(Spin-off): Menn i rosa-Shabby-chic-hjem

Hvor ser dere bilde av Ylvis-broren sitt soverom? :intrisert:

Jeg har en mann med Meninger om interiør og han hadde aldri godtatt en shabby chic stil (og det hadde virkelig ikke passet til ham heller). Nå liker ikke jeg masse nips og stash jeg heller, så det er helt uproblematisk. Det som derimot kan ta litt tid og krefter er å bli enig i de tilfellene der vi faktisk er uenige om interiøret. I begynnelsen av forholdet trodde nemlig mannen at det var jeg som bestemte, men Pepper kan skrive under på at han har ganske sterke meninger om hva han vil ha og ikke vil ha (hun og Peppermannen var med da vi skulle kjøpe sofa og vi har ledd mye av at jeg såkalt skulle få velge sofa - hva som helst var greit bare det var den sofaen i den fargen. )

Nå har vi en veldig fin balanse og vi forhører oss alltid med hverandre før vi handler større ting. Dessuten er vi ganske flinke til å jenke oss hvis det er viktig for den andre. Mannen har stort sett innredet hytta vår etter metoden: send link med tre forskjellige sofaer og tre forskjellige spisebord/stoler til meg og la meg velge den jeg liker best. Han brukte mye tid og krefter på å finne ting han syns passet inn og lot meg få det siste ordet (og forkaste hvis jeg ikke likte noe, eventuelt foreslå noe annet), og resultatet er et sted vi er veldig fornøyde med begge to. Vi er også flinke til å gi og ta hvis det er viktig for den andre. Jeg ga meg på fargen på sofaen (jeg ville ha rød, han ville ha brun) fordi det var viktig for ham. Han ga seg på type og farge på gardinene, fordi det er viktigst for meg. Og vi forhandler fortsatt om lyssetting.

Shabby chic gjør vondt. Uten at vi er/har mann noen av oss.

I den grad vi har en stil, er den "praktisk IKEA ispedd loppemarked fordi det er billig ikke fordi det er hipt." Det er nok jeg som har den kraftigste innflytelsen - eller vetoretten kanskje -, men siden jeg er gift med hun som ikke ser noen som helst grunn til ikke å ha alle tredve spillkonsollene fremme i stua, så må det bare være slik.

Vårt hjem er vel mest innredet med tanke på komfort og funksjon. Ingenting matcher egentlig. Brun überbehagelig utslitt sofa, et gammelt arvet lakkert eikestuebord med morsomme utskjæringer, billigste sort spisestue fra jysk, hvite bokskap, sort TV bord. Store høyttalere, akvarium, stort keyboard og PC-krok har vi også. Blondebloggere ville ikke ha syntes det var noe fint hos oss, men vi trives, selv om vi ikke eier mye typisk nips. Har fått kommentarer på at vi har det alt for ryddig hjemme til å være en småbarnsfamilie, og at vi derfor er unormale

Hverken mannen eller jeg er veldig interessert i interiør. Alle som har vært hjemme hos oss har nok sett det. Og ingen av oss ville trivdes i et veldig gjennomført shabby-chic hjem. Ingen av oss er glad i pyntegjenstander. Det vi skal ha i huset skal ha en funksjon. Vi har bilder på veggene da, vi er ikke minimalistiske.

Det er mannen som er mest interessert og som har mest estetisk sans, så selv om vi tar større interiøravgjørelser sammen, så har han en litt sterkere stemme enn meg der. Både fordi han bryr seg mer og fordi jeg stoler på hans smak. Jeg har lært at jeg også trives med det han velger.

Vi er begge interessert i interiør, egentlig, og jeg ville aldri tatt styring på hvordan det skulle se ut hjemme. Det bestemmes i felleskap.

Jeg er sånn litt over halvveis interessert i interiør. Jeg har ingen fast stil, men jeg liker at det matcher og ser pent ut. Jeg liker nips, jeg liker å gå i butikker og kikke, og kjøper det jeg synes er pent og tror vil passe. Når vi har råd til det. En kvasihobby, kan man kanskje kalle det. MEn jeg gidder ikke bruke tid på interiørblogger og blader og sånt. I tillegg har jeg en mann som virkelig, virkelig ikke kunne brydd seg mindre. Sånn helt seriøst. Når vi har kjøpt litt større møbler og sånt vil han gjerne være med å bestemme. Men han er veldig glad når jeg har forslag han kan velge mellom. Han er en pest og en plage å ha med i butikker når han ikke har noe håndfast å vurdere, men bare har frie tøyler til å se på alt. "Jeg vet ikke, jeg... Kan ikke du bare finne noe, så skal jeg si om jeg synes det er fint eller ikke?"

Jeg vet ikke om jeg tør linke, Rine. Her er bloggen til kona til en av Ylvis: http://www.froekenjaeger.blogspot.com/

Det er nok ikke det grelleste eksemplet altså, men jeg har litt problemer med å se at en mann har hatt noe å si om hvordan det skal se ut. Det er et jo et gjennomført hjem, og hjemmekoselig, så det er ikke noe ønske om å 'henge ut'. Men jeg synes det er så ufunksjonelt når man kjøper brukte, gamle nattkjoler for å henge opp til pynt.

Og for meg så har denne stilen alt for mange ting uten en funksjon. Og for meg som er veldig rotete av meg ville det bare blitt kaos. Jeg har nok med de klærne vi bruker på vårt soverom.

Nå ser vi nok snart Frøken Jæger her.

Forøvrig synes jeg hjemmet hennes er pent. Jeg kunne aldri hatt det slik, men det er en deilig ro i bildene. Og vi kan regne med at det er rydde for bildene. Det er vanlig i bloggverden.

Men det er jo ikke sikkert de mannfolka bryr seg? Og det er jo ikke usannsynlig at noen faktisk liker det og.

Vi har ikke en eneste rosa ting, og det er ikke særlig Shabby-chic heller.
Det er helt vanlig liksom. Hvite vegger, grå sofa, en gammel sjenk fra farmora til mannen, bord fra IKEA osv.

Jeg er nok den som kjøper nye putetrekk, lys etc. Sånn småstæsj. Men store ting er vi enige om. Jeg ville nok mer enn han ha de gjennomsiktige stolene fra IKEA, men han synes de var helt greie, og gikk med på å ha de.

Min mann hadde dog dødd om jeg hadde kjøpt en spisestuestol til 4000 kr, en lampe til 8000 kr osv. Jeg sikler på diverse av det nemlig, men jeg kjøper det aldri. Og der hadde garantert fornuftmannen satt ned foten.

Jeg kjenner flere som har slike gjennomførte hjem, og det hender at jeg tenker at her er det ikke "plass" til mann(eller barn), men det virker som om de trives i hjemmene sine, og da skal ikke jeg være den som trekker opp til en eventuell diskusjon.
Selv om det kan falle en kommentar.

Jeg er opptatt av funksjon og at det skal gjenspeiles hvem som bor og bruker huset. Heldig som jeg er har jeg en mann som er lik. I løpet av femten år har vi oppdaget at vi fremdeles liker de samme tingene og at vi endrer oss, i samme retning.
Vi hadde begge to et helt hjem da vi møttes og alle disse tingene skulle settes sammen til et felles hjem. Noen ting har det vært viktig å ha med videre fordi de har en historie, andre ting har blitt byttet ut, noe med tungt hjertet og andre uten at det har vært skjenket en tanke.
Uten at det har vært uttalt er vi begge to opptatt av at det er vi som skal trives og bruke huset og både små og stores behov skal dekkes, og jeg vet at vi har et hjem som vi begge to trives i og liker.

Men det viktigste er vel at vi har valgt vår "stil" uten hensyn til mote og andres meninger.

Jeg synes dere er bittelitt fordumsfulle her nå, folkens.

Vi har et gammelt hus på sørlandet hvor vi har endel slike greier som også hadde gått inn i et shabby-chic-hjem. Utedoen vår er en studie i hvitmaling, veggord, roser og engler og sånn. Men den er egentlig ganske ironisk, da - og ment å skulle avlede fra det faktum at den er en utedass. Inne er det litt gammelt og slitt og veldig landstedstil - men ikke blonder og sånn. Og bare gamle ting - ikke ting som er laget for å se gamle ut. Men det er jo egentlig bare nyanseforskjeller, spør du meg.

Hjemme er det IKEA meets loppis og ting-vi-synes-er-kule. I en styrt fargeskala. Ikke spesielt feminint, men mer brukt og slitt enn nytt og minimalistisk, i hvertfall.

Mannen min er fargeblind, og derfor har jeg ofte det siste ordet. men det får han også, hvis det er noe han er sterkt uenig i.

Chanett skrev:

Forøvrig synes jeg hjemmet hennes er pent. Jeg kunne aldri hatt det slik, men det er en deilig ro i bildene. Og vi kan regne med at det er rydde for bildene. Det er vanlig i bloggverden.

Jeg tror faktisk de fleste skjønner at det er ryddet før bildene er tatt.

Jeg syns også hjemmet er pent. På bilder. Jeg syns ikke det ser funksjonelt, beboelig eller spesielt behagelig ut.

Jeg syns heller ikke bildene utstråler ro, heller kulde og forlatthet. Det ser ut som det er modellert etter estetikken i bilder fra hus som noen gikk i fra på 1800-tallet i all hast, og jeg syns de rommer samme tristheten som slike bilder.

Det som overrasker meg mest med mange av interiørbloggene er at interiøret ofte ikke matcher eksteriøret. Mange bor med shabby chic inne og 60-tallsrekkehus ute. DET skjønner ikke jeg. Hadde jeg bodd i en sveitservilla hadde jeg hatt en ganske annen stil inne enn det vi har nå. Hadde jeg bodd i en funkisvilla hadde det vært annerledes også. Vi bor i et 60-tallshus som er veldig enkelt utvendig og med rene vindusflater. Kunne ikke falt meg inn å gå helt chic innvendig.

Men det er vel bare petimeteren i meg, kanskje.

Tallulah skrev:

Jeg tror faktisk de fleste skjønner at det er ryddet før bildene er tatt.

Det skal du ikke være for sikker på. Du vil ikke tro hvor mange som tror at det alltid er like ryddig hjemme hos meg som på bildene i bloggen. Det er en av kommentarene jeg får oftest. Om hvordan jeg kan ha det så ryddig med barn i huset.

kokosbolle skrev:

Det som overrasker meg mest med mange av interiørbloggene er at interiøret ofte ikke matcher eksteriøret. Mange bor med shabby chic inne og 60-tallsrekkehus ute. DET skjønner ikke jeg. Hadde jeg bodd i en sveitservilla hadde jeg hatt en ganske annen stil inne enn det vi har nå. Hadde jeg bodd i en funkisvilla hadde det vært annerledes også. Vi bor i et 60-tallshus som er veldig enkelt utvendig og med rene vindusflater. Kunne ikke falt meg inn å gå helt chic innvendig.

Men det er vel bare petimeteren i meg, kanskje.

Veldig enig.

kokosbolle skrev:

Det som overrasker meg mest med mange av interiørbloggene er at interiøret ofte ikke matcher eksteriøret. Mange bor med shabby chic inne og 60-tallsrekkehus ute. DET skjønner ikke jeg. Hadde jeg bodd i en sveitservilla hadde jeg hatt en ganske annen stil inne enn det vi har nå. Hadde jeg bodd i en funkisvilla hadde det vært annerledes også. Vi bor i et 60-tallshus som er veldig enkelt utvendig og med rene vindusflater. Kunne ikke falt meg inn å gå helt chic innvendig.

Men det er vel bare petimeteren i meg, kanskje.

Jeg er også tilhenger av helhet. Huset vi bor i nå hadde hverken ultramoderne kubisme eller utpreget shabby chic. Hadde vi bodd i funkisvilla hadde jeg heller ikke innredet slik jeg har her.

Jeg er lite opptatt av interiør, selv om jeg prøver å ha det noenlunde ok. Sambo er enda mindre engasjert, bortsett fra at han er lite interessert i å bruke penger på slikt. Våre boliger har i alle år blitt møblert etter "man tar det man har"-prinsippet - mao med møbler medbragt fra barndomshjem, billige ikeasofaer kjøpt med studielån, donerte møbler fra slektninger som rydder, noen loppemarkedskjøp, og nye innkjøp fra IKEA eller andre billige alternativer. Det ville ikke ramle meg inn å innrede et hjem som ikke gjenspeiler oss som familie og våre liv men bare meg selv og mine egne estetiske preferanser.

kokosbolle skrev:

Det som overrasker meg mest med mange av interiørbloggene er at interiøret ofte ikke matcher eksteriøret. Mange bor med shabby chic inne og 60-tallsrekkehus ute. DET skjønner ikke jeg. Hadde jeg bodd i en sveitservilla hadde jeg hatt en ganske annen stil inne enn det vi har nå. Hadde jeg bodd i en funkisvilla hadde det vært annerledes også. Vi bor i et 60-tallshus som er veldig enkelt utvendig og med rene vindusflater. Kunne ikke falt meg inn å gå helt chic innvendig.

Men det er vel bare petimeteren i meg, kanskje.

Mja. Både enig og uenig. Vi bor i et hus med total stilkrasj, og det hadde vært veldig kult og flott og fått en "autentisk" stil, men samtidig:
- Vi har ikke kompetanse på dette. Selv om vi hadde lagt ned enda mer arbeid enn vi hadde gjort i dag hadde vi neppe vært ferdige.
- Huset har hatt flere eiere. Vi er ikke de første som har vært spreke for å si det slik.

Så jeg ser mange praktiske grunner til at man ikke ønsker å ha samme stil inne som ute. For mange er huset man bor i, i hovedsak et økonomisk valg heller enn et stilvalg. Mens stilen som feks shabby chick kan være billig (mye går på farger og matrialer)

Blå skrev:

Hverken mannen eller jeg er veldig interessert i interiør. Alle som har vært hjemme hos oss har nok sett det.

De har det faktisk veldig fint syns eg. Det er lunt, hjertelig og med god atmosfære. Fine vegger i tre har de også! 🙂 Det passar til huset - det står liksom i stil med seg sjølv 😉

Elles enig med Kokosbolle og andre som seier at interiør og eksteriør må ha samanheng. Shabby chic syns eg faktisk er heilt ok i ein sveitservilla. Melkespann i vinduet er fint i det gamle gardshuset. Eg kunne ha levd med ein del slikt - dersom eg hadde slikt hus. Nå har vi nytt funkis-hus, og vi har lett miks av 50/60-tals retro, arva møbler og IKEA-plukk.