrommet/