Hvor er de etnisk norske mennene?

[disclaimer]Ja, jeg vet det er noen og at de er veldig flinke og at jeg ikke skal trekke alle over en kam (ble det riktig?) og så videre.[/disclaimer]

I går var jeg på norsktreningskurs i regi av Røde Kors (helt supert opplegg, bare å melde seg opp, de trenger flere! Det er mange, mange som ønsker tilbudet som må bli bortvist i døren fordi det ikke er mange nok norsktrenere!), og telte to menn blant sytten aspiranter. På flere av Røde Kors-samlingene jeg har vært har jeg sett det samme - mange kvinner, mange innvandrergutter, svært få etnisk norske menn. I RWTN-gruppene er også mitt inntrykk at fordelingen er slik - kvinner, innvandrermenn, svært få etnisk norske menn.

Hvorfor er det sånn? Og, hva kan gjøres for å få litt flere menn til å stille opp som flyktningeguider, norsktrenere, i støttegrupper etc? Jeg tenker at det er superviktig, spesielt når det er som nå med svært mange unge menn som kommer hit, at de også blir møtt av mannlige frivillige som kan være gode forbilder (og unngå radikalisering).

Jeg har mannlige kollegaer som er leksehjelpere i regi av Røde Kors, men jeg vet ikke om de statistisk sett utgjør flere enn du observerte. Det var ihvertfall er stort behov for hjelp til realfag og et ønske om menn, fra Røde Kors.

Fin tankevekker.

Hvordan er den generelle fordelingen av kjønn blant de som påtar seg frivillig arbeid? Mitt inntrykk er at jeg kjenner langt flere kvinner enn menn som driver med frivillighet, men det er jo ikke nødvendigvis den representative fordelingen.

De er sikkert med barna sine på fotballtrening, evt trener de selv.

Jeg vet ikke hvor mennene er, men jeg kjenner meg igjen i at frivillig arbeid er kvinnedominert. Idretten er vel forholdsvis 50/50, men alle andre steder jeg har vært organisert (FAU, kor, teater, Røde Kors) har vært kvinnedominert.

Jeg har sett noe forskning på dette, men jeg finner det ikke igjen nå. Menn bruker mindre tid på frivillighet nå en før, og de er spesielt dårlig representert når det gjelder omsorgsarbeid. Og overrepresentert i ledelse og "toppstillinger" innen frivillighet.

Jeg er enig i at det er veldig viktig at menn blir flyktningeguider, besøksvenner, norsktrenere, støttekontakter osv. Jeg tror det vil ha mye å si for hvordan vi klarer å integrere guttene og mennene som kommer.

Mannen min er så nedsyltet som trener for fotball og ski, så han har dessverre ikke tid til overs. Men jeg skal minne han på det hvis han legger fra seg dette etter hvert.

De jobber, trener til birken eller brygger øl.

Min erfaring fra frivillig arbeid er også at det er svært kvinnedominert. Mennene på min jobb hører til kategoriene over. Pluss at de trener barna i sine idrettsklubber.

I den organisasjonen jeg bruker mest, er det veldig mange menn som bruker veldig mye tid på å tilrettelegge for andre. Jeg tror ikke kjønnsforskjellene er veldig store når det gjelder dette altså, men det er forskjell når det gjelder hva man engasjerer seg i.

Ja, jeg tenker egentlig på integreringsarbeid spesielt, ikke frivilligarbeid generelt. Jeg har møtt mange menn innen idrett og FAU, absolutt. Men jeg vil gjerne ha de med på dette, for jeg tror det er noe av det viktigste vi kan gjøre akkurat nå. Verger, flyktningeguider, norsktrening.

Dali skrev:

De jobber, trener til birken eller brygger øl.

.

Det er mitt inntrykk også.

Min uke:

Full jobb med skiftarbeid (Dag, kveld og nattskift), tilkallingsvakt som brannmann 24/7 og øvelser + dørvakt enkelte kvelder.

Mandag: Fullt opp med å gjøre lekser for hele uken, samt andre hverdagsting.
Tirsdag:Hesteriding
Onsdag: Fotball
Torsdager: Svømming
Fredag: Passe eldstejenta siden samboeren er trener for allidrett i gymsalen for 4åringer.

Samboeren min er også med i FAU, og hjelpetrener på fotballen.

I tillegg til dette er jeg i styret for velforeningen her og oppmann for fotballaget til jentungen.
Hundene skal trenes, egentrening 3++ ganger i uken (Jepp, trener blandt annet til birken), snekrer på huset+++++. Listen er lang.

Tror kanskje jeg har mulighet til noe integreringsarbeid søndager kl 0230!

Dali skrev:

De jobber, trener til birken eller brygger øl.

Min erfaring fra frivillig arbeid er også at det er svært kvinnedominert. Mennene på min jobb hører til kategoriene over. Pluss at de trener barna i sine idrettsklubber.

Nå gjelder ikke denne tråden frivillighet generelt, men din erfaring stemmer ikke overens med hvordan status er på landsbasis. Fra rapporten Frivillig innsats i Norge 1998-2004 s 39:

Me ser av Figur 5 at det er fleire menn enn kvinner som har utført frivillig arbeid siste 12 månader. Skilnaden på 6 prosentpoeng er statistisk signifikant. Ei hovudforklaring til denne forskjellen kan vere at menn i større grad engasjerer seg som frivillige innan idretten. Dette er den organisasjonstypen som tiltrekker størst grad av frivillige (for meir om variasjonar mellom organisasjonstypar, sjå under). 41 prosent av dei som utfører frivillig arbeid gjer dette for ein idrettsorganisasjon. Dersom me ser vekk i frå idrettsorganisasjonane og ser på frivillig arbeid for dei resterande 14 organisasjonstypane, vert skilnaden mellom menn og kvinner utviska.

Idrett (og særlig fotball ?) er forresten en viktig integrerings- og inkluderingsarena.