Kjælenavn ...

Ja, det blir noe annet enn et sånt privat mammasnuskeluskenavn.

Mine foreldre kalte meg navnet mitt+mor, og jeg ser de bruker det på facebook innimellom også. I hvertfall min mor. Men det syns jeg bare er hyggelig.

Da jeg var veldig liten var jeg veldig sint. Når jeg var med min mor på tur pleide hun å fortelle historier for å holde meg opptatt, og da pleide hun å fortelle forskjellige varianter av historier om lille Hildur (Jeg heter Hilde ) som var så sint og så rasende, at hun ikke en gang la merke til solen som skinte og fuglene som sang. Og jeg var helt i sjokk over at det gikk an å være så sint!
Det hadde vært kjempefestlig om hun hadde referert til meg som Hildur innimellom.

Sånne klissete ting til tenåringer synes jeg er litt kleint på deres vegne. Jeg har selv ingen kallenavn.

Kirsebær skrev:

Da jeg var veldig liten var jeg veldig sint. Når jeg var med min mor på tur pleide hun å fortelle historier for å holde meg opptatt, og da pleide hun å fortelle forskjellige varianter av historier om lille Hildur (Jeg heter Hilde ) som var så sint og så rasende, at hun ikke en gang la merke til solen som skinte og fuglene som sang. Og jeg var helt i sjokk over at det gikk an å være så sint!

Jeg har også et barn som har gått glipp av mye fuglesang og solskinn opp igjennom. Ser for meg at jeg kunne fortalt mange Johannur-historier, at jeg ikke tenkte på det! (nå er hun heldigvis ikke fullt så sint lenger).

Lille*My skrev:

Jeg har også et barn som har gått glipp av mye fuglesang og solskinn opp igjennom. Ser for meg at jeg kunne fortalt mange Johannur-historier, at jeg ikke tenkte på det! (nå er hun heldigvis ikke fullt så sint lenger).

Ikke jeg heller, altså. Lover!
Sinnet gikk over en gang før jeg begynte på skolen.

Kirsebær skrev:

Ikke jeg heller, altså. Lover!
Sinnet gikk over en gang før jeg begynte på skolen.

Her gikk det vel gradvis over i løpet av 4.klasse.

Che skrev:

Jeg har og en venninne som ganske konsekvent blir kalt med kallenavn - men det er jo noe "alle" vet.

I min manns vennegjeng er det flere som har kallenavn. Da av typen som henger igjen fra 1988 og som ingen skjønner noenting av med mindre man var til stede den dagen det oppsto

Vianne Rocher skrev:

I min manns vennegjeng er det flere som har kallenavn. Da av typen som henger igjen fra 1988 og som ingen skjønner noenting av med mindre man var til stede den dagen det oppsto

Ja, det er jo litt slik. (jeg blir jo kalt det som var nicket mitt her tidligere)

Kirsebær skrev:

Mine foreldre kalte meg navnet mitt+mor, og jeg ser de bruker det på facebook innimellom også. I hvertfall min mor. Men det syns jeg bare er hyggelig.

Da jeg var veldig liten var jeg veldig sint. Når jeg var med min mor på tur pleide hun å fortelle historier for å holde meg opptatt, og da pleide hun å fortelle forskjellige varianter av historier om lille Hildur (Jeg heter Hilde ) som var så sint og så rasende, at hun ikke en gang la merke til solen som skinte og fuglene som sang. Og jeg var helt i sjokk over at det gikk an å være så sint!
Det hadde vært kjempefestlig om hun hadde referert til meg som Hildur innimellom.

Er du meg?! og har du min mor?! For jeg har hørt lignende historier, i tillegg til å stadig få høre :" Hilde betyr Strid....ja det er lett å se!"
Utenom det ble jeg kalt Pusi...og det kaller jeg mine unger for også. Min mor er ikke på fb, heldigvis.

Haha. De to fornavnene mine til sammen betyr "Den velsignede fred". Mamma har fortalt at hun lo høyt og lenge da hun fant ut det ...

Jeg tror ikke noen har hatt kjælenavn på meg, men jeg hadde ikke tenkt over om det ble brukt på FB. Det er det minste ille mamma-generasjonen kan gjøre, synes jeg. (jeg har vært bissi i hele påska med å forstå noen eldre damer at "Norge - vårt fantastiske fedreland" ikke er en gruppe med folk som er spesielt glade i norsk natur ...).

Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen kjælenavn, og ingen av mine foreldre var på Facebook da de levde, så om jeg hadde hatt et, så hadde jeg ikke vært bekymra for om det ble posta der.

Jeg er vel ikke direkte hårsår av meg, så jeg tviler på at jeg hadde brydd meg om et evt kjælenavn ble brukt på FB, i hvertfall ikke om det var et navn jeg hadde positive opplevelser rundt.

Jeg kalte en periode Guttungen for et kjælenavn - jeg slutta med det da ungen til slutt reagerte på det og ikke sitt eget navn. Jeg tror han ville dødd av skam om jeg posta bilde av ham nå og kalte ham ved der navnet på FB, så det ville vært slemt av meg å gjøre det.

Åjoda, minsten har kosenavn. han heter xxx og blir kalt kosenavnet av storebroren og kompiser. Pappan sier det også innimellom.
Jeg sier alltid navnet hans ute men når vi tøyser/kiler/skal sove og si natta osv så går det i det navnet. 😮
Han kalte seg selv det da han var helt liten.
Han er minstemann så jeg nyter all kos jeg får lov til å få enn så lenge. 🙂

Joda, det hadde og har både hun og pappa, men de bruker det aldri offentlig, takk og lov.

Pappa hadde et kjælenavn på meg da jeg var barn, og det er et vanlig navn, en forkortelse av mitt ganske lange navn. Hadde ikke blitt flau over å blitt kalt det på facebook, men han ville aldri gjort det.

Derimot har jeg en (tidligere) kompis på facebook som ved et par anledninger har kalt meg for sitt kjælenavn, og det er jeg ikke like glad for.

Jeg har et par søskenbarn som hadde kjælenavn som alle brukte. Men begge har sine egne navn på facebook, han ene har også kjælenavnet med, mens søstra bare har sitt fornavn. Hun syns det er greit at vi bruker det, men for de som hun har blitt kjent med i voksen alder så er det nok ganske ukjent.

Jeg har blitt kalt navnet mitt-mor og mest en variant av dette. Tror det var farmor som laget varianten. Jeg tror kanskje pappa har brukt variantnavnet på FB en gang. Det går bra. Det irriterer meg mer at mamma og svigermor laiker alt jeg gjør på FB og Insta. Mamma kommenterer for mye også, synes jeg.

Lille*My skrev:

Det jeg stusset på var litt i den kategorien.

Ja, jeg kjenner også et tilfelle av den sorten, og jeg må jo innrømme at det skiller seg litt ut. Jeg hadde nok synes det var klamt selv, men de involverte ser ut til å ha et avslappet forhold til det. Antar man er vant til det, liksom?

veobra skrev:

Sånne klissete ting til tenåringer synes jeg er litt kleint på deres vegne. Jeg har selv ingen kallenavn.

Har sett litt jeg også, og personlig ville jeg ikke likt at min mor kalte meg slike sukkersøte kallenavn offentlig. Men nå har jeg ikke kallenavn da, så det er ikke et reelt problem.

Ingen kallenavn og ikke er jeg venner med mamma på fb. Jeg har unger på fb og jeg kan skrive snuppa mi eller jenta mi, ikke noe mer klissete enn det