Kasia skrev:Min erfaring er at det er i den alderen venner blir veldig viktige. Viktigere enn mamma og alt mulig.Min datter og de fleste vennene sluttet på sfo i løpet av 3. klasse og lekte hjemme hos hverandre om ettermiddagen i stedet.
Jeg begynner å innse dette og det er så vedmodig. 🙁 Jeg er jo så glad for at hun har mange venner og siden hun er enebarn har jeg lagt ned vedlig mye arbeid i at det skulle bli nettopp slik men alikevel, føles rart når de blir så store og de foretrekker venners selskap slik i det daglige ...
Mon tro om jeg ikke på et tidspunkt om ikke så altforlenge må vurdere å få meg et liv igjen utenom jobb og barn?