Sender syke barn i barnehagen (VG)

http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=156153

Fire av ti foreldre tar seg aldri fri på grunn av syke barn. Mange sender de febersyke barna sine i barnehagen mens de haster på vei til jobb.

Dagbladet har ringt til flere av barnehagene i de største byene i Norge, og resultatet er entydig. Over hele landet forteller de barnehageansatte om foreldre som lyver om barnas helse og gambler med sikkerheten for å slippe å være hjemme med ungene.

- Folk gir ungene febernedsettende piller og håper at det holder gjennom formiddagen, slik at de i hvert fall kan jobbe halve dagen. Mange bruker barnehagen som sykestue og oppbevaringsplass, sier Hanna Håkensen, leder i Lovisenbergløkka barnehage i Oslo.

Selv om mor og far har rett på ti sykedager hver, er 40 prosent av foreldrene aldri hjemme med ungene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Overraskende nok er det flere fedre enn mødre som tar seg fri når barna blir syke. Årsaken er trolig større muligheter blant menn for å ha fleksibel arbeidstid.

Mimi Bjerkestrand, leder i seksjon barnehage i Utdanningsforbundet, mener det er foreldrenes ansvar å ta seg av sine syke barn, og understreker at barnehagen ikke er et oppbevaringssted for syke barn.

Dette er trist.
Jeg har selv opplevd å få levert dagmammaunger som har kastet opp om natten, og har fortsatt å kaste opp hos meg. Noen ganger har de blitt levert slappe og febersyke. Foreldre sa da at hun var litt slapp men hadde ikke feber. 🙁

Sørgelig. Og en stor utfordring til landets arbeidsgivere om å slutte å uglese foreldre (først og fremst kvinner) som må være hjemme med syke barn. Jeg har selv overhørt kommentarer som: Sykt barn nå igjen? :Oppgitt stemme:

Claire skrev:

Sørgelig. Og en stor utfordring til landets arbeidsgivere om å slutte å uglese foreldre (først og fremst kvinner) som må være hjemme med syke barn. Jeg har selv overhørt kommentarer som: Sykt barn nå igjen? :Oppgitt stemme:

Ja, og dette med fleksibel arbeidstid er viktig.

Jeg har aldri sendt et sykt barn i barnehagen, men så har jeg også et barn som er usedvanlig friskt. Vi er langt fra å bruke opp sykt-barn-dagene våre.

Samtidig er vi privelegerte. Ikke bare har vi et friskt barn, vi har veldig fleksible jobber. Sambo jobber turnus, og hvis jeg MÅTTE på et møte selv om barnet var sykt, kunne han bare ha byttet vakt.

Jeg har vært student inntil lille var 3 år, og da kan man uten konsekvenser for andre enn seg selv være hjemme.

I forrige jobb jobbet jeg i en IA-bedrift som var svært fleksible og hvor rettigheter i forbindelse med egen og barns sykdom var helt klare og ikke noe man måtte gå noen runder på.

I nåværende jobb er jeg særdeles fleksible, og fordi jeg innimellom kan jobbe 40 timer på 3 dager, kan jeg uten skrupler flekse og ordne det til. I perioder vil det være umulig å flekse, men da har jeg arbeidsavtale med betalt barnevakt, dersom ikke sambo kan sykt-barn-dag. (Noe han kan i 95% av tilfellene)

Slik er det ikke alle som har det.

Hvis man er alenemor i en vikarjobb, der du kun får penger for antall timer du er på jobb? Eller hvis du er prosjektleder eller på annen måte ansvarlig for noe som KUN kan ordnes hvis du er der? Hvis sjefen har satt kniven på strupen, og sagt at jobben henger i en tynn tråd om du ikke kommer? Hvis jefen sier du har vært ALTFOR mye borte? Hvis du jobber provisjonsbasert og det å gå på jobben og fikse det siste salget betyr at du får betalt huslånet? Du er selvstendig næringsdrivende eller bonde og du MÅ jobbe? Kyr melker ikke seg selv, kanskje skal du grave noe og gravemaskinmannen kan bare den ene dagen og du har ventet i 3 mnd på å få ham dit?

Da skjønner jeg at man prøver å sende barnet i bhg. Ting er ikke svart-hvitt.

Men i prinsippet skal man selvsagt gi barn optimal omsorg, la dem være syke når de er syke og ta vare på dem når de er pjusk. Jeg tror bare ikke at det bare er vond vilje som ligger bak å sende dem litt sjabre i barnehagen, jeg tror det kan være tøffe krav fra arbeidsgiver/kolleger. Småbarnsforeldre (-mødre) møter mye dritt i ansettelsessituasjoner, og får i mange tilfeller veldig tydelige signaler på at barn ikke skal være en hindring. Hvis barn ER en hindring kan man i verste fall miste jobben, eller i bedre fall bli degradert, fratatt ansvar, osv.

Ja, jeg elsker Claire. :bekjenner:

Her ligger kjernen til hele problemet. Dette handler ikke om slemme foreldre. Dette handler om slemme og lite fleksible arbeidsgivere som stiller knallharde krav.

Jotakk, vi er midt oppi denne problematikken. Hele familien har våknet med omgangssyke i dag. Smittekilden er et barn som hadde spysyken hele søndagen og ble leveret hos dagmamma på mandag. Først på tirsdag fortalte moren til barnet om søndagens sykdom. Takk, skal du faen meg ha. Omgangssyke smitter i 48 timer etter siste utbrudd. Tror du resten av barna hos dagmammaen inkl. foreldre nå er syke? :retorisk:

Claire skrev:

Sørgelig. Og en stor utfordring til landets arbeidsgivere om å slutte å uglese foreldre (først og fremst kvinner) som må være hjemme med syke barn. Jeg har selv overhørt kommentarer som: Sykt barn nå igjen? :Oppgitt stemme:

Arbeidsgiverne kan være vanskelige ja. Men fedrene bør også stille opp. Vi er hjemme annenhver gang med syke barn. Vet at ikke alle gjør det.

Frost skrev:

Arbeidsgiverne kan være vanskelige ja. Men fedrene bør også stille opp. Vi er hjemme annenhver gang med syke barn. Vet at ikke alle gjør det.

Fedre må stille opp, ja. Fiskedask til dem som ikke gjør det!
Fiskedask også til mødre som tror de er de eneste som kan være sykepassere. Og en yttreligere knallhard fiskedask til sjefer som tror barn ikke er syke, og at det er foreldrenes skyld dersom de blir det.

Jevnt over er min erfaring som barnehageansatt at foreldrene er flink til å være hjemme med barna sine. Men klart vi har jo tilfeller der barna selv sier at de har spydd om natta.. . Men så vet man kanskje ikke helt hvor mye man skal tro på det og, men som regel er de litt uggen da.

Men jeg tror også det av og til kan være vanskelig å vurdere formen til barna.. om man skal holde de hjemme dag 2 eller ikke feks. Og det skjønner jeg godt. Så da er det en del foreldre som leverer barna - men som sier at vi må ringe OM de blir i dårlig form. For ofte kan de jo være kvikk på morgenen, og bli verre utover dagen.

Datteren vår er sjelden skikkelig syk. Hun har hatt feber 1 gang i sitt 18mnd liv. Men hun har vært hjemme noen ganger fra barnehagen likevel, pga nedsatt almenntilstand - etter vurdering fra oss. Men direkte sengeliggende har hun aldri vært.

Madam Mim skrev:

Fedre må stille opp, ja. Fiskedask til dem som ikke gjør det!
Fiskedask også til mødre som tror de er de eneste som kan være sykepassere. Og en yttreligere knallhard fiskedask til sjefer som tror barn ikke er syke, og at det er foreldrenes skyld dersom de blir det.

Ja til flere fiskedask!

Frost skrev:

Arbeidsgiverne kan være vanskelige ja. Men fedrene bør også stille opp. Vi er hjemme annenhver gang med syke barn. Vet at ikke alle gjør det.

Jeg sliter med dette siden vi er skilt. Jeg må ta alle dagene fordi pappaen ikke er interessert i å ta sin del av sykdom. Om ungene blir syke når det er pappadager så må jeg være hjemme, ellers sender han ungen i barnehagen.

Jeg er heldig, jeg har en super arbeidsgiver, hjemmekontor og stor forståelse for at små astmabarn er mye syke. Men kjenner og presset siden jeg alltid er den som er hjemme med syke unger, det hadde vært utrolig godt å kunne si til arbeidsgiver en gang innimellom: poden er syk, men pappa er hjemme.

Frost skrev:

Selv om mor og far har rett på ti sykedager hver, er 40 prosent av foreldrene aldri hjemme med ungene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Må bare kommentere statisikken. Slik den fremlegges i VG høres det ut som om noen barn blir sendt i barnehagen uasett a eller b. Jeg oppfatter tallene dithen at selv om 40% av foreldrene aldri er hjemme med sykt barn, betyr ikke det at ingen er hjemme med barna. Mannen min var arbeidsledig i ca 2 mnd (+ en oppsigelsestid på 3 mnd med veldig lite arbeid) og i den perioden var ikke jeg hjemme med barna i det hele tatt. (Og nå hører det med i historien at da han begynte i en timesbasert jobb tok jeg alt fraværet og fikk kommentar på det fra min arbeidsgiver. 😡 ) Jeg vil anta at i alle fall en del av den 40% skyldes at far aldri er hjemme med sykt barn fordi mor er i permisjon.

Kjipe arbeidsgivere er nok en del av problemet, ja. På samme måte som det at det nok ikke er helt uvanlig at mor tar ut sine sykedager først fordi det er så ”vanskelig” for far. Vi har hittil praktisert deling av dager evt. at vi deler dagen i to hvis begge har ting som man bør være til stede på/frister og det er mulig å få det til. Dessuten stiller moren min opp hvis det virkelig kniper. Men jeg har forståelse for at det ikke gjelder alle. Å sende barn som nettopp har hatt omgangssyke til dagmamma eller barnehage tror jeg nok bunner i litt uvitenhet også. Det er mange som dessverre ikke er klar over at det er smittsomt 48 timer etter man er blitt frisk.

him skrev:

Må bare kommentere statisikken. Slik den fremlegges i VG høres det ut som om noen barn blir sendt i barnehagen uasett a eller b. Jeg oppfatter tallene dithen at selv om 40% av foreldrene aldri er hjemme med sykt barn, betyr ikke det at ingen er hjemme med barna.

Det tenkte jeg også på. Vi bruker besteforeldre/tanter/onkler når vi kan, og turnustrikser når vi kan det. Det blir ikke registrert "sykt barn dag" da, men det betry jo ikke at barnet er alene hjemme eller syk i barnehagen. Tynn og overforenkla statistikk.

Og at fedrene stiller opp mer enn mødrene?, Det synes når de er hjemme, for de har ofte "vanlig" jobb. Mødre kan være i ny permisjon eller jobbe deltid, som faktisk er en kvinnegreie.

Madam Mim skrev:

Ja, jeg elsker Claire. :bekjenner:.

Jeg er enig i at fiskedasken bør gå til krevende arbeidsgivere og litt til sløve fedre og mødre som tror de er de eneste. Selv kjenner jeg ikke personlig til noen av alternativene - heldigvis.

Men jeg kjenner at det er vanskeligere for oss å være hjemme nå enn i fjor da jeg var student.

En del av jobben min kan jeg gjøre hjemme/på kveldstid, andre ting kan andre ta seg av i en kort periode. Sambo er lærer og føler et stort ansvar for at undervisninga skal gå i hop.

Jeg ser for meg at det ikke er bare kravstore arbeidsgivere men også solidaritet med kollegaer som allerede er har fullt opp med arbeid i omsorgsyrker som f.eks barnehager og pleie. Vi vet jo hvor vanskelig det kan være for enkelte barnehager å få satt inn vikar, og da ønsker man gjerne ikke la kollegaer i stikken på grunn av litt pjusk unge. Det faller delvis tilbake på arbeidsgiver, men like mye bedriftens/arbeidsplassens budjsett.

Fedrene er ikke så sløve som dere tror, det er flere fedre enn mødre som er hjemme med syke barn: http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2006-10-26-01.html

Madam Mim skrev:

Ja, jeg elsker Claire. :bekjenner:

Her ligger kjernen til hele problemet. Dette handler ikke om slemme foreldre. Dette handler om slemme og lite fleksible arbeidsgivere som stiller knallharde krav.

Elsker også Claire.


(Mye bedre å være elsket enn bare qoutet, ikke sant, Claire?)

Kasia skrev:

Elsker også Claire. )