Er du travel eller stresset?

Jeg får ofte kommentarer som "nå må du stresse ned".. Og ja, jeg er nok til tider stresset, men samtidig så kjenner jeg at mye av det jeg styrer og steller med er utrolig hyggelig. F.eks. nå før jul har jeg endel julebord - og det er da hyggelig å gå i sosiale tilstelninger? Hyggelig å gå på revyer.. Og det kjenner jeg ikke på som stress, men joda, hverdagen er travel.

Jeg sitter i noen styrer og stell - men det er da ikke ubetinget noe som påfører meg stress? Så lenge det er lystbetont og man syntes ting er givende - så er det vel ikke stress? Men jeg merker jo at når det blir rolig rundt meg og jeg setter meg ned så er jeg sliten og hodepinen kommer snikende, men samtidig så ser jeg tilbake på mange hyggelige stunder og opplevelser.

Føler begrepet "stress" blir litt missbrukt. Det er da en vesentlig forskjell på stress og travelhet? Jeg har en ganske full timeplan, og det som gjør meg stressa er dårlig samvittighet over at jeg ikke rekker over alt og alle, som jeg så veldig gjerne skulle ha gjort. Og jeg blir nesten litt irritert når folk kaller meg "Tårnfrid", jeg har en full timeplan, jeg har mange baller i luften, men jeg er IKKE stressa, jeg er bare travel. *jooooda - enkelte perioder er stressende, men de periodene går jo alltid over*

Hvordan er det med deg? Er du stressa? Eller er du bare litt over middels travel?

Godt over middels travel, og tidvis stressa.

Det som stresser meg mest er når jeg lurer på om jeg rekker frem til SFO før det stenger... Sånne ting. Men ellers så takler jeg mye å gjøre fint.

Jeg får ofte kommentarer at "nå er du stressa Inagh," så utad tror jeg at jeg kan se stressa ut til tider. Innvendig har jeg full kontroll og ro som søren, så det må være et eller annet i måten jeg framstiller meg sjøl på. Og jepp, det skjer spesielt når jeg har det travelt.

Jeg er travel, og til tider svært stressa. Jeg liker å være travel, men det er en påtagelig forskjell på kosestress og "jeg-tror-jeg-dør-om-telefonen-ringer-en-gang-til"-stress.

Jeg er ikke særlig travel (og nå må dere bare le, dere som vet at jeg er en studerende alenemamma med to små - men jeg har ikke så mye utenom livet), men jeg er ofte stessa fordi jeg er så treig og sent ute. Som nå fx. Hvorfor la jeg meg ikke klokka 22 - eller 23 i det minste? Så nå blir jeg litt stressa over at jeg skal stå opp om 6 timer og må si høyt til meg selv at jeg må stå opp når klokka ringer og sånn. Likevel har jeg altså ikke lagt meg enda.

Jeg ser på alle julebordene jeg skal på før jul, og jeg hører mamma okke seg i telefonen "åhh - kjære deg, nå må du stresse ned" og jeg tenker "hvor stressa kan man bli over å sitte rundt ett bord å spise god mat og drikke god vin??"

Jeg blir også stressa når vi våkner 15 minutter før skolen starter! DET er stress og da blir det gjerne litt kjefting og smelling. Og jeg blir stressa når jeg sitter i en milevis kø og vet at jeg blir sittende der i MINST 1 time og møtet jeg skal på starter om 15 minutter.

Fløyel skrev:

Jeg ser på alle julebordene jeg skal på før jul, og jeg hører mamma okke seg i telefonen "åhh - kjære deg, nå må du stresse ned" og jeg tenker "hvor stressa kan man bli over å sitte rundt ett bord å spise god mat og drikke god vin??"

Jeg blir også stressa når vi våkner 15 minutter før skolen starter! DET er stress og da blir det gjerne litt kjefting og smelling. Og jeg blir stressa når jeg sitter i en milevis kø og vet at jeg blir sittende der i MINST 1 time og møtet jeg skal på starter om 15 minutter.

Åh, det er jo bare digg. "Beklager, jeg blir forsinket, trafikken nutildags altså, ja, håpløse veier for tiden!" og så skru opp stereoen.

:savner bilen:

Jeg sørger som regel for å ikke ha det travelt, - i hvert fall opplever jeg ikke selv at jeg har det travelt - og er ytterst sjelden stressa. En julebordsetting er noe som typisk nok ville stresse meg, rett og slett fordi jeg kjeder meg i slike situasjoner og blir fryktelig utålmodig. Samme med endel andre situasjoner som mange finner avslappende; ligge på stranda, bli massert, være hos frisør etc. Derfor velger jeg glatt bort både julebord, strandliv og alt det andre som jeg opplever som kjedelig. Og for meg er kjedelig = stress. Jeg gidder heller ikke ta telefonen hver gang den ringer. Sitter jeg og spiser eller holder på med noe morsomt lar jeg den bare ringe, samme hvis jeg bare ikke har lyst å snakke. Det er jeg som kontrollerer den, ikke omvendt.

Jeg er aldri mentalt sliten, og nyter godt av et jevnt energioverskudd. Sørger for å dekke de mest grunnleggende behovene på en ok måte; sover nok, spiser sunt, trener flere ganger i uka og er mye ute i frisk luft. Slapper av med fjellturer, lesing, strikking, fisking. Lar de lystbetonte aktivitetene være i flertall og er flink til å velge bort det som ikke interesserer og det som ikke er nødvendig.

Jeg kan nok se stresset ut, der jeg leverer i barnehagen litt for få minutter før toget går, men inni meg synes jeg ikke at det er stresssende, bare travelt. Skulle jeg ikke rekke toget så kan jeg jo bare vente (i bilen) på neste tog.

Jeg har også tenkt på forskjellen mellom travelt og stressende og tror at det kan se ganske likt ut, men ikke oppleves likt innvendig for den travle/stressede personen. Oftest føler jeg at jeg er travel og ganske avslappet inni, men noen ganger merker jeg at jeg blir sur om jeg får en melding eller telefon fordi da kommer det på toppen av alt annet og jeg blir stresset.

Veldig ofte travel. Veldig, veldig sjelden stressa. Det har jeg sluttet med.

Fløyel skrev:

Og jeg blir stressa når jeg sitter i en milevis kø og vet at jeg blir sittende der i MINST 1 time og møtet jeg skal på starter om 15 minutter.

Det stresser meg lite, for det er jo ikke noe jeg kan gjøre. Fyrer av gårde en sms, setter på radioen og lar tankene fly.

Jeg forbeholder meg retten til selv å definere når jeg er sliten og stressa, eller bare travel. Det er ofte ikke når folk tror.

Inagh skrev:

Jeg får ofte kommentarer at "nå er du stressa Inagh," så utad tror jeg at jeg kan se stressa ut til tider. Innvendig har jeg full kontroll og ro som søren, så det må være et eller annet i måten jeg framstiller meg sjøl på. Og jepp, det skjer spesielt når jeg har det travelt.

Dette beskriver meg, også. Jeg er nok generelt en litt urolig (sa noen hyper?) type, og det andre oppfatter som stress, er helt dagligdags for meg.

Jeg er travel hele tida. Jeg liker det. Jeg liker også perioder med det jeg kan kalle gladstress, typisk store deadlinerush der alt går lynfort og adrenalinet er så høyt at jeg virrer rundt min egen akse og snakker med tilnærmet Snipp og Snapp-stemme om jeg får dødtid. Men jeg blir avsindig effektiv og har veldig stor glede av det.

Negativt stress har jeg selvsagt også vært borti, men det er egentlig ganske sjelden, og kommer gjerne ikke egentlig av at jeg har mye å gjøre, men at arbeidsmengden blir kombinert med en eller annen følelsesmessig belastning.

Travel på jobb, sjelden på hjemmebane og så å si aldri stresset.

Snipp- og snappstemme, ja. Den kjenner jeg igjen!

Toffskij skrev:

Negativt stress har jeg selvsagt også vært borti, men det er egentlig ganske sjelden, og kommer gjerne ikke egentlig av at jeg har mye å gjøre, men at arbeidsmengden blir kombinert med en eller annen følelsesmessig belastning.

Ja, det er sånn stress jeg snakker om. Det viser ikke på samme måte som når man hiver seg rundt, er effektiv og har det gøy fordi det skjer så mye.

Det kjedelig når man får beskjed om å roe ned når man virrer rundt og koser seg. Også er det ingen som legger merke til det når man blir mutt og innesluttet.

Jeg liker å ha mye å gjøre, og blir generelt mer effektiv når jeg har det passe travelt. Stressa blir jeg når ting er utenfor min kontroll, når andre ikke gjør det de skal, når jeg må vente på ting som ikke kommer osv, og det har egentlig ikke så mye med aktivitetsnivå å gjøre. Mulig folk syns jeg stresser når jeg surrer rundt med mange baller i lufta og egentlig bare har det morsomt-travelt, men når jeg virkelig er stressa lukker jeg meg mer inne i meg selv, så da tror jeg ikke andre enn de helt nærmeste legger merke til det.

Nå f.eks. har vi premiere på et teaterstykke om mindre enn fire uker, samtidig som jeg sitter i en redaksjon som skal ha ut ei avis på samme tid. Dagen etter premieren starter jeg på jobb igjen, og uka før arrangerer FAU (som jeg sitter i) 10 ulike hobbykurs for skolens elever. Ja, det er litt opphopning av Ting som Skjer, det krever litt logistikktenking å få ting til å gå i hop, og enkelte ettermiddager oppleves jeg kanskje stresset, men alt er jo morsomt, jeg vet at det er tidsbegrenset, og det er jeg som har kontrollen. Sånn travel kan vi like.

(Jeg må legge til at et veldig høyt aktivitetsnivå og knapt med tid over veldig lang tid, kan sette seg i kroppen, selv om jeg ikke går rundt og føler meg direkte stresset... :btdt: )

Jeg er en person som stresser uten å ha det travelt egentlig. Jeg har vært litt stresset de siste dagene, og det bare fordi jeg har noe å gjøre hver kveld i to uker fremover. Det er ikke det at jeg skal gjøre ting jeg ikke liker, det er bare tanken på å ikke ha mye tid til hvile som skremmer meg litt. Men nå stresser jeg ekstremt lett, da.

Jeg får forresten et kick ut av adrenalinstress, og har egentlig bittelitt dårlig samvittighet over hvordan mitt indre fryder seg når noe går ad undas og må FIKSES! NÅ!