Campinglivets gleder...

Jeg tror jeg trenger å høre om dem?

Altså, jeg skjønner at det er praktisk å ha campingvogn når man er på bilferie, for å slippe å leie hytter og hotell overalt, men hva er greia med å ha en campingvogn stående i ro? Jeg har opptil flere venner som har vogner stående fast på ulike campingplasser, noen bare en knapp times kjøring fra der de bor. Når jeg i dag hører om at en av dem gleder seg (!)til å tilbringe helga på "campingen"-vi snakker pissregn og fire personer på 12 kvadrat hele helga- med familien, blir jeg skeptisk. Hva er det jeg ikke har skjønt?
Vær vennlig å opplyse meg, dere som har funnet ut av "stå i ro"-campinglivets gleder.

Jeg kunne skrevet innlegget ditt ordrett. Jeg forstår det rett og slett ikke.

Jeg har ikke kunne tenkt meg det selv, men med spikertelt gjør jo at oppholdsrommet er ganske stort. Da er det jo som en billig hytte, tenker jeg

Jeg har også lurt på det samme. Men klart, moderne campingvogner med fortelt som nesten er som en liten hytte, har vel en hyttefunksjon. Kanskje det rett og slett er bedre plass enn vi ikke-campingfolk tror? Og bor man midt i en by, er det sikkert deilig å tilbringe helgen ved vannet ett eller annet sted.

Akkurat denne personen bor på landet, med mye finere omgivelser rundt seg enn på den aktuelle campingplassen. Jeg har sett begge stedene. Bo trangt i byen og derfor seg på landet til campingvogna, kan jeg kanskje være med på, men de fleste jeg kjenner som har campingvogn bor jo med god plass på landet.

Jeg sliter også med å forstå dette, og jeg forstår egentlig ikke heller at de samme folka tar vogna løs, kjører til Sverige og står på en campingplass(gjerne samme plassen år etter år på samme campingplass), med de samme folka.

Vi har ikke vogn selv, men jeg kunne godt tenke meg det. Jeg liker stemningen på camping. Totalen av lydene, folkene, at man på en måte alltid er ute selv om man er inne.

Jeg vet ikke riktig men har forstått at mange setter umåtelig stor pris på det sosiale-prat og grillkos med campingnaboer. Kan sikkert være trivelig men kunne ikke tenkt meg denne ferieformen tror jeg . Har ikke prøvd da..

Dette skjønner ikke jeg heller. Men vi drømmer om campingbilloffeferie, da!

Det sosiale vet jeg mange setter pris på. Har man ikke råd til hytte ,er campingvogn topp vil jeg tro.

Jeg elsket det da jeg var barn. Mor og far hadde campingvogna stående på samme sted, år etter år, og vi tilbrakte helger og ferier der. Å være barn i en slik setting, blant ørti andre unger, var rett og slett toppen av lykke.

Nå... 35-40 år senere, får jeg klaustrofobi bare ved tanken.

Ser ikke helt sjarmen med campinglivet vi heller. Kjenner to familier som har vogn stående på en campingplass i Sverige og det vi hører mest om er all festingen..

Vi har ikke fast plass men har vært på campingferie (i tillegg til annen ferie) hvert år siden ungene var små. Har egen ny campingvogn som vi stortrives i. Det er lite men utrolig smart og koselig. Vi bor i stort hus på landet. Ungene elsker campinglivet og setter seg helt på bakbena når vi har vurdert hytte isteden. Vi kommer nok ikke til å være på camping når ikke ungene er med lenger men med unger er det super ferie for både barn og voksne. Utrolig mange flotte campinger (luksuscamping) spesielt i Danmark og Sverige. Ungene har mye å drive med, får nye venner, er med på mye sosialt og vi voksne slapper av, trener og gjør det vi vil. 🙂 Ungene er like spent hver gang vi kommer til en ny campingplass og nytt sted. 🙂
Min mamma og pappa har fast plass på camping ved sjøen. De liker seg veldig godt. De har og "hytte" utenpå og alt helt nytt med super sjøutsikt så det blir utrolig billig hytte rett ved sjøen. 🙂 De er ikke supersosiale, som en tenker mange campingfolk er, men snakker av og til med naboen, ellers koser seg alene eller med oss når vi er der. 🙂

Yepsi, pepsi, tommelen opp for camping, hvertfall med unger. 🙂

Her f.eks har vi vogna rett på stranda i Helgeroa. Fire skritt bakover er vi i vogna 🙂

Jeg hadde skjønt gleden om det vanligvis var fint vær her i landet. Med alt det regnværet det er her, hadde jeg blitt gaaaaal av å være innestengt i en campingvogn med tre unger.

Det er jo forholdsvis mye billigere enn en hytte da.

Jeg er vokst opp med camping, og har bare gode minner fra det. Vi hadde vogna stående to steder gjennom året. På sommeren på en camping ved elva der pappa fisket, og på høst og vinter der han jaktet og vi gikk på turer i fjellet.

For oss så var dette løsningen i stedet for hytte, da pappas interesser krevde forskjellige steder å være på.

Anne C skrev:

Det er jo forholdsvis mye billigere enn en hytte da.

Ja, jeg ser jo ikke hyttelivets gleder heller i Norge om sommeren. Det regner og regner... På vinteren kan jo en hytte på fjellet være flott, da er det ok å være ute uansett om det snør eller er opphold.

(Ja, jeg er over snittet opptatt av sol!)

Mamma og pappa har en veldig fin campingvogn med spikertelt som de har fast på en campingplass rett ved der pappa har vokst opp på hytte. (Onkel eier hytta i dag.) Foreldrene mine og den yngste broren min er der hele sommersesongen. Vi er der kanskje en helg tilsammen. Vi er ikke campingmennesker i det hele tatt, men etter at de fikk spikerteltet så er det noe helt annet. Det blir som en liten hytte på 40 m2 eller noe. Ett år hadde vi den forrige vogna til foreldrene mine en vinter på Beitostølen. Det var sykt kaldt, men vi var der nesten hver helg. Men det var før barn.

Jeg har lurt på det samme. Det virker rett og slett fryktelig trangt, og jeg tenker med gru på hvordan man overlever regnværsdager. Jeg hater fellesdo/-dusj som de fleste benytter seg av på campingplasser, og "badet" i campingvogner er ikke akkurat bekvemt. Brødrene til mannen min har begge campignvogn med spikertelt på fast plass på samme camping. De er der de fleste helgene og feriene, og ser ut til å ha det riktig så hyggelig, men personlig ser jeg ikke kosen i å bo så trangt og primitivt. Jeg er ikke noe hyttemenneske heller da (vi har tilgang til to familiehytter, men har aldri feriert der i voksen alder). Men jeg innser at folk er forskjellige og jeg går jo ut fra at folk ferierer slik fordi de faktisk liker det, selv om jeg altså ikke forstår det selv.

Det er jo ikke noe anderledes enn å dra på en liten hytte. Jeg var en av dem som var helt allergisk mot faste campingvogner og har snakket både høyt og hånlig om det. Så fikk jeg svigerforeldre med campingvogn. Den er betydelig mindre enn huset deres, men ligger ved sjøen. De bor selv ved skogen. De har utsikt utover vannet, båtplass, gode venner i nærheten og med både plassen inne, i forteltet og på plattingen foran er det ikke mindre enn en liten byleilighet egentlig. Jeg fikk se et helt annet miljø enn det man har fått portrettert i diverse realityshow og skjønner hva folk finner attraktivt med det.