Blir du lett forbannet?

Mani skrev:

Personlig ser jeg på det som et nederlag dersom noen klarer å fyre meg opp.

Må`kke se så mørkt på det, vet du.
Ta det som en utfordring.

Det kan godt hende jeg blir forbannet, men jeg skjeller ikke ut folk for det? Jeg har aldri skjønt meg på folk som brøler til folk når de blir sinte, gjerne til ansatte i butikker og på kontorer. Det sier veldig mye om den personen.

Jeg kan jo legge til at det hender jeg blir sinna på hjemmebane og sier mitt, men da har det eskalert en stund. Min mor er forresten veldig flink til å terge meg, så hun har fått høre det et par ganger. Likeså min far. Jeg har aldri skjelt ut venner eller folk jeg ikke kjenner.

safran skrev:

Det kan godt hende jeg blir forbannet, men jeg skjeller ikke ut folk for det? Jeg har aldri skjønt meg på folk som brøler til folk når de blir sinte, gjerne til ansatte i butikker og på kontorer. Det sier veldig mye om den personen.

Det er vel litt der det ligger hos meg også, jeg ser på det som noe umodent å bare sable ned andre folk med skjellsord og forbannelser når de blir sinte.

safran skrev:

Det kan godt hende jeg blir forbannet, men jeg skjeller ikke ut folk for det? Jeg har aldri skjønt meg på folk som brøler til folk når de blir sinte, gjerne til ansatte i butikker og på kontorer. Det sier veldig mye om den personen.

Den er jeg veldig enig i (selv om jeg er hissig).

Mani:
Korigerer meg derfor litt og tilføyer:
Jeg kan brøle hjemme, men ute er jeg bare kjølig og spydig dersom jeg blir sint. Men det gløder nok litt i øynene mine....
Jeg ville sett på det som et nederlag dersom noen hadde fått meg til å eksplodere i offentlighet. Da skulle jeg i alle fall hatt en veldig god grunn.
Jeg har heldigvis snakketøyet i behold, jeg klarer derfor å lire av med litt "sannheter" på en rolig, kjølig, spydig og sarkastisk måte.

Kirsebær skrev:

Jeg blir svært sjeldent sint.
Jeg kan bli svært oppgitt og irritert.

Også blir jeg litt for fort bekymret

Signerer med ekstra trykk på svært sjeldent...*lat*

Jeg er fryktelig hissig av meg

LilleLeo skrev:

Jeg er fryktelig hissig av meg

Meg og deg og Ann M....
Kan det være noe i luften?..

Liven skrev:

Jeg kan brøle hjemme, men ute er jeg bare kjølig og spydig dersom jeg blir sint. Men det gløder nok litt i øynene mine....
Jeg ville sett på det som et nederlag dersom noen hadde fått meg til å eksplodere i offentlighet. Da skulle jeg i alle fall hatt en veldig god grunn.
Jeg har heldigvis snakketøyet i behold, jeg klarer derfor å lire av med litt "sannheter" på en rolig, kjølig, spydig og sarkastisk måte.

Jeg følte liksom at dette sa meg noe

Liven skrev:

Meg og deg og Ann M....
Kan det være noe i luften?..

Ehm.. Er det fordi vi alle bor et stykke utenfor sentrum?

LilleLeo skrev:

Jeg følte liksom at dette sa meg noe

Du och jag, Lille...

Å bli forbanna er ikke det samme som å skjelle ut folk.
På hjemmebane kan jeg nok brøle litt ja, men ute blandt andre mennesker tar jeg det litt roligere.
Kan bli ekkelt saklig når jeg merker at folk kun er ute etter å provosere.
Blir jeg irritert/sinna på noen, kommer jeg gjerne med kommentarer de kan ha vanskelig for å skjønne om er spøk eller alvor. Og jeg kan bli fryktelig spydig.
Men har en rolig tone.

Liven skrev:

Du och jag, Lille...

Nei, altfor sjelden blir jeg forbannet... De ganger det skjer, er jeg nesten en fare for omgivelsene mine og da skal strikken ha vært tøyd skikkelig langt. Sist jeg sprakk var i juli overfor svigerfaren min som avbrøt meg gang på gang på gang på gang da jeg forsøkte å legge ut for samboer hvordan vi måtte bygge gjerdet rundt bassenget vårt. Hele tiden kom det innspill fra svigerfar: "ja, men du, kjære deg, sånn kan det ikke, det kan ikke, det synes jeg ikke er noe fint, vil du ikke ha det sånn istedenfor bla.bla.bla osv.". Jeg ba han pent opptil flere ganger om at gjerdet ikke var hans sak, men vår sak. og han ga seg bare ikke....
Fytti katta så sint jeg var da jeg først sprakk.

Ellers har jeg en jobb som man får laaaaang lunte av. Man trener og blir bedre og bedre hver dag til å takle bedrevitere, frekke, gærne tullinger som tror de eier verden og litt til. Det skjer ALDRI at jeg blir forbannet på jobb, men jeg kan sette grenser for hva jeg tar i mot av drit. Klart og tydelig uten å være sint.