Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

Strålende bra av konfirmanten! Og ja, jeg synes det ville være snerpete å bli sur for at din gave ble sendt videre til et godt formål. Jeg hadde vært stolt som fy av å kjenne noen som gjorde dette, jeg.

Teofelia skrev:

Og jeg skjønner ikke holdningene dine i denne saken i det hele tatt, Pelle.

Ikke jeg heller.

Maverick skrev:

Hva er en verdig nok greie å bruke konfpengene på, da? BSU? Utdanningsfond? Noe til seg selv?
.

Nei si det. Jeg hadde aldri noe særlig penger og fikk vel 3000 til min egen konfirmasjon. Jeg kjøpte meg en sovepose til speiderbruk, den har jeg enda. Resten ble spart. Jeg har vel litt i ryggmargen at så store summer skal brukes på noe "skikkelig" (hva nå enn det er), for store summer kommer sjelden rakende på en fjøl.

007 skrev:

Hallo? Hva med de som svir bort konfepenger på klær, dill og fylla? Er det bedre?

...

Man gir bort en gave, men man kan faktisk ikke bestemme om gaven skal brukes eller hva den skal brukes til.

Nei, det er ikke bedre å tule dem bort, det har jeg skrevet i et annet innlegg.

Og jeg har ikke skrevet noe sted at jeg vil bestemme hva andre skal bruke gavene sine på. Men jeg hadde nok ikke spart sammen penger og gitt vekk neste gang hun ønsket seg penger til feks. 18-årsdagen, hvis jeg hadde hatt dårlig råd.

Leger uten grenser er jo et fantastisk bra formål, det skal hun ha. Ikke like kult om hun hadde gitt summen til det lokale Vigrid-laget.

Jeg hadde vært stolt hadde jeg vært i slekt med denne jenta, og hun hadde valgt å gi min pengegave til veldedig formål. Tøff jente, spør du meg.

Pelle skrev:

Og jeg har ikke skrevet noe sted at jeg vil bestemme hva andre skal bruke gavene sine på. Men jeg hadde nok ikke spart sammen penger og gitt vekk neste gang hun ønsket seg penger til feks. 18-årsdagen, hvis jeg hadde hatt dårlig råd.

Pussig så ulikt vi reagerer. Jeg hadde sikkert doblet beløpet.

Teofelia skrev:

Pussig så ulikt vi reagerer. Jeg hadde sikkert doblet beløpet.

But why? Vil jeg gi til veldedig formål, så gir jeg jo selv. Og folk som benytter bryllup og bursdager til å ønske seg noe til et veldedig formål synes jeg er helt topp, altså. Jeg synes bare det er "redelig" å informere om det på forhånd. Så ikke tante Olga trenger å gi vekk alt hun har spart opp til denne personen gjennom mange mange år, hvis hun ikke ønsker det.

Men jeg innser jo at jeg er snerpete og i absolutt mindretall. Det er dog ikke særlig sannsynlig at så mange a oss vil møte problemstillingen irl, tror jeg.

Så hvis hun hadde ønsket seg gaver til et veldedig formål hadde det vært greiere å svelge? Nei, jeg kan bare konkludere med at jeg hadde vært superstolt over å kjenne den jenten eller en annen som gjorde tilsvarende! Betydelig mer sympatisk enn en del andre konfirmanter som sutrer hvis de ikke får store nok gaver eller konfirmerer seg kun for gavene... Vi ønsket oss penger til navngitte organisasjoner til bryllupet vårt, og selv om veldig få valgte den løsningen, var vi veldig glade for de som gjorde det! Og jeg tror jommen vi skjøv litt av de "ikke øremerkede" pengegavene også inn til en av de organisasjonene - det er jeg i så fall sikker på at giverne hadde syntes var greit!

Pelle skrev:

But why? Vil jeg gi til veldedig formål, så gir jeg jo selv. Og folk som benytter bryllup og bursdager til å ønske seg noe til et veldedig formål synes jeg er helt topp, altså. Jeg synes bare det er "redelig" å informere om det på forhånd. Så ikke tante Olga trenger å gi vekk alt hun har spart opp til denne personen gjennom mange mange år, hvis hun ikke ønsker det.

Men jeg innser jo at jeg er snerpete og i absolutt mindretall. Det er dog ikke særlig sannsynlig at så mange a oss vil møte problemstillingen irl, tror jeg.

Det er jo ikke du som gir til veldedige formål, selv om pengene du ga går til det...

Om foreldre, besteforeldre, tanter eller whatever gir penger som er øremerket noe til mottaker, feks førerkort, bolig eller slike ting, så ser jeg annerledes på saken. Da ville det blitt feil å gitt det videre. Men ikke penger uten øremerking.

Trulte skrev:

Kommer an på hvem som har gitt. Er dette mennesker som kan gi uten å sno på krona helt greit. Men feks min mor har trekk på konto til hvert barnebarn fra de er født for å klare å gi dem en 10 000 kr. Da ville jeg i såfall spurt giver om de ønsket at jeg skulle gi bort eller om det var noe spesifikt de ønsket at jeg skulle ha dem til. Litt av respekt for giver.

Hvorfor det? Dersom du ønsker at mottager skal ha pengene til noe spesifikt, kan du vel bare gi ham det i steden for penger?

ingling skrev:

Så hvis hun hadde ønsket seg gaver til et veldedig formål hadde det vært greiere å svelge?

Ja, jeg synes det. Da kan man jo velge selv hvor mye man ønsker å gi til Røde Kors/Kattenes velferd/Redd barna/Menighetens ungdomsarbeid.

Akkurat som at det er meget mulig jeg ikke hadde gitt penger til den sløsete snuppejenta, mens den fornuftige jenta hadde fått penger.

Av samme grunn sparer vi penger til barna i vårt eget navn. Ingen sløsing av våre hardt oppsmarte midler. Ei heller at alt skal gis bort i ren gavmildhet.

Mine penger kunne de gitt bort. Men jeg får vondt i magen av å tenke på å gi bort gaven til noen som har spart i femten år uten å høre med dem først.

Jeg leste artikkelen for en stund siden, og lot meg faktisk berøre ordentlig. Litt sånn "det er fortsatt håp - feeling".

Min 500-lapp kunne de også gitt bort. Men jeg hører jo om konfirmanter som får pengegaver i størrelsesorden 3-15.000 fra enkeltgivere.

Vi vet jo ikke hvor mye hun fikk fra hver enkelt, og heller ikke om hun snakket med giverne om det før hun ga bort pengene?

I sosialantropologien kaller man gaver som kommer med forventninger til mottakeren for en forgiftet gave. Jeg setter min ære i å forgifte gavene mine så lite som mulig og syns det er flott at konfirmanten gir bort til veldedige formål. Selv kjøpte jeg blant annet en sony walkmann, gul og vanntett - veldig moderne og tipp topp den gangen, for noen av pengene jeg fikk til konfirmasjonen. Jeg ser ikke at det er spesielt mye mer høyverdig og respektfullt at jeg brukte pengene på meg selv enn om jeg hadde gitt pengene til Røde Kors.

Og ja, jeg synes også at tante olga må få lov til å ikke synes det er allreit at gaven gis bort med et pennestrøk når dette er hardt oppsparte midler til en kjær person, der tenkt formål var start på voksenlivet. Og jeg snakker ikke om hundrelappene, men tusenlappene.

ingling skrev:

Vi vet jo ikke hvor mye hun fikk fra hver enkelt, og heller ikke om hun snakket med giverne om det før hun ga bort pengene?

Nei, og derfor skrev jeg forutsetningen min nederst i hovedinnlegget. Men det virker som faren var positivt overrasket, ihvertfall.

Trulte skrev:

Og ja, jeg synes også at tante olga må få lov til å ikke synes det er allreit at gaven gis bort med et pennestrøk når dette er hardt oppsparte midler til en kjær person, der tenkt formål var start på voksenlivet.

Olga må jo nesten ta sjansen på at yndige Lise velger å drikke opp pengene i russetiden i stedet. Hvis giver skal detaljstyre hva gavene skal brukes til så trenger de ikke å gi dem bort i utgangspunktet.

Yndige Lise drikker dem mest sansynlig opp før russetiden.

007 skrev:

Yndige Lise drikker dem mest sansynlig opp før russetiden.

Sant nok, hehe.

Dette handler ikke egentlig om giver, men meg som mottager og respekt for giver.