Siden det er 8. mars i dag: hva er likestilling?

Jeg har lest tråden om 8. mars, og den koker ned i en diskusjon om tog og eller ikke tog, Ottar eller ikke Ottar. Men jeg kunne tenke meg en diskusjon om hva likestilling egentlig er, hva den enkelte legger i begrepet. Når er kjønnene likestilt?

For meg handler likestilling om like muligheter og rettigheter. Like muligheter til å velge ut fra evner og interesser. Det handler om lik lønn for likt arbeid, og det handler om respekt.

En hjemmeværende kvinne kan være like likestilt som en som jobber 100% og vel så det. Poenget for meg er ikke hvem som gjør hva, men at man faktisk gjør det man ønsker å gjøre. Og det gjelder både kvinner og menn.

Selvfølgelig har man den økonomiske biten i det hele, og man skal ikke bare føyse bort den som ubetydelig. Penger er en viktig del av dagens samfunn, og penger er makt.

En siste ting som jeg mener er en del av likestillingen, eller frigjøringen, må være frigjøring fra den dårlige samvittigheten. Lov til å gjøre det en ønsker, uten å ha dårlig samvittighet for valgene en tar. Dårlig samvittighet er en kvinne-greie.

Det blir totalt feil for meg når kvinnefrigjøring handler om å pådytte kvinner maskuline verdier, og motsatt. Jeg vil ikke dyttes ned i en form!

All ære til den som velger etter hjertet, enten h*n velger å bli direktør, forsker, dagmamma eller søppeltømmer, så lenge disse har tatt et selvstendig valg basert på hva de selv ønsker, og ikke hva samfunnet rundt dem forventer av dem.

Jeg mener likestilling handler om like rettigheter og muligheter til begge kjønn, jeg også. Men samtidig er jeg veldig klar over at mange ting vi ønsker og vil og føler at forventes av oss, er strukturelt betinget. Derfor er det veldig ofte ikke nok med festtaler, håndfaste tiltak må til. Mitt favorittiltak er kanskje fedrekvoten. Den har vært en suksess uten like, før tok nesten ingen fedre permisjon med barna sine, nå gjør over 90 % det. Og dette er et resultat av mild tvang som jeg helhjertet applauderer. Det er det perfekte tiltak for å dempe kvinners inngrodde uunnværlighet på hjemmebane og menns inngrodde uunnværlighet på jobben. En lang nok fedrekvote vil gjøre at arbeidsgivere i mindre grad vil hive søknader fra yngre kvinnelige arbeidstagere, fordi menn i samme alder ikke er stort sikrere kort. Og den vil gjøre at mange menn vil få prøvd seg på oppgaver hjemme som har vært temmelig sementert fast i kvinnenes hender. Hurra for det.

Og ja, jeg er i mange tilfeller for kvotering også. Som regel moderat, men radikal når det virkelig trengs.

Valentina skrev:

All ære til den som velger etter hjertet, enten h*n velger å bli direktør, forsker, dagmamma eller søppeltømmer, så lenge disse har tatt et selvstendig valg basert på hva de selv ønsker, og ikke hva samfunnet rundt dem forventer av dem.

*Ja til selvstendige valg, men da må de være reelle.
*Ja til at tradisjonelle kvinneyrker får en lønn det går an å leve av. Først da blir det et reelt valg for foreldrene hvem som evt skal redusere stillingen sin og gå hjemme med barna.
*Ja til mere tvungen farspermisjon, slik at kvinner ikke blir forbigått pga at arbeidsgiver er redd for graviditeter. Først da stiller kvinner og menn likt ved ansettelse.

Valentina skrev:

Det blir totalt feil for meg når kvinnefrigjøring handler om å pådytte kvinner maskuline verdier, og motsatt. Jeg vil ikke dyttes ned i en form!

All ære til den som velger etter hjertet, enten h*n velger å bli direktør, forsker, dagmamma eller søppeltømmer, så lenge disse har tatt et selvstendig valg basert på hva de selv ønsker, og ikke hva samfunnet rundt dem forventer av dem.

Kvinnefrigjøring betyr jo at man ikke skal pådyttes verdier pga kjønn. At man ikke skal dyttes ned i en form, men få ta selvstendige valg om hva de vil gjøre ut fra interesser og talent og ikke kjønn.

Problemet er jo at kvinner ikke kan velge etter hjertet. Det finnes mange mekanismer i samfunnet som gjør at mange yrker i praksis er stengt for kvinner. Det er ikke frihet til å velge selvstendig i dag, det er problemet.

Føler du at du som velger tradisjonelt blir dyttet ned i en form? Ikke for å nedvurdere din følelse om dette altså, men i all ærlighet, jeg tror nok at kvinner i svært mannsdominerte yrker får kjenne dette at man blir dyttet ned i form som ikke passer enda sterkere. Så fremt du ikke blir minnet på direkte 10-20 ganger hver dag at du burde valgt noe mer utradisjonelt. Jeg tror faktisk jeg må forsvare mitt yrkesvalg oftere enn de som velger tradisjonelt.

Jeg tror likevel at for de som ønsker å velge tradisjonelt, så bør man kunne ha felles kampsak med de som ønsker at man kan velge utradisjonelt. Er det full likestilling kommer det til å bli større grad av valgfrihet og respekt for hver persons valg, uavhengig av kjønn.

esme skrev:

Kvinnefrigjøring betyr jo at man ikke skal pådyttes verdier pga kjønn. At man ikke skal dyttes ned i en form, men få ta selvstendige valg om hva de vil gjøre ut fra interesser og talent og ikke kjønn..

Ja, akkurat!!! Det er mitt poeng, men jeg føler ofte at det er det stikk motsatte som skjer, at kvinner bare dyttes ned i en ny form. Tidligere skulle alle kvinner ned i formen "hjemmeværende perfekt husfrue", nå skal flest mulig ned i formen "fremadstormende karrierekvinne". Satt veldig på spissen, selvfølgelig 😉

esme skrev:

Problemet er jo at kvinner ikke kan velge etter hjertet. Det finnes mange mekanismer i samfunnet som gjør at mange yrker i praksis er stengt for kvinner. Det er ikke frihet til å velge selvstendig i dag, det er problemet..

Det er langt større frihet til å velge yrker i dag enn det har vært tidligere. Nevn disse "mange" yrkene som i praksis er stengt, jeg kommer nemlig ikke på et eneste, bortsett fra muligens skihopper, om det kan kalles et yrke 😉 Men at kvinner i mange tilfeller må være minst dobbelt så god som en mann for å få jobben... Det er en annen sak 😡

esme skrev:

Føler du at du som velger tradisjonelt blir dyttet ned i en form? Ikke for å nedvurdere din følelse om dette altså, men i all ærlighet, jeg tror nok at kvinner i svært mannsdominerte yrker får kjenne dette at man blir dyttet ned i form som ikke passer enda sterkere. Så fremt du ikke blir minnet på direkte 10-20 ganger hver dag at du burde valgt noe mer utradisjonelt. Jeg tror faktisk jeg må forsvare mitt yrkesvalg oftere enn de som velger tradisjonelt..

Du har nok misforstått litt, for jeg jobber ikke i et tradisjonelt yrke, der jeg jobber er vi 50/50 menn og kvinner. Men jeg har vurdert om jeg bør omskolere meg - nedgradere meg 😉 til et mer tradisjonelt yrke. Og når jeg lufter disse tankene møter jeg motbør. Men jeg har aldri måttet forsvare yrkesvalget mitt.

Og poenget mitt er jo like mye at du skal få slippe å forsvare yrkesvalget ditt - det utradisjoneller - som de som velger tradisjonelt skal måtte forsvare sitt. En mann som jobber i barnehage er per def enten homo eller tøffel 😉 Eller er det ikke så enkelt?

esme skrev:

Jeg tror likevel at for de som ønsker å velge tradisjonelt, så bør man kunne ha felles kampsak med de som ønsker at man kan velge utradisjonelt. Er det full likestilling kommer det til å bli større grad av valgfrihet og respekt for hver persons valg, uavhengig av kjønn.

Igjen, jeg er helt enig med deg. Likestilling skal tilsi valgfrihet og respekt for hver persons valg, uavhengig av kjønn, og uavhengig av om man velger tradisjonelt eller utradisjonelt.