Tekst som refererer til annen tekst – dine favoritter

Og Stein Mehrens "Tristan og Isolde" refererer Henrik Langeland til i "Francis Meyers lidenskap". Jeg startet på lydboken i helgen og storkoser meg. Den er forresten full av referanser til annen litteratur, naturlig nok.

Jeg leste Francis Meyer en uke etter at jeg disputerte i Gamle festsal. Jeg holdt seriøst på å få hjerteattakk av disputasscenen.

noen skrev:

Og Stein Mehrens "Tristan og Isolde" refererer Henrik Langeland til i "Francis Meyers lidenskap". Jeg startet på lydboken i helgen og storkoser meg. Den er forresten full av referanser til annen litteratur, naturlig nok.

Ja, for det er verken Langeland som refererer til Mehren eller Mehren som refererer til sagnet.

Toffskij skrev:

Jeg leste Francis Meyer en uke etter at jeg disputerte i Gamle festsal. Jeg holdt seriøst på å få hjerteattakk av disputasscenen.

Godt du ikkje las ho ei veke før.

bai skrev:

Godt du ikkje las ho ei veke før.

Toffskij skrev:

Jeg leste Francis Meyer en uke etter at jeg disputerte i Gamle festsal. Jeg holdt seriøst på å få hjerteattakk av disputasscenen.

Jeg skjønner at jeg har noe å glede meg til.

Og så har man jo ting som er skrevet i andre forfatteres univers. Som Stoppard-stykket Rosencrantz and Guildenstern are dead, som handler om to av bipersonene i Hamlet, og følger handlingen i originalstykket sett fra deres ståsted. Og Michael Chabons The Final Solution foregår noen tiår etter

Vis spoiler

de siste Sherlock Holmes-historiene.

bai skrev:

Men etter mange drypp frå ulike hald eg stoler på, har eg nå Neverwhere liggande på nattbordet, klar til lesing.

Jeg syns ikke Neverwhere er noe godt sted å begynne med Gaiman altså. Ikke gjør det. Den er basert på en TV-serie, og den er, etter min mening, skrevet før han fikk ordentlig taket på skildring i tekst; det han skrev før American Gods fordrer at noen andre illustrerer det. At Good Omens slipper unna den innvendingen er nok Pratchetts fortjeneste. Hvis du skal lese en roman, les American Gods. Hvis du skal lese en kort roman, les The Graveyard Book. Hvis du skal lese noe morsom(s)t, les Good Omens.

Og for å svare på oppgaven: Tegneserien The Sandman, 75 hefter, 1989–1996 av Neil Gaiman/forskjellige illustratører. Fortsatt blant de beste bøkene jeg har lest. Guder, demoner, fabelskikkelser og litterære referanser i en svært spennende, og ganske trist, historie.

Ben "stop being a God" Murphy

Men når det gjelder Chabon, er det egentlig best å ikke kikke under spoilertaggen.

Jeg er litt enkel av meg, og liker best Suzanne Vegas Calypso. Jeg er selvfølgelig farget av at melodien er nydelig, men læll.

My name is Calypso
And I have lived alone
I live on an island
And I waken to the dawn
A long time ago
I watched him struggle with the sea
I knew that he was drowning
And I brought him into me
Now today
Come morning light
He sails away
After one last night
I let him go.

My name is Calypso
My garden overflows
Thick and wild and hidden
Is the sweetness there that grows
My hair it blows long
As I sing into the wind
My name is Calypso
And I have lived alone
I live on an island
I tell of nights
Where I could taste the salt on his skin
Salt of the waves
And of tears
And though he,pulled away
I kept him here for years
I let him go

My name is Calypso
I have let him go
In the dawn he sails away
To be gone forever more
And the waves will take him in again
But he'll know their ways now
I will stand upon the shore
With a clean heart
And my song in the wind
The sand will sting my feet
And the sky will burn
It's a lonely time ahead
I do not ask him to return
I let him go
I let him go

Mn apropos denne og den andre tråden, og bøker som Francis Meyer (og for så vidt Gunnhild Øyehaug si Vente, blinke og andre slike bøker og), finst det eit godt norsk uttrykk som erstattar det engelske "A bookish book"?

Jeg føler allerede trangen til å avspore til film som bruker litterære referanser.

Benmurphy skrev:

Jeg syns ikke Neverwhere er noe godt sted å begynne med Gaiman altså. Ikke gjør det. Den er basert på en TV-serie, og den er, etter min mening, skrevet før han fikk ordentlig taket på skildring i tekst; det han skrev før American Gods fordrer at noen andre illustrerer det. At Good Omens slipper unna den innvendingen er nok Pratchetts fortjeneste. Hvis du skal lese en roman, les American Gods. Hvis du skal lese en kort roman, les The Graveyard Book. Hvis du skal lese noe morsom(s)t, les Good Omens.

Og for å svare på oppgaven: Tegneserien The Sandman, 75 hefter, 1989–1996 av Neil Gaiman/forskjellige illustratører. Fortsatt blant de beste bøkene jeg har lest. Guder, demoner, fabelskikkelser og litterære referanser i en svært spennende, og ganske trist, historie.

Ben "stop being a God" Murphy

Jammen nå har eg jo Neverwhere... Ok, då. Det er dumt å starte med ei ikkje-god bok, når ein skal gi eit forfattarskap ei sjanse. Takk skal du ha.

Toffskij skrev:

Jeg føler allerede trangen til å avspore til film som bruker litterære referanser.

Bring it on!

Toffskij skrev:

Jeg føler allerede trangen til å avspore til film som bruker litterære referanser.

Det er jo din tråd. Go for it!

Ja, vi har jo O Brother, Where Art Thou, f.eks., klart mye morsommere om man husker detaljer fra Odysseen.

Eit litt spennande prosjekt er og Bengt Ohlsson sin roman Gregorius som er ei nyforteljing av Hjalmar Söderberg sin roman Dr. Glass, men frå ein annan synsvinkel. Det fungerer overraskande bra (imotsetning til dei utallige forsøka på å gjere det same med Pride and Predjuduce). Det er ei dame som har gitt ut ei tredje bok, som heiter Jag, Helga Gregorius, om kvinna i trekantdramaet mellom Dr. Glass og Gregorius. Men den har eg ikkje lese.

Toffskij skrev:

Ja, vi har jo O Brother, Where Art Thou, f.eks., klart mye morsommere om man husker detaljer fra Odysseen.

Kyklopen var jo verdt billettprisen alene.

Ben "several times over" Murphy

Jeg liker godt Jean Rhys’ Wide Sargasso Sea, som er Jane Eyre fra Bertha Rochesters synsvinkel.

Poden fikk høre en del om Robinson Crusoe i sommer, og i den forbindelse fortalte vi ham om filmen Man Friday, som forteller historien fra Fredags synsvinkel. (Og nå imdb-et jeg den nettopp, og oppdaget at det er Peter O'Toole som spiller Robinson - den burde man kanskje se igjen?)