Er dette en ok ide? (konfirmant, bunad, arv)

Som født inn i en bunadsfamilie hadde jeg fortsatt en stor jentebunad ved konfirmasjonen. Min egen nye fikk jeg til lillesøsters konfirmasjon, da hun trengte bunad og jeg selv var ferdig utvokst. Den passer fortsatt.

Arve eller kjøpe? Jeg synes det er lurt at man får BUNADEN i 18-20-årsalderen når man er ferdig utvokst. Samtidig er det litt synd å dele på en bunad i familien, ettersom man gjerne bruker den til de samme anledningene.

Jeg er også født inn i en bunadsfamilie, men på en tid da bunader kunne fås med godt sømmon. Min mor broderte den, min tante monterte den, og ja, hun satte av så mye stoff i bredden og høyden at der er mye å gå på for å sy den ut, siden jeg jo var en spinkel fjortenåring da jeg fikk den.

Nå er jeg 31 og ferdig utvokst for lenge siden. Mamma har sydd ut bunaden min litt, men jeg har altså fortsatt myyyyye å gå på. Jeg har brukt den i dåpen til begge mine barn, med lagt inn rom for ammepupper og en mage som ikke er helt tilbake til slik den var, uten problem. Men tante sier at nå kommer stoffet fra husfliden med så lite å gå på i størrelser at det rett og slett er vanskelig å få noe særlig å legge ut på (jeg skjønner ikke, kan man ikke bare kjøpe en større størrelse men sy den mindre, tro? Krever vel litt kunnskap i forhold til hvor mye det skal tas inn, men en erfaren bunadssyerske kan denslags. Problemet er at de som kjøper stoffet på husfliden før de kommer til syersken får med seg stoffpakke i størrelse til konformanten...)

Jeg lurer derfor på hvordan det blir når mine barn blir store. Enda har de bare festdrakter, det finnes jentebunad, men ikke guttebunad i slekta. Lillejenta mi er så lita at hun har ikke noe som helst, men Knerten har fått sin andre festdrakt nå. Jeg klarer ikke helt å forsvare å kjøpe en barnebunad til ham enda i alle fall. Men jeg anser det som en selvfølge at min datter skal ha bunad til konfirmasjonen. Jeg skulle egentlig ønske min sønn ville ha også, men å få sydd en herrebunad til konformasjonen er jo ganske håpløst, den vokses jo fra på et år eller to.

Min bror fikk seg bunad nå til 30-årsdagen, ti år tidligere hadde nok størrelsesmessig gjort nytten, men til konfirmasjonen hadde det ikke vært mulig. Vi får se hva vi gjør i årene som kommer. Men jeg regner med at min datter skal ha bunad, og håper min sønn med tiden også vil, jeg jobber enda med hans far...

Vedlig bra plan - mye morsommere med en arvet bunad enn en ny! 🙂 Jeg "ønsket meg" bunad til konfirmasjonen (les: mamma mente jeg burde ha) og fikk sydd en ny. Min 10 måneder yngre kusine ville ikke ha til konfirmasjonen og arvet i steden vår mormor sin da hun ble voksen. Disse to bunadene er egentlig like, men jeg er litt misunnelig likevel... 😉 Dere kan jo kjøpe sølv til eller f.eks. et par skikkelig lekre bunadsstøvler som de selger nå.

tink skrev:

Som født inn i en bunadsfamilie hadde jeg fortsatt en stor jentebunad ved konfirmasjonen. Min egen nye fikk jeg til lillesøsters konfirmasjon, da hun trengte bunad og jeg selv var ferdig utvokst. Den passer fortsatt.

Arve eller kjøpe? Jeg synes det er lurt at man får BUNADEN i 18-20-årsalderen når man er ferdig utvokst. Samtidig er det litt synd å dele på en bunad i familien, ettersom man gjerne bruker den til de samme anledningene.

Akkurat slik holder jeg på å gjøre det. Storesøster fikk bunad som 9-åring, og planen er at bunaden skal "vokse" med henne slik at hun kan bruke den til konfirmasjonen og forhåpentligvis enda et par år. Og i disse dager holder min mor på å sy bunad til Neststørstesøster. Så får de heller få voksenbunad noe senere enn konfirmasjonsalder. De har forskjellige bunader, og jeg ser at det nok er lettere å la enkelte bunader "vokse" med barnet enn andre bunader.

Min mor sydde bunad til meg til konfirmasjonen. Hun lagde den litt vid og med godt søm-mon, og litt sid. Dette førte til at bunaden ikke satt spesielt godt på meg da jeg var yngre, men den passer derimot nå selv om jeg ikke har sydd den ut. Jeg vokste aldri mer i høyden så bunaden har alltid vært for sid.

Jeg burde ideelt sett ha fått arvet min mors bunad til konfirmasjonen, den hadde passet meg perfekt den gang, og så kunne jeg fått meg egen bunad senere. Hennes bunad har nesten ikke vært brukt etter min konfirmasjon, jeg har brukt den noen få ganger da jeg var betydelig slankere enn nå og hennes bunad satt mye penere på meg enn min egen. Min mors bunad kommer til å sitte som et skudd på Storesøster om et år eller to, tenker jeg, og hun kan sannsynligvis velge mellom sin egen barnebunad og min mors bunad når hun konfirmeres.

Dersom man syr en barnebunad selv trenger det ikke å komme på mer enn 4-5 tusen (dropper dyr skjorte/dyre løsninger, begrenser sølvet), dog er nok dette avhengig av hvilken bunad man velger. Hvis man har denne i mange år blir det ikke så dyrt pr. år.

Jeg har alltid vært av den sentimentale typen. Jeg ville blitt veldig glad for en arvet bunad sydd av min egen bestemor også da jeg stod til konfirmasjon.

Dog synes jeg ikke du skal være for sikker på at du kan få låne den så mye etter at den er gitt bort. Jeg har i hvert fall brukt min bunad svært jevnlig hele tiden fra jeg fikk den til den "ikke passet lenger". Tanken er at jeg skal sy den ut, men jeg har jo stadig planer om å gå ned i vekt.

Tanken er god syns jeg, men jeg er litt skeptisk til hvordan det vil løses i praksis den perioden dere begge skal bruke bunaden om hverandre.

For bunaden blir ikke brukt veldig ofte, og dere vil sikkert veldig ofte ha bruk for den i de samme anledningene. Og da er dere like langt, med en bunad for lite.

Her og blir bunaden brukt av ungjentene 17. mai forresten.

Personlig ville jeg nok latt den gå i arv til datteren din og kjøpt en ny selv som passet meg og kunne sys ut nok til at den vil passe i mange år fremover.

Jeg ville også latt datteren arve bunaden, men ikke med noen klausul om at du skal ha bruksrett. Arver hun den, er det hennes bunad som hun får bruke når hun vil.

Lhi-My skrev:

Jeg ville også latt datteren arve bunaden, men ikke med noen klausul om at du skal ha bruksrett. Arver hun den, er det hennes bunad som hun får bruke når hun vil.

Slik gjorde jeg det da min datter fikk overta min. Da ble den hennes, og jeg låner evnt kun hvis hun ikke vil ha den på selv.

Jeg arvet også min etter mamma, med sølv og det hele, og den var min til fri benyttelse fra den dagen jeg fikk den i hende.

Veldig god ide. Selv har jeg overlatt min bunad til min niese som skal konfirmeres i år. Den var delvis brodert av min mor og min tante som er død (og jeg har brodert litt på den selv og), og det er min tantes datter som skal sy den om. Jeg kommer aldri til å få den på meg igjen, og jeg synes det er en mye finere skjebne for bunaden min enn om den hadde blitt hengende i skapet. Og det blir jo også mye historie knyttet til den med alle disse mor/datter/søster/tante-hendene som har jobbet med den opp gjennom åra. Men hun får nytt sølv, slik at jeg kan beholde noe av det jeg fikk til konfirmasjonen selv. Jeg skal få meg ny bunad.

Min eldste fikk oldemoren sin bunad til konfirmasjonen, og hun er så stolt over den atte. Det er noe spesielt å arve en bunad, så vi er veldig glad for at hun arvet den. Og det er ikke fordi vi da sparte 40 000 kr, men fordi det er veldig hyggelig å se jenta i min bestemors bunad.

Sikkert lurt å høre om hun er enig.

MAmma maste på meg om at hun ville sy bunad til meg i alle år. Hun sydde sin da jeg var 12 år og ville gjerne at jeg også skulle ha, men det ville jeg aldeles ikke.
Da jeg fikk lillebror så sa hun at jeg skulle få bunaden når jeg var ferdig med å amme... hurra, lissom. Jeg var ikke spesielt interessert i å gå med den, men nå har jeg hatt den på hver 17.mai siden 2006 og jeg får masse skryt så det er vel greit nå, men det har tatt sine år å føle meg komfortabel med den.
Det hjelper jo på nettopp at den er arvet og er straks 30 år gammel og like fin.

Lhi-My skrev:

Jeg ville også latt datteren arve bunaden, men ikke med noen klausul om at du skal ha bruksrett. Arver hun den, er det hennes bunad som hun får bruke når hun vil.

Enig med Lhi-Mhy.
Jeg har forøvrig brukt min bunaden nesten hver eneste 17. mai siden jeg ble konfirmert.

Lhi-My skrev:

Jeg ville også latt datteren arve bunaden, men ikke med noen klausul om at du skal ha bruksrett. Arver hun den, er det hennes bunad som hun får bruke når hun vil.

Det var hennes forslag at vi kan dele på den, om det blir så hun skal ha den i konfirmasjonen, så vi får se. Akkurat den biten tar vi som det kommer. Jeg mistenker vel sterkt at jeg ikke får den på meg i så mange år fremover.

Tanken på at jeg kanskje kjøper meg en ny etterhvert er absolutt til stede. Må vurdere det når det blir aktuelt.

Å arve bunad må da være fantastisk. Jeg kommer fra en familie der foreldregenerasjonen brukte klærne til de raknet i sømmene, og da ble de klippet opp og sydd barneklær av, så det er skrekkelig lite arveklær å snakke om.