Julegavesosiologi

Brutus_ skrev:

Det er vel mer hoderystning over at man overhodet fremdeles får gaver og undring over motivet når det som er inni betyr niks og nada.

Nei.

Ying skrev:

Tja. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Vi har fått dokost, badetøfler fra Nille og i år fikk vi jammen en oppvaskkost og oppvaskduker. Jeg kan ikke se at noen kan kategorisere det som fine gaver. I grunnen så synes jeg det er bedre at barna får gaver enn oss voksne.

Jeg fikk en hel stabel med oppvaskhåndklær fra min mor til jul i år; hun hadde sett seg lei på mine gamle og hullete, men veldig gode håndklær, som jeg har nektet å kvitte meg med, fordi de er de eneste jeg har som virkelig suger til seg vann. Så nå hadde hun kjøpt åtte nye, av skikkelig god kvalitet, med et tydelig hint om å kaste de gamle. Jeg syntes det var en morsom og flott gave, jeg.

Oppvaskhåndklær er helt greit for meg også.

Teofelia skrev:

Jeg fikk en hel stabel med oppvaskhåndklær fra min mor til jul i år; hun hadde sett seg lei på mine gamle og hullete, men veldig gode håndklær, som jeg har nektet å kvitte meg med, fordi de er de eneste jeg har som virkelig suger til seg vann. Så nå hadde hun kjøpt åtte nye, av skikkelig god kvalitet, med et tydelig hint om å kaste de gamle. Jeg syntes det var en morsom og flott gave, jeg.

Ja, det er et eksempel på blinktreff.

Zoë skrev:

Voksne som sutrer over gaver har jeg eller ingen tålmodighet med. What's wrong with people??

Jeg er så heldig at de få voksne jeg gaveveksler med er både oppegående, hyggelige og høflige - og gaveutvekslingen er som en følge av dette en 100% hyggelig affære.

I don't know what's wrong with me, men i år sutrer jeg over gavene. Jeg sutrer over at jeg bruker masse tid og energi på å finne ut hva folk ønsker seg, jeg spør etter ønskelister og trasker fra butikk til butikk for å oppfylle ønsker, mens andre kjøper noe for å kjøpe og som "kan byttes om det ikke faller i smak" og som legger null energi i gavene.
Jeg sutrer over late foreldre/besteforeldre som gir penger til jul for "vi vet ikke hva vi skal kjøpe" når både vi og ungene har lange ønskeliste over ting vi ønsker oss, men ingen spør etter ønskelister. Eller "Dere har jo alt" når vi mangler panner, sengetøy, blender, eggekoker, dørmatte, steketermometer, deler av et serviset vi samler på og ellers mye i enhver prisklasse.
Jeg sutrer når jeg peker på ting/viser bilder av ting/beskriver i minste detalj og kjøperen likevel ikke kjøper noe av det en ønsker seg, men noe annet og etterpå kommer med teite unnskyldninger for hvorfor personen ikke har kjøpt noe av det h*n vet at stod på ønskelisten.

Lille Foo skrev:

Når gaven jeg får er en tydelig skivebom, da er det på tide å slutte med gave-bytting. En tydelig indikasjon at vi heller bør prioritere å tilbringe tid sammen.

Vi er der og vi har bestemt oss for at dette var siste året vi kjøper gaver til forskjellige familiemedlemmer. (Uten at vi dermed har tenkt å bruke mer tid sammen med vedkommende.)
Meg og mannen har også bestemt oss for å droppe julegaver til hverandre, fordi vi tenker på veldig forskjellig måte og fordi det derfor ofte blir bomkjøp, bytting og tilgodelapper som blir brukt til helt andre ting enn det formålet egentlig var.

Dette ble langt, men temaet traff meg på den rette dagen. Jeg skal aldri mer bruke så mye tid og penger på julegaver som det jeg har gjort i år, det har jeg i alle fall lært etter denne julen.

007, jeg er en sånn som får gavepanikk og har ordentlig, utrolig lyst til å finne akkurat den riktige, perfekte gaven stappfull av omtanke og kjærlighet og jeg_vet_ikke_hva, og så slår prestasjonsangsten inn så det griner, og så ender jeg med badesalt og en sløv ostehøvel, lissom. Jeg aner ikke hva som skjer, men det er sånn hele tiden. Bortsett fra når jeg finner til ungene, da.

007 skrev:

Dette ble langt, men temaet traff meg på den rette dagen. Jeg skal aldri mer bruke så mye tid og penger på julegaver som det jeg har gjort i år, det har jeg i alle fall lært etter denne julen.

Det er virkelig trist om man legger mye tid og krefter inn i å finne gode gaver, og så oppdager at dette ikke blir gjengjeldt. Men det er kanskje en del av det å bli voksen?

Hos oss har vi kuttet antall mennesker vi gir julegaver til, til et minimum. Jeg er mye mer opptatt av å gi gaver og oppmerksomhet i andre sammenhenger. Slike un-birthday-gaver syns jeg er mye mye bedre både å gi og å få. Da vet man at det ligger noe ekstra bak, tenker jeg.

I en ideell verden skulle det jo vært sånn at alle bare kjøpte gaver til folk de var nær og i synk med, sånn at det ble riktig hver gang. Og at man bare kjøpte når man visste at man hadde funnet noe mottaker ville sette ordentlig pris på.

Det er veldig Imagine, tror jeg nok.

Maverick skrev:

007, jeg er en sånn som får gavepanikk og har ordentlig, utrolig lyst til å finne akkurat den riktige, perfekte gaven stappfull av omtanke og kjærlighet og jeg_vet_ikke_hva, og så slår prestasjonsangsten inn så det griner, og så ender jeg med badesalt og en sløv ostehøvel, lissom. Jeg aner ikke hva som skjer, men det er sånn hele tiden. Bortsett fra når jeg finner til ungene, da.

Jeg er også sånn som vil finne akkurat den rette gaven, og derfor bruker jeg veldig mye tid på gaver. I år ønsket søsteren min seg et smykke, de var tom i butikken og jeg ringte rundt til butikker i hele landet og fikk napp i en butikk i Kongsberg. Men det tar tid, og det koster krefter og energi og derfor blir jeg litt oppgitt når jeg får en pyntekoffert igjen, "fordi den var kul." I alle fall når vi ønsket oss kule gangknagger på samme butikk.

Jeg elsker unbirthday presents.

Benzo skrev:

Det er vel ikke mange som med viten og vilje kjøper en gave som mottakeren finner meningsløs, men det er nok ikke alltid giver og mottaker har lik oppfatning av hva som er en fin gave.

Du har ikke møtt mine brødre. Der er det sport i å finne den mest harry, håpløse og jævlige gaven til hverandre. Problemet er ofte at de har en litt ulik smak, så det som er grusomt for den ene er pent for den andre. De er imidlertid enige om at boka om skjønnhetstips for menn av Jan Thomas var og lydboka "Trist som faen" var akkurat det.
Men det hele er gjort med humor og kjærlighet søsken i mellom.

Lille meg skrev:

Det er virkelig trist om man legger mye tid og krefter inn i å finne gode gaver, og så oppdager at dette ikke blir gjengjeldt. Men det er kanskje en del av det å bli voksen?

Ja, jeg er sikkert barnslig og umoden, men jeg ser virkelig ikke vitsen med å kjøpe bare for å kjøpe. Da kunne man heller ha gitt pengene til Leger Uten Grenser, Kirkens Nødhjelp eller whatever.

007 skrev:

Jeg er også sånn som vil finne akkurat den rette gaven, og derfor bruker jeg veldig mye tid på gaver. I år ønsket søsteren min seg et smykke, de var tom i butikken og jeg ringte rundt til butikker i hele landet og fikk napp i en butikk i Kongsberg. Men det tar tid, og det koster krefter og energi og derfor blir jeg litt oppgitt når jeg får en pyntekoffert igjen, "fordi den var kul." I alle fall når vi ønsket oss kule gangknagger på samme butikk.

Men vil du egentlig bare "bestille" gavene da? Skrive ønskeliste og få akkurat det? Jeg syns egentlig litt av moroa er borte da.

007 skrev:

Jeg er også sånn som vil finne akkurat den rette gaven, og derfor bruker jeg veldig mye tid på gaver. I år ønsket søsteren min seg et smykke, de var tom i butikken og jeg ringte rundt til butikker i hele landet og fikk napp i en butikk i Kongsberg. Men det tar tid, og det koster krefter og energi og derfor blir jeg litt oppgitt når jeg får en pyntekoffert igjen, "fordi den var kul." I alle fall når vi ønsket oss kule gangknagger på samme butikk.

Altså, jeg skjønner jo hvorfor du blir lei deg, du har jobbet masse og vist masse omtanke, og føler ikke at det blir gjengjeldt, det er sårt i enhver situasjon, ikke bare julegavebonanzahelvetet.

Det er mer den idéen i jula om at perfekte partnere kjøper perfekte gaver og det skal være nyttig og god kvalitet og vakkert og huff, man kan jo risikere å få noe man ikke liker? Og så må man bytte! Ih!

(Det siste avsnittet refererte ikke til deg, agenten. Det refererer til den holdningen jeg får fnatt av. Når det er en opplagt skjevfordeling av omtanke blir det faktisk noe annet, det er jeg med på.)

Jeg fikk roser av kjæresten til jul. Han fikk nada. Ingen av oss fikser julegaver. Perfect match.

Edit: Herlighet, jeg vasket jo leiligheten hans! Det er nisse-Mavericken sin, det.

007 skrev:

Ja, jeg er sikkert barnslig og umoden, men jeg ser virkelig ikke vitsen med å kjøpe bare for å kjøpe. Da kunne man heller ha gitt pengene til Leger Uten Grenser, Kirkens Nødhjelp eller whatever.

Hvordan ville du da reagert hvis de plutselig ikke engang gadd kjøpe en gave? Det blir ofte ikke tatt godt opp det heller. Og det synes ikke nødvendigvis på en gave hvor mye omtanke som ligger i den. Byttelapp og forsikringer om byttbarhet kan skjule like mye gaveangst som lite omtanke. Hvem liker vel å bomme fullstendig?

Filifjonka skrev:

Men vil du egentlig bare "bestille" gavene da? Skrive ønskeliste og få akkurat det? Jeg syns egentlig litt av moroa er borte da.

Kanskje moroa er borte, men det er begrenset hvor mye nips, glassengler, smykker, kakegafler og te-kanner jeg trenger. Jeg ønsker meg masse, har en laaaaaang ønskeliste og vil helst ha noe jeg liker. Og siden det ikke er så lett å vite hva andre liker har jeg skrevet ned hva jeg ønsker meg. Jeg er ganske lett å kjøpe gave til, jeg ønsker meg ting fra 50-1500 kr og det er mye å velge i på lista mi/vår.

Maverick skrev:

Det er mer den idéen i jula om at perfekte partnere kjøper perfekte gaver og det skal være nyttig og god kvalitet og vakkert og huff, man kan jo risikere å få noe man ikke liker? Og så må man bytte! Ih!

Jeg tar han med i butikken, jeg peker og sier "Den ønsker jeg meg i den og den fargen og den og den størrelsen." Enklere kan det ikke bli.
Neste steg er å kjøpe gaven selv og det skal jeg gjøre neste år.

Katta skrev:

Hvordan ville du da reagert hvis de plutselig ikke engang gadd kjøpe en gave? Det blir ofte ikke tatt godt opp det heller.

Jeg synes det er helt OK så lenge det er avtalt på forhånd. Vi har prøvd oss på å kutte ut julegaver flere år nå, men noen/enkelte er ikke enig. Men til neste år er det slutt, jeg har nok te-kanner nå. Og nok tilgodelapper å holde styr på.
Nevnte jeg at vi ikke drikker te?

Katta skrev:

Hvordan ville du da reagert hvis de plutselig ikke engang gadd kjøpe en gave? Det blir ofte ikke tatt godt opp det heller. Og det synes ikke nødvendigvis på en gave hvor mye omtanke som ligger i den. Byttelapp og forsikringer om byttbarhet kan skjule like mye gaveangst som lite omtanke. Hvem liker vel å bomme fullstendig?

Hvis jeg får svare på denne så vil jeg si at det hadde vært en lettelse. Hvis du føler du MÅ gi noe og ikke aner HVA, så send er kort istedet.

Jeg tror faktisk at til og med jeg hadde klart å kjøpe en ok gave til deg, agenten.

007 skrev:

Ja, jeg er sikkert barnslig og umoden, men jeg ser virkelig ikke vitsen med å kjøpe bare for å kjøpe. Da kunne man heller ha gitt pengene til Leger Uten Grenser, Kirkens Nødhjelp eller whatever.

Altså - jeg mente ikke å være nedlatende. Jul og julegaver var tidligere noe jeg virkelig virkelig var opptatt av. Men så begynte jeg å se hvordan ting egentlig var. Når man blir voksen og særlig når man får barn, så ser man at det svært svært ofte er snakk om en tildels dårlig byttehandel.

Du har tydeligvis lagt ned arbeid i å finne gode gaver til de du utveksler slikt med. Det kan jo være at de ønsket å finne noe som de syns var fint til deg, og ikke bare være en pengemaskin som skaffet deg noe fra din "handleliste"?