Norge må importere blod fra utlandet

...

Jeg synes ikke vi skal fire så mye på reglene, og betaling er jeg hvert fall i mot. Deter for kort vei til å selge kroppsdeler for min del.

Folk kan heller begynne å stille opp, også utenom kriser. Det hjelper nok en del med Blodbusser og slikt, heller mer av det.

Jeg er blodgiver, og hver gang jeg er og gir, så må jeg fylle ut et skjema med mange spørsmål om det ene og det andre. Og hver gang tenker jeg at det er flott at vi er så strenge her i landet på dette, for det sikrer at det blodet pasienter får, er sikkert og trygt.

Samtidig er det jo skremmende at vi må hente blod fra utlandet. Vet vi at det blodet er like godt sjekket som det som er tappet her hjemme liksom.

Alt i alt så synes jeg ikke vi skal fire på kravene for å gi blod. Jeg har heller mer tro på vervekampanjer hvor de går ut med hvilke krav som stilles, og viktigheten av det å gi blod. Det kan redde liv, og det er en veldig god tanke når jeg er og gir. Kanskje akkurat _mine_ dråper blod er med på å redde livet til en eller flere personer.

Ru skrev:

Det hjelper nok en del med Blodbusser og slikt, heller mer av det.

Ja, absolutt!!

Jeg er heldig som bor i en by med blodbanken nært, men ute i distriktene er det jo håpløst. Det er ikke bare bare for de som bor langt unna å ta seg tid til å kjøre inn for å gi. Da koster det mer enn det smaker.

Har vært blodgiver i msnge år, men nå kan jeg ikke lenger. Mannen min gir blod, og det er helt fint, men det koster jo litt fravær fra jobb/ reisevei. Ikkr alle får det til, og det er bare flaks at det går fint for ham.

Sonja Sockersöt skrev:

Nei, gjør vi det? I tillegg er vel betaling av blodgivere vanlig andre steder såvidt jeg har forstått. Og såvidt meg bekjent testes jo alt blod før det gis til mottaker, derfor synes jeg det blir litt snodig i enkelte tilfeller å ikke få gi. I mitt tilfelle f.eks, hvor en piercing i tunga (altså slimhinne) som jeg har hatt i 10 år, utelukker blodgiving.

Akkurat den der med piercing og tatoveringer har jeg lurt på. Hvorfor gir det evig karantene. Det høres jo litt merkelig ut igrunn.

Om Norske sykehus sjekker blodet de får inn, det kommer vel an på hvor akutt det er. Blir det hentet inn i all hast, så har de vel neppe tid til å ta alle tester på det, og da må de jo stole på giverlandet og dets rutiner.

Når vi gir her i landet, så testes blodet for alvorlige sykdommer hver gang. Blodet legges da på et ventelager til svar på disse foreligger, og når alt er greit, så går blodet videre, klar til bruk.

Det er vel HIV og hepatitt de i hovedsak sjekker, og resten beror på det skjemaet giver har fylt ut ved tapping.

Jeg er visstnok for promiskuøs for å levere.

Enig i at holdningskampanjer er veien å gå, men ser samtidig ikke heeelt problemet med å betale en slant. Både for blod og morsmelk.

Blodbusser ville nok fått opp frekvensen ja!

Selv får jeg ikke gi for jeg har for lav blodprosent. Men hadde ikke hatt tid til å bruke en halv arbeidsdag på det heller. Men om blodbussen kom til kommunen og jeg kunne gått direkte dit, hadde det vært høyst aktuelt!

Men man får vel ikke når man ammer? Får ta tak i dette om et års tid og se om blodprosenten er høy nok.

På de store sykehusene på Østlandet er blodbanken åpen til kl 21.00 to kvelder i uken, hvilket gjør det enklere for de som ikke kan ta seg fri fra jobb for å tappe blod. Man får gi blod kun 4 ganger pr år, så det er jo ikke snakk om å fly på blodbanken hver mnd. og på f.eks. Ahus får man med seg parkeringsbevis hver gang man forlater sykehuset, slik at man får parkere rett ved inngangen. Dersom man gir blod i lunsjpausen får man også servert lunsj. Jeg syntes de har lagt det utrolig godt til rette for de som kan gi blod.

Jeg syntes det er supert at reglene er så strenge for å kunne gi blod, de som skal motta dette blodet er ofte veldig syke.

Det skjemaet betinger jo at folk er ærlige, da. Det kan vel hende noen drar en liten løgn eller to for å sikre seg en mummikopp? ( )

Jeg sliter litt med å vurdere hvor mye magesmerter jeg skal leve med for å ta jern slik at jeg kan gi blod (jeg trenger ikke jern for min egen del)

Bill.mrk "Har ikke tatt jern på 2 uker" ...

Daisy skrev:

Men man får vel ikke når man ammer? Får ta tak i dette om et års tid og se om blodprosenten er høy nok.

Du får ikke gi før tidligst ett år etter fødsel, eller så lenge du ammer.

Jeg skulle veldig gjerne gitt men er utelukket for resten av livet pga malaria i 1999. Jeg skjønner ikke denne regelen, for det finnes jo ikke parasitter i blodet når man ikke er syk, og har man ikke hatt utbrudd på to år, er man kvitt dem. Det virker overforsiktig. Hva skulle man gjort i land der de fleste har hatt malaria? Jeg fikk ikke gi morsmelk av same grunn, og det er i hver fall absurd - malariaparasitter finnes ikke i morsmelk, men man følger de samme reglene som for blodgivning.

MokkMokk skrev:

Det skjemaet betinger jo at folk er ærlige, da. Det kan vel hende noen drar en liten løgn eller to for å sikre seg en mummikopp? ( )

Ingen Mummikopp i Bergen.
Som for øvrig har velfungerende Blodbuss.

MokkMokk skrev:

Det skjemaet betinger jo at folk er ærlige, da. Det kan vel hende noen drar en liten løgn eller to for å sikre seg en mummikopp? ( )

Gjett om jrg er lei de mummikoppene! :har 19:

Myrsnipa skrev:

Enig i at holdningskampanjer er veien å gå, men ser samtidig ikke heeelt problemet med å betale en slant..

Jeg syntes det blir rart å skulle ha penger for å kunne redde ett liv. Morsmelk syntes jeg stiller seg litt annerledes, men å tappe blod tar ca 40 minutter fra du parkerer til du sitter i bilen igjen. Jeg forstår at de som bor 3 timer til nærmeste sykehus, at det blir en belastning, men mange små lokale sykehus tapper også blod.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes det er greit at det ikke blir betalt for blodet, men å gi reisepenger synes jeg er rimelig hvis man ønsker blodgivere med lang reise.

Man får jo en liten påskjønnelse når man gir, og dette er vel i utganspunktet ment for å dekke litt av reise og slikt. Men ja...det er ikke mye det er snakk om.

Jeg ble litt i tvil her nå, hvordan det er i praksis i dag, men tidligere så hadde jeg tre valg når jeg ga blod: Jeg kunne velge meg en ting fra hyllene deres, jeg kunne gi 25 kr til barneklinikken (jeg gir ved St.Olavs) eller jeg kunne få 25 kr. Når jeg ga plasma så var det to ting fra hyllen, og beløpet var 50 kr.

Jeg er i tvil på om man faktisk kan velge kontanter pr i dag, men i teorien så belønnes du med 25 kr pr giving. En sum som har vært den samme siden jeg begynte å gi i 1993 eller noe sånt.

Tapt inntekt fra jobb skal du vel egentlig ikke ha, da jeg mener man har krav på kort velferdspermisjon ved blodgiving.

Siden jeg har vært i en noe evigvarende karwantene siden ejg bel gravid i desember 2007 (ammet eller vært gravid siden) har jeg ikke vært på blodbanken på eistund. Jeg hade tenkt å begynne på blodbussen i Bergen den sommeren jeg sluttet å amme Knerten, men ble altså gravid før jeg kom igang.

Nå har vi flyttet, og jeg tenker på å melde meg igjen, når jeg ikke ammer lenger. Og mannen. Avstanden til sykehuset, og ingen blodbuss, gjør det til litt mer av et tiltak da, men jeg anser det som en såpass grei sak at jeg sikkert kommer til å gjøre det likevel. (Mannen får velge selv, selgsagt, og det vil nok avhenge litt av hvor han blir å jobbe, i forhold til reiseavstand. Vi BOR ikke sånn praktisk i forhold til sykehuset, men jeg jobber slik at det ikke er sååå langt.)

Men det er vel ikke akkurat en lovfestet greie det med fri fra jobb da. I min forrige jobb hadde vi det på samme linje som legetimer, fikk man det ikke til utenfor arbeidstiden fikk man fri med lønn. (Og man får jo somregel ikke til slikt utenom arbeidstiden dersom man jobber fulltid.) Men jeg er sannelig ikke sikker på om dette er nevnt noe sted i personalhåndboka på min nye jobb, jeg bør kanskje undersøke det etterhvert.

Jeg mener å huske at pappa har fortalt at da han begynte fikk de penger for det? Ikke en stor sum akkurat, men han var i millitæret, og alle slanter teller...

Jeg har nå fått litt av hvert, og avstått fra gave noen ganger (en gang kunne ejg få ei hvit, gjennomsikti t-skjorte med blodgiverlogo på. Det avsto jeg fra, ja...) men det var nå egentlig heller det med å få sitte der (med lønn) og slappe av, lese aviser, drikke det jeg hadde lyst på fra utvalget deres, og hvile i en liten halvtime, og deretter være lat resten av dagen med god samvittighet... Det er motivasjon nok for meg, egentlig... (Jada, også det med at det jo er fint å tenke at kanskje mitt blod redder livet til en eller annen.)

Jeg vet ikke helt om jeg ser så stor forskjell på en symbolsk sum eller en mumikopp. Reisepenger for de med lang avstand (Men hvor går grensen da?) eller sånn... har ikke så sterke meninger jeg. Men vi bør ikke senke kravene, på bakgrunn av blodmangel. De bør vurderes utfra smitterisiko, ikke behov.

Sonja Sockersöt skrev:

I mitt tilfelle f.eks, hvor en piercing i tunga (altså slimhinne) som jeg har hatt i 10 år, utelukker blodgiving.

Jeg skulle gjerne meldt meg som giver, men de vil ikke ha meg heller. Men hvis jeg en dag "blir ferdig med" piercingen min, skal jeg melde meg. I mellomtiden maser jeg på samboeren for å få han til å melde seg på nytt, for han får lov å gi.

Hyacinth skrev:

Gjett om jrg er lei de mummikoppene! :har 19:

Oi, snart mummikopper til 24, jo!

Jeg ga blod da jeg hadde overflod, men nå har jeg knapt nok til meg selv.