Sjokkert! (Rasisme foran unger)

Line* skrev:

Og dette er ikke bare en uttalse/svar til bina som dere bare tilfeldigvis leser, det er meninga at dere andre også skal se det.

MegaMie skrev:

Jeg satt på kafè med en venninne i dag. På bordet ved siden av setter det seg ned en dame med to barn på rundt 8 og 12 år + bestemor. Damen begynner å klage med en gang de setter seg ned, det er helt umulig å unngå og høre hva hun sier. Etter hun har vært inne er hun misfornøyd med servicen fordi de var tomme for det hun ville spise. Hun begynner å etterligne aksenten til han som jobber der og kaller han (som er gresk eller italiensk) til slutt en sur svarting! 😱

Jeg ble helt satt ut. At hun kunne si noe slikt, også foran de to barna sine. Jeg gjentar lavt til min venninne hva hun sa og det hører hun selvfølgelig. Hun sier : ja det var det jeg sa ja! Jeg sier at jeg ikke kunne unngå å høre henne og at jeg reagerer på ordbruken hennes. Hun blir bare mer sinna og lurer på om vi ikke ha noe bedre å gjøre enn å lytte på henne.

Vi ble så satt ut at vi bare måtte gå derfra....

alfaCharlie skrev:

Tjah. Jeg synes det er skremmende at ikke den første tanken er at det er bra at rasistiske utsagn blir satt på plass. Samme hva slags situasjon det var, samme om det var et offentlig eller privat sted "sur svarting", eller i det minste "svarting" er et drittalt uttrykk som det bør reageres på.

Juste skrev:

Vet du, det eneste dere greier og bevise her er at dere mangler noen poeng i toppetasjen. Det og sammenligne at man står opp mot åpenlys rasisme med "kjerringpreik" viser bare at dere hører hjemme i et annet univers enn et jeg ønsker og høre hjemme i. Møkkakjerringer.

amo skrev:

Jeg synes ikke hvisking og tisking bak ryggen på andre gjester er noe særlig, faktisk synes jeg det er ganske feigt.
Det hadde vel vært bedre å konfrontere henne istedenfor.

MegaMie skrev:

Hadde jeg visst at diskusjonen skulle handle så mye om hvorvidt jeg reagerte riktig eller var en slarvekjerring hadde jeg utdypet det tidligere. Jeg tenkte faktisk ikke på at noen kunne si at det var feil av meg.

Line* skrev:

Men sånn ble det altså fra mitt ståsted.
Ikke særlig konstruktivt i bekjempelse av rasisme, slik du beskrev det.
Og tro det eller ei, jeg er FOR bekjempelse av nettopp rasisme.

alfaCharlie skrev:

Vel, så lenge det gjøres på din måte?

Line* skrev:

Neida.
Jeg må vel få lov å si hva jeg mener uten å bli beskyldt for å si at alle skal gjøre det på "min" måte?

alfaCharlie skrev:

Nå kverulerer du. Ikke det at det er noe galt i det. Poenget mitt er at svartingkommentarer bør reageres på, og om det så kun reageres på med sjokkert hvisking, er det bedre enn ingen reaksjon i det hele tatt. Kanskje barna som var til stede legger mer merke til at andre voksenpersoner blir sjokkert enn "enda noen gale mennesker som bjeffer og kjefter"?

Line* skrev:

Hvis du leser innleggene mine, ser du at jeg ikke kverulerer nå, aC.

alfaCharlie skrev:

Kjære vene, så drittlei jeg er av den "hvis du leser innleggene mine". Selvfølgelig leser jeg innleggene dine. Ellers hadde jeg ikke blitt provosert, og ikke giddet å svare.

Line* skrev:

Jeg skjønner det, da.
Men jeg mener at du kanskje leser de på en annen måte enn ment fra min side?
Jeg mener ikke å kverulere.

Vi kan rope hurra for bekjempele av rasisme i alle former, og banne over den eksisterende rasismen, i alle former, så mye vi gidder.

Men jeg mener altså det jeg gjør ang den situasjonen HI beskrev.

alfaCharlie skrev:

Du får bruke flere smileyer, så er det lettere å lese tonefallet.

Neida. Jeg registrerer at vi er veldig uenige i dette. Selv har jeg kjent sånn idiotisk ignorantrasisme på kroppen et par ganger, og kan bare tenke meg hvordan det er for de som får det daglig. Derfor, hipp hurra for alle som reagerer, samme hvordan de reagerer.

amo skrev:

Jeg synes ikke hvisking og tisking bak ryggen på andre gjester er noe særlig, faktisk synes jeg det er ganske feigt.
Det hadde vel vært bedre å konfrontere henne istedenfor.

" Hørte du hva den damen sa? Hun sa...... "

Føniks skrev:

Den hverdagsrasismen kjenner jeg igjen også, og i min barndom hadde jeg vært utrolig glad hvis en voksen dame hadde reagert som H.I gjorde de gangene noe kalte meg pakkis.