Knut Hamsuns plass? Hamsunsgate? Er det ok?

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2074991.ece

Jeg vet ikke hva jeg synes. Det vil si, jeg tror kanskje jeg synes det er greit med en Hamsunplass. Han fikk jo tross alt nobelprisen i litteratur. Samtidig er det litt kleint, ettersom vi kjenner til hans nazisympatier. Hva synes du?

Jeg synes det er på tide at Hamsun får en gate/plass oppkalt etter seg. Hvorvidt det skal være St. Olavs plass spiller mindre rolle for meg. Jeg har selv vært reiseleder for utlendinger til Norge som undrer seg over at Hamsun er såpass skjult når de kommer til Norge.

Synes det er på høy tid at mannen får kred i form av gate/plass. Synes også at nazisympatiene virker sterkt overdrevet, fra en tid da det var betraktelig sårere enn i dag. Når til og med Tyskland er i ferd med å ta et skikkelig oppgjør med fortiden, så kan godt Norge gjøre det også. Knut Hamsuns plass er et skritt i riktig retning.

Jeg jobber i samme hus som lederen for det planlagte Hamsunsenteret på Hamarøy og har fulgt diskusjonen med interesse. Jeg synes absolutt det er på tide med en Hamsuns plass i Oslo.

Jeg synes det er greit.

Jeg synes det er på tide at han får en gate eller plass.
Går det an å skille mellom personen med nazisympatier og forfatteren Hamsun?

Jeg kjenner at jeg ikke bryr meg nevneverdig om Hamsun.

Jeg syns ikke vi trenger å oppkalle en plass etter en erklært nazist. Nobelprisvinner eller ikke.

Tja, jeg vet ikke jeg. Jeg hørte en gang et radioopptak med Hamsun, og hans nazisympatier var ikke til å ta feil av. Gateoppkalling hedrer mennesket som kalles opp, går det an å bare hedre kunstneren ved å kalle opp en av romanfigurene mon tro? Isak Sellanrås plass for eksempel.

Jeg syns det er litt problematisk tror jeg. :tenker fortsatt:

daffy skrev:

Tja, jeg vet ikke jeg. Jeg hørte en gang et radioopptak med Hamsun, og hans nazisympatier var ikke til å ta feil av. Gateoppkalling hedrer mennesket som kalles opp, går det an å bare hedre kunstneren ved å kalle opp en av romanfigurene mon tro? Isak Sellanrås plass for eksempel.

Ja, det har vel vært foreslått. Sjefen min fortalte at et liknende problem oppstod da de ville kalle opp en vei i Bærum etter Halvdan Koht, som heller ikke hadde holdt sin sti ren under krigen. Der ble løsningen som folk kunne enes om "Professor Kohts vei" - for å understreke at det var professorrollen som var bakgrunn for oppkallingen, ikke personen som helhet. Kanskje "Nobelprisvinner Hamsuns" plass kunne være noe? 🙂

Monsoon skrev:

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2074991.ece

Jeg vet ikke hva jeg synes. Det vil si, jeg tror kanskje jeg synes det er greit med en Hamsunplass. Han fikk jo tross alt nobelprisen i litteratur. Samtidig er det litt kleint, ettersom vi kjenner til hans nazisympatier. Hva synes du?

Jeg synes dette er helt uproblematisk, og begynner å bli smålei de som mener at nazisympatisører ikke fortjener å bli husket for noe annet enn sine feiltrinn.

En helt annen diskusjon for øvrig, men jeg synes det offentliges behandling av tyskerungene etter krigen er en skamplett som i forhold gjør Hamsuns handlinger til en ubetydelig parentes. Men det er nå engang slik at seierherrene skriver historien, og da dekkes egne feil over ved å overdrive betydningen av fiendens handlinger.

Det er på sin plass å kritisere Hamsun for hans standpunkter, men hvor mye vekt skal man tilegne sympatiene til en mann i Hamsuns tilstand? Han var nesten 81 år gammel da krigen startet, og ble også rammet av flere hjerneslag under krigen. Jeg synes vi skal vise storsinn og la forfatterskapet til en av Norges største forfattere telle mer enn en gammel manns politiske sympatier.

Nebbia skrev:

Jeg synes dette er helt uproblematisk, og begynner å bli smålei de som mener at nazisympatisører ikke fortjener å bli husket for noe annet enn sine feiltrinn.

Vel, jeg vil nok våge å påsta at Hamsun blir mest husket for sitt forfatterskap. Om man i tillegg skal gi ham en plass eller gate syns jeg er en annen sak. Jeg syns forslaget om å kalle opp etter en av romanfigurene er en bedre løsning.

Og som du sier selv, behandlingene av tyskerungene er en helt annen diskusjon, så jeg ser ikke hva det har å si i denne saken.

nolo skrev:

Jeg syns ikke vi trenger å oppkalle en plass etter en erklært nazist. Nobelprisvinner eller ikke.

Var han nå en erklært nazist?

Nebbia skrev:

Jeg synes dette er helt uproblematisk, og begynner å bli smålei de som mener at nazisympatisører ikke fortjener å bli husket for noe annet enn sine feiltrinn.

Jeg synes vi skal vise storsinn og la forfatterskapet til en av Norges største forfattere telle mer enn en gammel manns politiske sympatier.

Jeg synes det er et litt vanskelig spørsmål. På den ene siden fortjener en av våre aller største forfattere å merkes med sin egen plass, på den andre siden kan det være at tiden ikke er inne helt enda. Liker veldig godt ideen om å kalle opp en plass eller vei etter en av de fiktive romanfigurene.

Nebbia skrev:

Det er på sin plass å kritisere Hamsun for hans standpunkter, men hvor mye vekt skal man tilegne sympatiene til en mann i Hamsuns tilstand? Han var nesten 81 år gammel da krigen startet, og ble også rammet av flere hjerneslag under krigen. Jeg synes vi skal vise storsinn og la forfatterskapet til en av Norges største forfattere telle mer enn en gammel manns politiske sympatier.

Det er litt tilfeldig at det er Nebbia sitt sitat jeg bruker her, men jeg synes ikke nazisme skal unnskyldes med at det er gale/gamle/syke mennesker. Det er en ideologi som mange støttet. At tiden er annerledes nå enn for 60-90 år siden er jeg selvsagt glad for, og mange var nok preget av sin tid.

Hamsuns holdninger og handlinger under krigen skal ikke glemmes eller unnskyldes, men forfatterskapet fortjener å huskes og æres.

tink skrev:

Det er litt tilfeldig at det er Nebbia sitt sitat jeg bruker her, men jeg synes ikke nazisme skal unnskyldes med at det er gale/gamle/syke mennesker. Det er en ideologi som mange støttet. At tiden er annerledes nå enn for 60-90 år siden er jeg selvsagt glad for, og mange var nok preget av sin tid.

Reaksjonene på Hamsuns nazisympatier er i stor grad preget av symbolpolitikk. Først brukte nazistene ham for alt hva han var verdt, og etter krigen slo det tilbake på ham med like stor kraft. Begge deler blåst ut av sine proporsjoner på grunn av hans status som nobelprisvinner.

Hamsuns holdninger skal ikke unnskyldes, men 60 år etter krigen synes jeg man kan ta av seg de sort/hvite brillene og se på Hamsuns lefling med nazismen med et litt mer nyansert syn. Jeg synes Hamsuns alder i høyeste grad er en formildende omstendighet når man skal vurdere om han har gjort seg fortjent til å få en vei/plass oppkalt etter seg.

Så vidt jeg har forstått det var Hamsun nazist i god tid før krigen begynte, og beholdt den holdningen ihvertfall til krigen var slutt. Det var altså ikke bare en gammel manns rabling. Man merker det av og til i bøkene hans også, denne troen på overmennesker o.l. Nå er ikke jeg noen stor Hamsun-leser, men det var flere episoder i Markens grøde hvor jeg følte det passet å se teksten i forhold til tiden den var skrevet i.

Jeg ser ingen grunn til å hedre en nazist, men jeg kan være med på å hedre forfatteren. Da vil den beste måten være å oppkalle gater eller plasser etter romankarakterer. (F.eks. Sultplassen på Grünerløkka 🙂).

nolo skrev:

Jeg syns ikke vi trenger å oppkalle en plass etter en erklært nazist. Nobelprisvinner eller ikke.

glitterchick skrev:

Jeg syns det er litt problematisk tror jeg. :tenker fortsatt:

glitterchick skrev:

Jeg syns forslaget om å kalle opp etter en av romanfigurene er en bedre løsning.

Jeg er litt på linje med glitter og nolo i denne saken. Jeg så et diskusjonsprogram vedrørende dette for litt siden, hvor det kom tydelig fram at det er lettere for vår generasjon å si at dette er ok, sammenlignet med de som er en og to generasjoner eldre enn oss. Det lever fortsatt folk som er direkte preget av nazismen og krigen. Jeg synes ikke man behøver å strø salt i såret på folk.

Det er knapt noe land som var med i andre verdenskrig som slapp billigere unna krigshandlinger enn Norge. Allikevel var Norge et av landene med det mest omfattende rettsoppgjøret etter krigen, og det ser ikke ut til at mentaliteten fra den gang har endret seg stort.

Hamsun var nazist, ja, men han var også en forfatter. Jeg synes det er smålig at Hamsuns virke ikke kan æres ford han også var uttalt nazist. Å redusere Hamsun til primært å være en nazist, tolker jeg dithen at det ikke er rom for å differensiere mellom nazister. Å være nazisympatisør, som Hamsun var, innebærer helt klart rasistiske holdninger, men det innebærer ikke at han f.eks. støttet jødeutryddelsen eller krigshandlinger generelt. Jeg tror mye holdningen som nazisympatisørene reprensenterte lever videre den dag i dag, men nå pakket litt penere inn under merkelappen "innvandrersepsis".

Jeg er som vanlig enig med Glitter.

I Oslo Aften, eller hva nå avisen heter, leste jeg et forslag om å bruke figuren Papst i stedetfor, en jøde som Hamsun beskrev veldig flatterende. Da har man anerkjent Hamsuns forfatterskap, man har ikke hedret nazisympatisøren men forfatteren, og ikke minst, man har et genialt navn. Papst plass? Blir ikke bedre enn det.