Småpenger, unger, betaling og media

Nylig var det en artikkel om en lekebutikkansatt og en jente som ikke fikk kjøpe en dukke med småpenger. Greit nok. Det var dårlige greier, og selv om jeg mente foreldrene her i utgangspunktet burde sørget for å veksle først av hensyn både til andre kunder og betjening, så burde den ansatte oppført seg ordentlig når de nå sto der.

Men så i dag kommer denne saken: Jente fikk ikke kjøpe trampoline med småpenger.

Og igjen kommer foreldrene drassende med barn og sparepenger, og har lovet gull og grønne skoger til ungene på forhånd, og så blir det trøbbel når dette gjerne tar veldig lang tid å fikse.

Er det egentlig god oppførsel å komme med et lass mynter, samme hva du skal kjøpe? En ting er hva som er godkjent betalingsmiddel, men er det ok? Er det høflig?

Vi har også kjøpt småting for ungenes mynter, men jeg prøver egentlig at de har vekslet et sted før de skal kjøpe større ting. Fordi det tar så lang tid å telle opp, og det er litt kjedelig å pålegge andre dette. Jeg kunne pålagt dem det og kunne vært i min rett til å gjøre det, men ønsker ikke å skape kø og ekstrajobb. Så dette signaliserer jeg videre. Realistisk bilde av verden. Det er mer effektivt å ordne det på forhånd.

Men hva tenker dere? Er disse artiklene viktige nyheter, eller viser de egentlig bare foreldre som ikke ser lengre enn seg selv og sine?

BETALINGSMIDDEL

• Sentralbanklovens paragraf 14, Tvungent betalingsmiddel: Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge.
• Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet.

Kilde: Lovdata.no

Det sier alt.

Det står for øvrig i artikkelen om trampolinen at pengene var telt opp på forhånd, så jeg ser virkelig ikke problemet. At butikkansatte synes det er kjipt å forholde seg til mynt (jeg ser ofte at særlig unge butikkansatte blir litt oppgitt om jeg betaler med kontanter. De er tydeligvis ikke vant til å forholde seg til det), får de bare leve med.

Mynt er gangbar valuta i Norge. Ja, det tar tid å telle, men noen kunder er raskere å betjene enn andre. Sånn er det bare.


Jeg jobbet i bank den sommeren da 10-øringen skulle avvikles som gangbar mynt. Siden det var flere år siden den hadde gått ut av produksjon virket ikke mynttellemaskinen på 10-øringene lenger, så vi måtte telle for hånd. En kunde kom inn med godt over 400 kroner i 10-øringer. Det tok tid.

Det er bare sånn det er. Man kan betale med mynt dersom man ønsker det. Inntil 25 stk av hver sort. Dvs 750,- i dette tilfellet.

Her var det ikke bare mynter det var snakk, det var seddler også. Den butikkansattes oppførsel er for meg hårreisende. Ikke bare nekter hun å ta i mot penger én gang, men hun oppsøker de igjen, etter at de har vekslet, og sier de ikke er interessert i småpengene dems.

Ang. dukken så føyer den historien seg fint inn i rekken av negative ting jeg har hørt og opplevd om akkurat den butikken, og jeg syns nå det må være greit å være såpass positivt innstilt til betalende kunder at man gidder å ta imot penger selv om det er mynt.

Jeg har jobbet i butikk selv i mange år, og jeg tror jeg hadde mistet jobben om det der hadde skjedd i den butikken jeg jobbet. Service ble ansett for å komme aller, aller først og jeg merker det jo selv også, at får jeg god service så kan butikken tjene gode penger på meg. Hva som er høflig eller frekt gjort av kunden bør egentlig være underordnet. Særlig når det fra før er tungt å drive fysiske butikker i småbyene.

I sånne sparebøsser kan det vel fort være mer enn 25 kronestykker?

Uansett, jeg synes i grunnen butikker skal ta imot mynter som betalingsmiddel. De gir jo igjen de vekslepengene som passer dem også selv om det er en neve kronestykker. Forholde seg til loven er en fin ting og så er det greit med en svær plakat slik det er i kasser som kun tar kort slik at man slipper å stå i kø uten å få betalt.

Jeg syns unger kan få betale med småpenger. Mine unger får farfars kronestykker en gang i året, og da har han telt dem opp sånn at det ligger hundre i en pose. Så lenge bankene tar grusomme gebyrer for å veksle ungenes sparepenger, så syns jeg det er helt legitimt at ungene kan bruke dem på lekebutikken eller hvor de nå er. Har aldri opplevd protester på det heller, men jeg er veldig hjelpsom med telling. Jeg teller opp ti kronestykker, og så lager jeg identiske hauger. På den måten holder det at den som står i kassen teller det første tårnet, og så er det bare å sammenligne høyden på tårnene.

Jeg synes butikker som ikke vil ta imot mynter fra små barn (eldre, utviklingshemmede eller hvem som helst andre som vil betale med mynter) er kjipe. Akkurat som jeg synes at butikker som ikke tar i mot kredittkort på grunn av avgiftene de må betale for hver transaksjon også er kjipe.

Mynter er gangbar valuta, og er et så lite problem at det burde en butikk kunne håndtere. Særlig en stor kjedebutikk. Tipper at det vil bli et stort problem for butikken dersom de godtar denne typen betaling, de aller fleste vil likevel betale med kort.

Jeg gremmes over måten kundene ble behandlet på i disse to sakene, spesielt trampolinesaken der de ble ropt til i sinne og jentungen ble redd. Jeg skjønner ikke at ansatte i serviceyrker i det hele tatt tør å oppføre seg slik og jeg synes det er bra at det havner i avisene.

Katta skrev:

I sånne sparebøsser kan det vel fort være mer enn 25 kronestykker?

Uansett, jeg synes i grunnen butikker skal ta imot mynter som betalingsmiddel. De gir jo igjen de vekslepengene som passer dem også selv om det er en neve kronestykker. Forholde seg til loven er en fin ting og så er det greit med en svær plakat slik det er i kasser som kun tar kort slik at man slipper å stå i kø uten å få betalt.

I denne saken sto det at det kun var 20 og 10ere.

Snuppa skrev:

I denne saken sto det at det kun var 20 og 10ere.

I såfall bør de ta seg både to og tre boller.

Jeg er enig i at de butikkansatte ikke oppførte seg ordentlig. Ingen tvil om det. Helt på bærtur i begge sakene.

Men jeg synes vel egentlig ikke foreldrene burde satt ungene i en sånn situasjon i utgangspunktet. Det er vel det jeg stusser på.

Jeg vet ikke om det er fordi jeg som person ikke vil være til bry, eller kanskje jeg bare ikke ønsker at noen skal anse mine unger som irriterende. Eller jeg ser for meg selv stående i kø og vente. Det kan være mange ting egentlig.
Men jeg fikk en veldig sånn 'tidstypisk' følelse, der man kun skal plassere skyld et sted. Men hva med hva som er normal omgangsform i samfunnet? Foreldrenes rolle?


Jeg forstår at mange svarer at det burde være helt greit, sakene tatt i betraktning. Her ble de møtt av drittsekker. Men se bort fra det. Utelat de som jobber der. Hva hadde dere gjort det selv i forhold til en trampoline? Hadde dere troppet opp med f.eks. 3000 i mynter?

Jeg synes det burde være åpenbart at både kunder og ansatte har et ansvar for hva de krever og hvordan de oppfører seg. Jeg er helt enig i at man ikke bør komme med 3000 kroner i småpenger, men når en kunde - særlig et barn - likevel gjør det, må jo butikken greie å håndtere saken på en hyggelig måte. Selv om de ikke kan eller vil ta mot alle myntene, går det an å forklare det vennlig, og kanskje foreslå en mulig løsning. Dessuten synes jeg man kan strekke seg litt ekstra for et barn - og så kanskje heller henge opp en plakat for å informere senere kunder om at de egentlig ikke tar mot mer enn 25 av hver mynt, for eksempel.

Det blir jo litt som å be om å få ta ut penger i butikken. Man må være litt smidig. Har de ikke hundrelapper kan det være man må ta ut 200 istedenfor. Og av og til har de ikke penger å gi ut, det er kjipt, men sånn er det bare. Det samme må gjelde mynter, hvis det rett og slett er så mye at det blir overload og vanskelig å håndtere synes jeg de må kunne si fra på en hyggelig måte og med forslag til løsning. ("Kunne dere gå ned dit og veksle og komme tilbake igjen"?) Foreldre som synes det er over grensa synes jeg er i overkant lite smidige, sånt bør man lære unger å takle. Opplevelsen av å betale med egne penger blir ikke mindre av å veksle dem først, det kommer an på hva foreldrene sier.

Men å ikke ta imot mynter nærmest bare fordi og med en dårlig tone er ikke bra. Da er det butikken som bør gjøre noe med sin smidighet og omgangstone.

Jeg blir jo ellers alltid litt mer skeptisk til vurderingsevnen og nøytraliteten til folk som går til avisen og flagger saken med digre bilder av de små barna sine. Ikke at de trenger å være sytepaver eller bråkmakere av den grunn, men det svekker saken deres, i mine øyne.

Dronningen skrev:

Jeg er enig i at de butikkansatte ikke oppførte seg ordentlig. Ingen tvil om det. Helt på bærtur i begge sakene.

Men jeg synes vel egentlig ikke foreldrene burde satt ungene i en sånn situasjon i utgangspunktet. Det er vel det jeg stusser på.

Jeg vet ikke om det er fordi jeg som person ikke vil være til bry, eller kanskje jeg bare ikke ønsker at noen skal anse mine unger som irriterende. Eller jeg ser for meg selv stående i kø og vente. Det kan være mange ting egentlig.
Men jeg fikk en veldig sånn 'tidstypisk' følelse, der man kun skal plassere skyld et sted. Men hva med hva som er normal omgangsform i samfunnet? Foreldrenes rolle?


Jeg forstår at mange svarer at det burde være helt greit, sakene tatt i betraktning. Her ble de møtt av drittsekker. Men se bort fra det. Utelat de som jobber der. Hva hadde dere gjort det selv i forhold til en trampoline? Hadde dere troppet opp med f.eks. 3000 i mynter?

Du plasserer jo også skyld; hos foreldrene.

Jeg tror virkelig ikke det er et utbredt problem at folk kommer med 3000,- i uopptelt småmynt, butikker harn jo faktisk svært sjelden veksleplenger fordi folk betaler med sedler. Jeg syns det er smålig å ikke ville ta i mot sparepengene fra et barn, bare fordi det er kjipt å telle opp. Om det tar lang tid og det er kø får man si at man må avvikle køen først, for eksempel.

Jeg kan se problemet fra butikkens ståsted, men når det kommer et lite barn som har spart opp penger, så synes jeg de kan ta seg bryet med å telle opp og ta i mot mynter. Virkelig.

Samtidig så vet jeg at jeg personlig ville tatt mitt barn med i banken først, og vekslet inn myntene i sedler. Jeg hadde nok ikke vurdert det som en mulighet å ta så mye småmynt med på en butikk.

Ser plantasjen har tatt saken til seg, og jenta har fått et plaster på såret fra dem. Helt på sin plass.

Jeg hadde ikke vekslet inn på forhånd. I begge tilfellene var det så vidt jeg kan se ikke sååå mye mynt.

Banker er åpne på ugunstige tidspunkt, og det koster uforholdsmessig mye for privatpersoner å veksle mynt til seddel.

Tallulah skrev:

Banker er åpne på ugunstige tidspunkt, og det koster uforholdsmessig mye for privatpersoner å veksle mynt til seddel.

Godt poeng. Jeg må ta fri fra jobb for å rekke bankens åpningstid. Ganske uaktuelt.

Jeg sto i kø bak ei jente som skulle kjøpe ipad med sparepengene sine. Det tok tid ja. Men jeg hadde jo forståelse for det og hadde aldri latt min utålmodighet gå utover et barn på 7-8 år.

Storesøster her kjøpte seg pc for sparepengene sine. Da dro vi innom en sånn vekslingsmaskin først og satt inn pengene på min konto. Og så betalte jeg med kortet mitt.