(Spin-off): Menn i rosa-Shabby-chic-hjem

Vi bestemmer sammen hvordan vi vil ha det hjemme. Men han sier også at det og det kan jeg bestemme. Andre ting har han mer mening om enn meg.

Madicken skrev:

Lederhosen gjør seg i en sveitservilla.

Sammen med gjøkur.

Vi har faktisk et gjøkur til tross for at vi ikke bor i en sveitservilla. Den kjøpte vi sammen i Østerrike for hundre år sammen, og har en ganske synlig plass på stua.

Nå er ikke jeg den aller mest interiørfokuserte, selv om jeg nok kunne brukt mer penger på det om jeg hadde hatt det. Og jeg er overhodet ikke shabby chic typen. Men jeg kan nok se for meg at huset hadde sett annerledes ut dersom jeg var singel ja. For jeg er nok mer fargerik av meg enn det mannen er.

Men vi er ikke så langt i fra hverandre i det vi liker og jeg føler at det også er godt å ha noen å diskutere med som faktisk er litt interessert. Jeg har venninner der mannen overhode ikke er interessert i interiør eller klær og der virker det som om de styrer seg noenlunde slik de vil. Og så handler de klær til mannen og kler ham opp. Jeg har prøvd å kjøpe noen plagg til mannen, men han er såpass sær at det har jeg gitt opp.

Det viktigste for meg er å ha et funksjonelt hjem der vi trives. Har endel ting jeg nok har lyst å endre på etterhvert for å oppnå dette.

Om jeg nå noen gang ytrer meninger om interiør, så heller jeg vel mer mot "dansk design" enn shabby chic eller rosemaling. Men når det kommer til stykket så bor jeg og min mann i et gjennomført IKEA- og arvegods-hjem, og strengt tatt så trives vi veldig med det.

(Når jeg tenker meg om så heter et vel egentlig ikke arvegods heller, men mer "retro" eller "second hand" eller best av alt: "vintage". )

Men de gangene vi skal skaffe oss noe nytt, har begge rimelig bestemte meninger om hva vi vil ha, og heldigvis er vi rimelig samkjørte om det. Og vi er av den typen som heller lever med en "halvveis" løsning lenge inntil vi finner det vi ønsker oss heller enn å kjøpe noe som vi er halvfornøyd med når det er snakk om litt større ting. Som feks da vi skulle ha nytt spisebord: Tror vi lette i sikkert 1 år før vi fant Bordet med stor B. Det kostet til gjengjeld så mye at vi fikk det som bryllupsgave av foreldre/svigerforeldre som spleisegave. Men vi er begge kjempefornøyde med det, og det passer både vår smak når det gjelder innredningsstil og ikke minst er det funksjonelt og kan slås så mye ut at det er plass til ikke mindre enn 22-24 personer rundt det (6-8 når det er i "vanlig" størrelse).

Ellers "lider" jeg litt av miljøsamvittighet, og får meg ikke til å bytte ut møbler sånn i eningen fordi det er noe annet som har blitt moderne nå. Men jeg må innrømme at når vi i relativt overskuelig fremtid skal flytte inn i min manns barndomshjem, så har jeg lyst til å kanskje å legge litt mer innsats i innredningen, og til og med være helt crazy og gå til innkjøp av ganske mange nye møbler (). Det er litt sånn skrekkblandet fryd ved den tanken kjenner jeg. Både morsomt, og litt press og faktisk skal tenke veldig gjennom det.

<----- har gjøkur, mannen i huset grøsser, men pga han så har vi også gevir, kompromiss kalles det vel.

Jeg digger gjøkuret vårt, selv om vi aldri bruker det. Orker ikke bråket den lager. Tikker og galer og sånt. Hater tikkelyder.

For øvrig kan det virke som om jeg kanskje er i mindretall som dame i alle fall i denne tråden, ift det at hos oss er det jeg som er mest opptatt av å ha en god TV og slikt. Mannen min har to ganger kjøpt surroundsound-system til meg som et forsøkt på å gjøre opp for at han stort sett aldri gidder å bli med meg på kino.

Jeg og mannen er salig samstemte, med hjerter og susseogklemmesmilefjæææs, når det kommer til interiør. Heldigvis. Han er rørende engasjert når det kommer til kule gardiner eller et stilig salongbord, og elsker å pynte til jul og å innrede rom, så jeg kunne ikke drømme om å kjøre på med blonder og wannabe-slitte møbler bare fordi jeg syntes det var fint. Jeg synes faktisk holdningene endel av disse bloggerne uttrykker, er ganske respektløst overfor de partnerne de tross alt har valgt å bo i hus med.
"Det der er mannen sitt, det skal uuut!" ? Å konsekvent kvitte seg med mannens eiendeler fordi de ikke passer inn i stilen du har valgt, sier noe om et kontrollbehov jeg ikke synes er hjemmehørende i noe forhold. Om alt ved mannens stil og tidligere livsførsel er så gruuusomt at det må ut bort og vekk med det samme man bestemmer seg for å dele bolig, er det kanskje på sin plass å spørre seg om man har valgt rett partner i utgangspunktet.

Vårt hus. Våre interiørvalg. Sammen.
(Og dessuten klager jeg ikke over diger TV og bra surroundanlegg, heller. )

Men altså - er ikke saken den at de voksne som bor i et hjem, skal få være med på å bestemme? jeg har en venninne som bor i et hyperminimalistisk hjem sammen med arkitektkjæresten og vet at hun godt kunne tenke seg litt mer kos og litt mindre stramme linjer i heimen. Og da blir jo de stramme opplest-god-smak-linjene de har i hjemmet egentlig like lite PK som rosa shabby-interrør? Og da er det vel ikke rosa som er problemet, egentlig?

pøbelsara skrev:

Men altså - er ikke saken den at de voksne som bor i et hjem, skal få være med på å bestemme? jeg har en venninne som bor i et hyperminimalistisk hjem sammen med arkitektkjæresten og vet at hun godt kunne tenke seg litt mer kos og litt mindre stramme linjer i heimen. Og da blir jo de stramme opplest-god-smak-linjene de har i hjemmet egentlig like lite PK som rosa shabby-interrør? Og da er det vel ikke rosa som er problemet, egentlig?

Nettopp.

Her er det jeg som bestemmer hva/hvordan vi skal ha det, bare jeg bestemmer det som sambo har tenkt at vi skal ha.
Vi er ganske samkjørte og er heldigvis enige i at hjemmet vårt er der vi bor og der vi har våre ting som vi er glade i. Hvitt, slitt, rosa, minimalistisk, retro, hva-det-skal-være lar seg ikke gjennomføre her.

kokosbolle skrev:

Det som overrasker meg mest med mange av interiørbloggene er at interiøret ofte ikke matcher eksteriøret. Mange bor med shabby chic inne og 60-tallsrekkehus ute. DET skjønner ikke jeg. Hadde jeg bodd i en sveitservilla hadde jeg hatt en ganske annen stil inne enn det vi har nå. Hadde jeg bodd i en funkisvilla hadde det vært annerledes også. Vi bor i et 60-tallshus som er veldig enkelt utvendig og med rene vindusflater. Kunne ikke falt meg inn å gå helt chic innvendig.

Men det er vel bare petimeteren i meg, kanskje.

Nå ble jeg glad. Vi bor i en laftet tømmer bygning fra 1700 og har beholdt mye av det orginale, hvilket betyr at jeg bor delvis i furuhelvete og delvis i farger/pynt som var vanlig på 1890 tallet. Det er ikke særlig moderne og lite å blogge om. Men mannen passer inn da, det skal han ha

Vi er nokså enige om hvordan vi skal ha det i huset, heldigvis. Mannen min er absolutt ikke typen som ville latt seg overkjøre av en fjær- og blondeinteriørstil. Som eneste hunkjønn i en familie på seks, så ville det vært nokså absurd om jeg hadde kjørt stilen med hvite sofatrekk, rosa puter og perlepynt på lampene. Nå har ikke det vært noe ønske hos meg heldigvis, så det har ikke vært noe offer.

Jeg liker bedre nymalt enn shabby, så det er vel mer en kamp mot ufrivillig shabby som gjelder her. Det hører nok mer til unntakene, men jeg kjenner også til tilfeller som pøbelsara beskriver, at det er mannen som vil bestemme hvordan alt skal være og det ikke er rom for en stripete pute om kona har lyst på det.

pøbelsara skrev:

Men altså - er ikke saken den at de voksne som bor i et hjem, skal få være med på å bestemme? jeg har en venninne som bor i et hyperminimalistisk hjem sammen med arkitektkjæresten og vet at hun godt kunne tenke seg litt mer kos og litt mindre stramme linjer i heimen. Og da blir jo de stramme opplest-god-smak-linjene de har i hjemmet egentlig like lite PK som rosa shabby-interrør? Og da er det vel ikke rosa som er problemet, egentlig?

Jepp. Det er jo ikke bedre om den man bor sammen med er en hipsternisse som insisterer på å gjennomføre sine preferanser, om enn mer anerkjent blandt De Som Har God Smak enn f.eks. Shabby Chick, på bekostning av den man bor sammen med uansett hvordan der ser ut hjemme hos dem.

Jeg synes interiørblogger er noe av det mest kjedelige på hele verdsveven, men det skjer at jeg ser innom noen av dem en sjelden gang. Og uansett stil, jeg ser jo at det er pent på sitt vis, eller stilig. Og, for meg, konstruert. Jeg hadde følt at jeg bodde i en kulisse.

Jeg har helt klart den største interessen, men ting finner sin plass i enighet eller ved kompromiss, som regel. Ellers er det nok jeg som styrer mest, jeg kjøper ofte det jeg liker og synes er fint/passer inn, og han godtar det. Men vil jeg male, får jeg vær så god og male selv. For å si det sånn. Og noe rosa prinsessehjem ville aldri ramla meg inn i måneskinn, hvilket jeg tror han er rimelig takknemlig for.

Jeg har ingen spesiell stil, men liker å blande gammelt og nytt for å skape kontraster. Hjemme er det nok relativt minimalistisk mange steder, i grått, hvitt og sort, med innslag av farger her og der. Ellers ligger vi nok litt på den gamle stilen på en del, preget av at huset vi bor i tross alt er 100 år gammelt snart. Fullt av sjarm og sjel!

kokosbolle skrev:

Nei, du mener tyrolerhus.

Tyrolerhus også.

Og gjerne også i en liten hytte på Sørlandet.

Mirmell skrev:

Jeg er ingen shabby chic-fan. Men jo, det er jeg som er interiørsjefen her i huset. Men det er rett og slett fordi mannen ikke bryr seg stort om interiør, mens jeg digger det. Pluss at vi har samme stil. Men selvsagt, jeg kjøper ikke store møbler eller maler om hele stua uten at vi er enige. Men om jeg kjøper nye gardiner eller nytt servise, så gjør jeg det glatt uten å spørre mannen først. For jeg vet jo at svaret hadde vært "Det er greit for meg", uansett.

Men vi har en enkel stil. Ingen blondegardiner, englevinger eller hvitmalte gulv her i huset.
Jeg lurer på om shabby chic-damene hadde syntes at det var ok om mannen bestemte at de skulle ha en gedigen skinnsofa, lerret på veggen og et gigantisk surroundanlegg?

Signerer. Men nå er jeg ei IKEA-dame, og det er nærmere mannens smak enn shabby chic.

Jeg har englevinger (i blyramme) i huset mitt. Og en gedigen prismelysestake på spisestuebordet. Og himmelseng.