Moia skrev:
I mannsdominert yrke opplever jeg også å ikke bli tatt "på alvor" før kunde har blitt kjent med meg. Tror det er en kjønnsgreie mer enn hvordan du kler deg. Har opplevd å ta med yngre, mannlig kollega som er under opplæring - hvorpå (selvfølgelig mannlig) ny kunde automatisk henvender seg til ham heller enn meg. Jeg trøster meg med at dette stort sett kun skjer med menn av den eldre garde - og at alt er i skjønneste orden så snart vi har fått utvekslet et par setninger. (Bortsett fra han ene kunden som faktisk ble nervøs av damer da - sjefen min satte nok spesifikt meg på den jobben for å erte kunden litt for den holdningen... Men selv denne kunden tødde opp etter hvert - selv om han aldri turte å ringe meg direkte

)
Jeg fikk nylig følgende beskjed (som var ment positivt fordi jeg var veldig frampå): "Du minner meg om meg selv for 10 år siden".
Et lite googlesøk viser at han som uttalte dette er 2 år yngre enn meg.
En annen sa: "Da jeg var på din alder syntes jeg også sånt var morsomt

" (han snakket da om å være lysten på å lære seg nye ting). Et googlesøk viser at fyren er 4 år yngre enn meg....
Her er det ikke menn av den eldre garde egentlig, men mer folk på min egen alder som over hodet ikke oppfatter at jeg er på deres alder. Selv om de vet det, må jeg også tidvis irettesette dem og minne dem på at jeg er en gæmlis som dem selv (dette gjelder feks sjefen min). En del antar også at det meste er for vanskelig for meg....Selv om jeg ofte kan mer enn dem. Det er til å overse en, to, tre, fire, fem ganger. Så blir man bare lei.
Det har nok litt med at jeg er feil kjønn i forhold til bransjen, men jeg tror ikke det hjelper at jeg også er en personlighet som er ganske sprudlende, spontan og utadvendt (har jeg fått høre) og dette kan nok også gjøre at en del syntes jeg virker litt barnsligere enn mine snart 35 år. Og det stemmer nok.....:barnslig: