Kortversjonen: vi er veldig lykkelige.
Blobben er så langt ei tilfreds, blid og rolig jente som bare gir lyd fra seg når hun har et konkret behov. Hun var ganske tynn da hun ble født og hadde i følge legen trolig begynt å tape vekt i magen. Det er sansynligvis grunnen til at hun er en skikkelig storspiser: Hun spiser hver time og vel så det, når hun er våken, og når hun er mett så sover hun nesten hele tiden. Hvis hun ellers gir lyd fra seg, er det fordi hun har fylt bleia, har luft i magen eller ønsker litt ekstra kos. Alt sammen ting det er mulig å bøte på, og derfor lager hun generelt veldig lite ubehagelig lyd. (Vi bestilte samme versjon som vi hadde sist: den lydløse billig-modellen. Jeg har aldri skjønt hvorfor så mange insisterer på luksusutgaven med surround sound, når den lydløse utgaven er billigere og minst like bra, men noen vil være snobber, og dem om det.)
Jeg er totalt og fullstendig forelsket i henne og bruker et hvert lite klynk som påskudd til å plukke henne opp og ha henne på fanget. Hun trives åpenbart veldig godt med å sove på skuldra til pappaen eller meg, og vi storkoser oss med å dulle med henne begge to.
Frøkna trives tilsynelatende veldig godt med tilværelsen som storesøster. Hun stryker på lillesøster i ett sett og vil gjerne ha henne på fanget så ofte som mulig. Hun er åpenbart stolt av lillesøsteren sin, som hun hevder er den søteste i verden, og så langt har vi ikke sett noen tegn til sjalusi fra hennes kant. Det hjelper trolig en del at formen min er utrolig mye bedre nå enn den har vært på flere måneder: nå kan jeg ligge i sengen til Frøkna om kvelden og ta ansvaret for kveldsstellet hennes igjen, jeg kan leke med henne på gulvet igjen, og jeg orker generelt mye mer sammen med henne enn jeg har gjort siden i sommer. For Frøkna føles det trolig derfor som hun har fått tilbake mammaen sin nå og ikke som hun har tapt henne til babyen.
Vi hadde en skikkelig stortest av Frøkna som storesøster første natten (høyst uplanlagt): Blobben fikk mageknip i 3-tiden på natten og skrek høyt i en kort periode, noe som førte til at Frøkna våknet. Det har alltid vært Frøknas privilegium å få sove i vår seng resten av natten når hun våkner om natten, men denne natten hadde Blobben tatt hennes plass (det var kul umulig å få Blobben til å sove i egen seng første natten, så hun lå mellom oss). Jeg hadde svartere enn svart samvittighet da jeg måtte avvise Frøkna første natten lillesøster var hjemme, og vi snakket en stund om hvorfor Blobben fikk ligge mellom oss den natten og at det ikke gikk an at de lå i sengen vår begge to. (Frøkna turner mye mens hun sover.) Hun fikk tilbud om at pappa kunne sove i hennes seng resten av natten, sammen med henne, og selv om hun åpenbart ble skuffet, godtok hun det. Hun var rett og slett supergrei, den store, flinke jenta mi.
Selv er jeg i kjempeform etter fødselen: bekkenløsningen er borte, slitenheten, som har vært helt ekstrem i graviditeten, er erstattet av masse energi og tiltakslyst, og jeg har det rett og slett bare utrolig fint hjemme og slapper av med Blobben på dagtid og koser meg med Frøkna på kveldstid.
Med andre ord: vi har det veldig bra. 🙂
Så koselig! Gratulerer til hele Teofeliafamilien med den lille!
.
