Spinoff: Er du og dine venner like?

Vi er ganske like våre venner. Vi var kanskje ikke så like i utgangspunktet, men jo mere man er sammen jo mer lik er vi blitt. Vi har jo opplevd både barndommen, ungdommen og blitt voksne sammen, så vennskapene sitter dypt.
Jeg og mannen er oppvokst i samme vennegjeng, og er fortsatt i den samme vennegjengen. Med 4 søsken hver blir jo det 8 vennepar, i tillegg har vi noen utenfor familien, så vi trenger i grunn ikke flere.

Min aller beste venninne er veldig lik meg i både familiesituasjon, utdannelse og det meste annet. Har også en god venninne som er medlem av Den kristne menighet (Smiths venner) og har et ganske annet liv enn meg, selv om vi også er like på mange områder.
Generellt er nok 2/3 av mine venner lik meg på den måten at de har høyere utdannelse,er samfunnsegasjerte og har mye av de samme verdiene som jeg har. Politisk er vi i alle farger, men de fleste fra sentrum mot høyresiden. Vi har også barn på omtrent samme alder.

alfaCharlie skrev:

Jeg skjønner ikke helt det med "vennegrupper", jeg.

Jeg tenker på den gruppen mennesker du ser på som dine venner. Kanskje ikke helt optimalt ordvalg. 😮 Kunne like gjerne holdt meg til det jeg skrev i trådtittelen, altså venner. Er du veldig lik din venner og er dine venner lik hverandre.

Aha.

Jeg har noen venner som er like meg på noen måter, andre på andre måter og noen som jeg ikke er lik i det hele tatt, og dermed er de logisk nok ikke spesielt like.

Vi er veldig like. En av mine bestevenninner jobber jeg sammen med. Det eneste som skiller oss er at jeg har barn.

Mine venner er ganske forskjellige personligheter, med forskjellige bakgrunner. Men når det kommer til de tingene som er aller viktigst for meg, har vi noenlunde like holdninger. Ingen intrigemakere, ingen surpomper og ingen til høyre for Høyre.

alfaCharlie skrev:

Jeg skjønner ikke helt det med "vennegrupper", jeg.

Det der har jeg heller aldri fått helt grepet på. Hvordan 5-10-15 mennesker klarer å bli boende i nærheten av hverandre og holde sammen i mange år. Litt misunnelig, egentlig.

Våre venner er litt som oss, og litt forskjellig fra oss. Det er den totale miksen som gjør "gjengen" spennende synes nå jeg.

Ja, det vil jeg si. I hvertfall de aller nærmeste. Jeg kan henge med nesten hvem som helst, jovvial og folkelig som jeg er, men mine nærmeste venner er lik meg på en del punkter. Min eneste barneskolevenninne er også den eneste i tillegg til meg som har lang høyere utdanning (6 år) fra vårt klassetrinn og som har ventet litt med å få barn, reist en del og bodd både her og der.

Ellers er de fleste nær vennene mine venner jeg har fått som ung voksen, og vi har møttes på arenaer der temmelig like mennesker møtes. Felles for mine nære venner er høyere utdanning, ganske lik smak i bøker, delvis i musikk, mat, film, teater og sånn. Mine venner er kanskje også over snittet engasjert i politikk/samfunnspørsmål. Vi er nok veldig middelklasse, men felles for de fleste av oss er at vi har tatt mye høyere utdanning enn foreldrene våre. Og bakgrunnen vår har preget oss i fht en slags dobbelkompetanse i fht praktisk arbeid og teoretisk kunnskap. Jeg tror jeg ubevisst har søkt meg mot folk som ikke har professorfedre eller legemødre, men folk som har litt samme historie som meg selv når det gjelder familie som ikke skjønner en dritt av hva vi gjør og hvorfor.

Men altså, jeg har også mange venner som ikke ligner meg det spor, men noe felles har vi jo. Ellers ville vi jo neppe vært venner.

Jeg har masse forskjellige venner som "møter" ulike sider av meg. Jeg har venner som jeg deler "kreativt fellesskap med", venner fra studietiden som er akademikere, andre barnefamilier som vi trives veldig godt sammen med på tur og slikt, hjertevenninner som jeg har et veldig åpent forhold til og som jeg snakker med om veldig personlige ting osv. Mine venner er veldig forskjellige. Men jeg påvirkes nok av dem likevel.

De vennene jeg har fått i "voksen" alder - fra videregående skole og seinere, er jeg på mange måter veldig lik. Vi har valgt utdannelse innen noenlunde samme retning, står forholdvis likt politisk og har på mange måter like verdier. Når det gjelder klesstil, interiør- og kunstsmak er det vel slik at vi liker hverandres stil, men gjerne velger litt forskjellig. Interesser, litteratur-, musikk- og filmsmak er ikke sammenfallende, men som regel noe overlappende.

Barndomsvennene mine har jeg følt at jeg har sått litt utenfor en tid. Det har ikke vært på en problematisk måte, men vi har en stund vært i litt ulike livssituasjoner. Utad framstår vi nok på mange måter som ulike, men jeg føler liksom at vi begynner å bli litt mer like igjen også. :greier ikke å forklare:

De vennene jeg fortsatt har fra barndommen/ungdomstiden, kan være ganske forskjellige fra meg. Men NOE må det jo være med dem som appellerer, for de fleste vennene forsvinner jo som dugg for solen. Men jo nyere vennene mine er, jo mer og mer lik meg blir de. Man skaffer seg jo stort sett færre og færre venner etter hvert som man blir eldre, og de man blir hengende ved, er vel også de som har mest å tilby mentalt. Og da må jeg si at jeg foretrekker folk som er litt lik meg selv, i alle fall.

Nja. Jeg tilhører en jentegjeng på 15 som har hengt sammen siden barnehage/barneskole. I ungdomsårene var vi "kjent" som den mest interessante gjengen fordi vi var så forskjellige. Og vi er jo det rent stilmessig. Vi er alt fra hippie og RV til snobbete og høyre. Utenfra ser vi ikke ut som venner i det hele tatt. Men vi har jo en del fellesnevnere, vi er vokst opp sammen og har påvirket hverandre. Vi har mye av de samme verdiene, og samme bakgrunn. Men min bestevenninne er veldig lik meg, altså alt fra stilmessig til de dypere tingene. Forskjellen er at hun er singel, og jeg er samboer og mor.

vi er litt like en del av våre venner, dvs alder, familiesituasjon. Og mange av oss liker sikkert de samme tingene, men det er nå uansett de tingene som 'halve Norge' liker uansett, så det er ikke noe spesielt for oss.

Gjennom hobbyen vår har vi venner i alle aldre, legninger og fasonger. Og samfunnslag, alt fra direktører, postmenn, trygdede, studenter, profesjonelle poker- eller bridgespillere...

Jeg er veldig glad for det, synes det blir litt monotont om alle rundt oss til enhver tid skal være like.