Hvorfor lang ferie fra barnehage/SFO for ungene?

LilleVenn har fri når vi har fri. Vi prioriterer å ha mest mulig ferie sammen, det er uaktuelt å splitte ferien, tror det er viktig at vi er sammen alle tre. Som regel har vi 3-4 uker sommerferie, i tillegg har LilleVenn en uke sammen med moren min og søskenbarna sine. SFO er stengt i fire uker i juli; i år er to av disse i ferien vår, en uke blir det hjemmekontor/hjemme med mormor og en uke med mormor og søskenbarn på hytta. I tillegg skal vi ha nesten to uker fri i august. Vi har også alltid fri jul og påske.

Fra og med neste år når minsten begynner på skolen, kommer begge til å ha fri hele sommeren sammen med meg.

Jeg gleder meg til/når/hvis vi foreldre får en mer stabil jobbsituasjon som gjør at vi kan ta fullstendig fri i mange uker sammen med ungene. Det ville gjort det betydelig lettere å ha ferie sammen med dem, alene sammen og på egen hånd. Jupp.

Wow. Så mye fri mange av dere har. Jeg og mannen har forholdsvis fleksible jobber i hverdagen, men ikke mer enn 5 ukers ferie.

I år har snuppa måttet være en uke hos bestefar for at vi skulle få kabalen til å gå opp. Det har vært vellykket, så jeg håper at det kan gjentas til neste år også. Alle besteforeldrene her er i fulle jobber og alle unntatt en liker å reise bort, så det er ikke egentlig så mye avlastning å få i feriene med det ene unntaket.

Min har hatt ferie siden 23.juni og skal ha ferie til skolestart. Han skal på håndballskole uke 33, men ellers er det late dager. Han er alene hjemme, med meg noen timer på jobb eller henger med venner eller bestemoren. Han har kjedet seg, joda. Men det ser jeg rett og slett ikke noe galt i. Hver eneste kveld smiler han uansett og annonserer at sommerferie er det beste i hele verden.

Eldste har ferie i 4 uker og mini har ferie i 3 uker. Men begge to har mye fri innimellom når jeg har fri, feks, i tillegg til at vi er veldig påpasselige med å hente dem tidlig når vi får sjans til det.
Nå har jeg snart vært hjemme med eldste i en uke (har forresten jobbet to dager med henne på slep), og mini har hatt fri en dag denne uka og skal muligens ha fri i morgen også, men jeg skal egentlig male lister så det spørs om det er så lurt. Han elsker barnehagen og vil nok uansett dit selv, men da blir det bare for 5-6 timer maks. Sen levering og tidlig henting, og da stikker vi nok på butikken og kjøper is eller noe etterpå. 😀

Vi har lang ferie fra skole og barnehage, så vi "må". Men jeg syns det er ganske ok også. Jeg liker at ungene får mange, late, planløse dager etter hverandre. Tid til å kjede seg, leke hele leker i fred og ro, kaste bort en dag eller to på ds eller fjas, sove leeenge og bare vase rundt hjemme. Når vi tar ferie så er det mer "tur"- greier, og det er fint, men noe annet.

Vi dekker opp med vennehjelp, besteforeldre, au pair, hjemmekontor og ymse.

Jeg og gubben har lærerferie begge to, og ungen er hjemme sammen med oss når vi har fri. Jeg får meg ikke til å levere han i barnehagen og ha fri/ferie uten han.

Vi har tre uker sammen alle tre, og i tillegg er hun hjemme med hver av oss en uke. Så fem uker til sammen.
Snuppa har fri hver onsdag til vanlig også, og vi har til nå klart å gi henne forholdsvis korte dager i bhg. Til høsten blir nok dette litt annerledes siden mannen blir mindre fleksibel jobbmessig.

Jeg jobber selv i bhg, og mener at barna selvfølgelig bør ha så mye fri som mulig sider det er veldig slitsomt å være i bhg hele dagen. Jeg tror også det at man opplever at de kjeder seg hjemme kommer mye av at det er uvant. At de rett og slett trenger å øve seg på å ha rolige hjemmedager.
Jeg ser det allerede med snuppa her at hun litt utpå formiddagen gjerne henter skoene sine og sier "GÅ!", altså at hun vil ut og gå. Siden hun er vant til å ut og leke på formiddagen i bhg. Mens vi her hjemme gjerne sløver litt innendørs på formiddagen.
Syns det noen ganger er vemodig å se at jenta vår blir så stor mens vi foreldre ikke er tilstede. Nå er disse ferieukene og den ene fridagen i uka de eneste øyeblikkene jeg har. :snufs:
Som da hun her om dagen klatret opp på krakken på do og skulle vaske hendene sine. Det har hun ikke lært av oss, flinke, store jenta vår.

Ungene har pleid å ha 5-6 uker med ferie fra barnehagen, jeg har stort sett hatt fire-fem uker, mannen har hatt fleksible dager når han ikke har vært i felt, og når de har vært store nok til det har de vært noen dager med besteforeldre. Storesøster har ikke vært noe glad i SFO, så de tre sommerferiene hun har vært skolejente har hun stort sett hatt 7 ukers ferie, men da har vi lappa sammen med litt hjemmekontor og litt besteforeldre og en uke med dagleir, og hun har vært en del aleine hjemme, som hun elsker. Ungene har gitt klart uttrykk for at de setter pris på en lang og sammenhengende ferie, og det gjør jeg også, så da har jeg gjort det jeg har kunnet for å få det til. Ja, det er helt klart at det tidvis var slitsomt da ungene var mindre, men vi har avlastet hverandre og funnet på aktiviteter og vært sammen med venner og familie og da går ukene unna. Og jo større de blir, jo lettere blir det - jeg har vært hjemme med en femåring og en tiåring uten noe særlig avlastning på hverdager i seks måneder nå, og skal gjøre det i åtte måneder til.

Vi deler opp ferien vår iår for første gang. Mannen har hatt 2 uker nå, så skal vi ha 2 uker sammen og jeg skal ha de to siste ukene alene med dem. Vi synes det ble lenge for de eldste å gå hjemme alene ifjor. Nå har de ca en uke i hver ende av skoleferien hvor de er hjemme alene. Kjipt å kun ha 2 uker sammen som hele familien, men glad for at vi har valgt å gjøre det på denne måten iår.

Og gleden er ekstra stor når jeg får hjem familien idag etter 2 uker

rine skrev:

Har egentlig ikke følt noe press der, tror jeg. Mine barn har lange ferier. Føler det rimelig urettferdig at jeg skal ha fri i nesten 7 uker mens de bare får 4.

Og så synes jeg det er trist at så mange synes det er slitsomt å være med barna sine.

Jeg er enig med Rine i at jeg ikke har følt noe press, men at jeg personlig hadde følt det urettferdig overfor ungene. Men jeg har ingen hemninger med å la dem gå i barnehagen litt av tiden så jeg kan få gjort unna litt i huset og slikt, type rundvask av kjøkkenet.

Jeg tror ingen vet hvordan andre føler dette med å ha ungene hjemme i ukesvis, og synes ikke man trenger uttale seg om det. Det avhenger jo av alt mulig; ungenes alder, ungenes aldersforskjell, hvordan man bor, familie, venner, hage etc. Jeg har som sagt hatt storebror mye hjemme de siste årene, og det har innimellom vært slitsomt, men mest hyggelig. Dette med å være hjemme med ungene over lengre perioder i ferien synes jeg ikke har noe med "å være med barna sine" å gjøre. Vi er masse sammen alle sammen, og jeg har i andre tråder her vært forkjemper for sammenhengende tid sammen både helger og ettermiddager. Jeg synes ikke noe av det er slitsomt. Det er noe helt annet å være hjemme i ferien med unger som kanskje har helt ulike behov, og jeg vil ikke ha det på meg at jeg synes det er slitsomt å "være med barna mine" fordi jeg synes det er slitsomt med dager med en turboettåring, en trasseseksåring, et hus som skal holdes noenlunde og knapt tid til å få på meg kontaktlinsene.

Jeg ser at mange sier det er fint de får sove lenge, og jada, har man unger som sover lenge spiller jo det inn. Når dagen starter seks uansett, forsvinner hele elementet og dagen blir flere timer lengre. Det avhenger jo også av hvor enkle løsninger man tar. Jeg kunne lett løst alt ved å la min eldste se tv eller spille hele dagen, men for meg er det uaktuelt. Når andre synes hele slike dager gir verdi, forstår jeg jo at ting fremstår greiere.

Jeg tenker forøvrig at dersom eldre barn gir klart uttrykk for at det setter pris på lang og sammenhengende ferie, strekker man seg lengre for å få til dette. Det er også forskjell på barns glede over å pusle hjemme. Jeg har en nabo som selv er en hjemmepusler, og hun har tre barn. De to eldste har alltid elsket å pusle hjemme, og hun har gjort alt hun kan for å gi dem mest mulig fri. Som hun selv sier, den yngste er bare ikke sånn. Han er ikke som de andre på den måten, hun finner ikke noe av det behovet i ham. Han vil helst være der det skjer noe mer.

Iår har alle sammen 4 uker ferie. De to store er hos pappaen sin i 2 av disse ukene. Så kunne godt tenkt meg en uke til med de.

Vi syns det er veldig deilig alle sammen med late dager.
Ellers i året prøver vi å få til endel fri i jula og påsken.

Jeg jobber 3 dager i uken og er på skolen 2 dager i uken og vi prøver å få til så korte dager som mulig. Heldigvis trives de veldig godt på sfo/bhg.

I år har mellomste 5 uker og eldste 6 uker. Mannen er hjemme i permisjon. I fjor var jeg høygravid og da hadde de 6-7 uker begge to. De kjeder seg når det er lite unger i bhg,derfor får de lang ferie. Men jeg gruver meg aldri til å være alene med ungene på sommeren.

Jeg kjenner meg veldig mye igjen i det apan beskriver.

For vår del starter dagen alltid rund kl 6 for de to minste. Storebror sover gjerne til rundt 9 om han ikke blir vekket av en av de små.
Storebror på 8 har masse kompiser i gangavstand, så for ham flyr skolefriukene avgårde. Han har ikke SFO, så han har full sommerferie.

For Lillesøster er verden en helt annen. Hun har ingen jevnaldrende i gaten, og dermed får hun også strengere begrensinger på hvor hun kan gå alene. Det betyr i prinsippet at hun er veldig avhengig av at vi frakter henne til venner, og ikke minst at de er hjemme. I og med at vi som oftest finner på noe med henne og lillebroren mens storebroren gjerne gjør andre ting, så må det være aktiviteter som passer å ha med seg en på 1,5.

Vi har planlagt 4 ukers barnehagefri for de to minste. I tillegg vil de kunne velge noen dager der mannen har fri etter skiftplanen sin. Erfaringsmessig velger hun gjerne barnehagen, fordi hun har lekekamerater der og ikke i gaten.

Om verden var skrudd sammen sånn at ungene sov lenger, og alle sommerdager var fylt med sol og badevær, så tror jeg kanskje at jeg hadde tenkt annerledes. Men når man sitter og hører regnet tromme på ruten kl 05.53, og barnet uttrykker ønske om å gå i barnehagen denne dagen, så er det veldig lett å støtte det valget.

Tjorven skrev:

Men er det ikke egentlig like greit at ungene er i barnehagen istedenfor å være lenge hjemme med foreldre som blir irritable?

Mitt inntrykk av sommerbarnehage er at det er lite barn og at de gjør kulere ting enn vanlig.

Ungene mine har også fri fra barnehagen, altså, men mannen og jeg tar ferie samtidig så det blir ikke mer enn 5 uker i året. I jula fikk de velge om de ville være hjemme eller gå i barnehagen. Snuppa valgte barnehagen og knerten ble hjemme.

Sånn var det her da eldste gikk i bhg i alle fall. Hun elsket det fra første dag, og jo færre barn jo bedre. Stor sorg var det hvis vi lot henne ha fridag i åpningstiden til bhg, da endte vi med at utetiden den dagen blr tilbragt utenfor porten der, men heldigvis fikk vi alltid komme inn og leke litt og slå av en prat med dem før vi klarte å overtale henne til å finne på andre ting.

SFO er stengt i hele juli her, og de andre dagene har de så flott opplegg at datteren nekter å gå glipp av en eneste dag. Er spent på hvordan minsten etterhvert kommer til å trives i bhg, men uansett håper jeg vi klarer å fortsette å ha ferie sammen i årene fremover, for jeg syns ikke det å dele seg fungerer optimalt for oss.

Polyanna skrev:

Vi har lang ferie fra skole og barnehage, så vi "må". Men jeg syns det er ganske ok også. Jeg liker at ungene får mange, late, planløse dager etter hverandre. Tid til å kjede seg, leke hele leker i fred og ro, kaste bort en dag eller to på ds eller fjas, sove leeenge og bare vase rundt hjemme. Når vi tar ferie så er det mer "tur"- greier, og det er fint, men noe annet.

Vi dekker opp med vennehjelp, besteforeldre, au pair, hjemmekontor og ymse.

Men her opplever jo ikke du problemet selv? Du dekker opp de planløse dagene med au pair, besteforeldre og vennehjelp? Det er i mitt hode ikke akkurat det samme som at man selv opplever disse dagene gitt. Ikke kaller jeg det planløst med besøk og støtte av venner og besteforeldre heller. Når det er andre unger tilstede, evt besteforeldre, er det ikke akkurat underholdningsfritt hos de fleste. Jeg ville også gjerne at mine unger hadde lange late planløse dager så lenge noen andre hadde gleden av underholde dem når de ble lei det.... Storebror hadde sikkert hatt godt av å lære seg å vase rundt her hjemme som du kaller det, særlig hvis noen andre enn meg kan lære ham det.

Jentene mine hadde siste skoledag 23 juni.
De har ikke noe sfo i sommer.

Koser meg masse hjemme med dem, tiden går desverre alt for fort.

I år har mine ferie fra 14.juni til 22. august - Ja, det kan til tider være strevsomt for sambo som er hjemme, men han har valgt det sånn. Han er lærer og har fri hele sommeren. De leker, er med på slåtten, koser seg med mormor og morfar som er på besøk. Selvsagt kan det være slitsomt når de krangler, men sånn er unger, da blir de sendt ut litt og alt roer seg ned. Selv har jeg bare hatt 8 dager sammen med dem og det var ren idyll. Merker at de begynner å bli større og finner ut at det lønner seg faktisk å oppføre seg pent.