Kunne du valgt samme brudekjole igjen?

Eg gifta meg for 11 år sidan, klassisk bryllup og klassisk, ermelaus A-forma kjole med perlebroderier. Allereie før desserten hadde eg gnagsår på undersida av overarmane og eg forbanna perlebroderiene. Så eg ville ikkje vald den kjolen igjen. Eg ville heller ikkje vald den typen bryllup viss eg skulle gifte meg nå. Det var ein del element som var styrt av forventningar og nå ville eg nok gjort som Matilda skisserer - hatt ein enkel vielse i kombinasjon med ein ferietur.

Ja, jeg hadde lett valgt den samme om igjen (11 år siden vi giftet oss). Jeg er ikke begeistret for vanlige brudekjoler og valgte en veldig fin blå kjole som jeg fremdeles har. Jeg ville valgt samme type bryllup om igjen også.

Jeg kjøpte brudekjolen min da jeg var 19 og giftet meg da jeg var 20. Smaken og moten har endret seg endel siden den gang, og jeg hadde aldri i verden valgt samme kjole i dag.
Kjolen var diger med puffer, blonder, sløyfer, tyll og perler, og så langt fra min stil (både nå og da) som en kan komme. Men jeg hadde en formening om at sånn skulle en brudekjole se ut, i tillegg pushet både mamma og ekspeditøren på at dette var The One.

Om jeg skulle giftet meg på nytt så hadde jeg giftet meg i kjole. Jeg giftet meg i sort bukse og en gammelrosa skjorte. Jeg brukte ikke kjole på den tiden, så ville ikke bruke penger på det når vi gifta oss fordi ingen visste om at vi gifta oss.

Jeg har ingen planer om å gifte meg igjen, men om jeg noengang skal det så skal jeg ha stort bryllup med mange gjester.

Brudekjole og brudekjole, fru Blom... Over 20 år siden jeg giftet meg i rød, ganske uformell kjole kjøpt i en vanlig klesbutikk. Kjolen satt fint, og passet perfekt i det superenkle sommerbryllupet vårt i Kragerø, men jeg ville aldri gått med den kjolen i dag.

Ja bunaden henger i skapet og blir brukt jevnlig. Hadde fint kunne brukt den som brudekjole igjen. Håper jeg slipper det da.

Jeg hadde aldri kommet inn i den, måtte ned 15 kg elns. Men utover det, ja. Ganske enkel kjole som gikk ut nederst på ermer. Er vel nesten moderne nå faktisk.

Jeg var ikke akkurat noen bridezilla verken da jeg var 21 eller 36. Da jeg var 21 ville jeg egentlig ha noe mye enklere enn den jeg fikk tak i, det var ikke så lett på åttitallet. Men det var en pen kjole i blank silke med smalt liv og vidt skjørt til midt på leggen. Det jeg likte minst med den var noe gjennombrutte blomstergreier i utringningen, men jeg var jo veldig ung og tynn og kunne vel se ok ut i det meste. Jeg gjorde et snev av opprør ved å ha åttitallsmoderne hvite lakksko med snøring og hullmønster istedet for pumps.

Neste bryllup: Fant vel ikke heller nøyaktig det jeg var ute etter, da hadde jeg ikke brudekjole men en fotsid enkel gullbeige kjole med silkeskjørt og ermeløs overdel i et annet stoff, og draperinger/knytting bak. Jeg hadde flate gullsandaler og veldig kult oppsatt hår. Kjolen passer fortsatt, og jeg har brukt den i et par selskaper, men den føles som brudekjole for meg.

Nå skal jeg ikke være brud flere ganger, men om jeg skulle valgt en kjole til ville jeg nok brukt mer tid på å virkelig finne en perfekt en.

Det er litt vel hypotetisk, for jeg ville aldri hatt den typen bryllup igjen, og da ville det sett rart ut med en sånn kjole. Men til å være fra 94, er jeg fortsatt fornøyd med valget. Det var fortsatt midt i marengstiden (og rett før de enklere 60-tallskjolene kom tilbake), men den var uten puffermer og sløyfer og sånn, et enkelt snitt med blonder på hele overdelen og nydelig kremfarge på skjørtet.

Ja, min er ganske fin og jeg tror den passer. Det er drøyt 15 år siden. Den har et snitt som passer min fasong. Ermeløs og V-hals. Og ikke kritthvit.

Jeg må innrømme at vi fniser litt av noen av 90-tallsbrudekjolene i gjengen. Jeg har en venninne som hadde puffermer større enn hodet. Jeg tror ingen av dem ville valgt samme kjole igjen. Det roet seg veldig til tidlig 2000-tall...

Nja. Jeg syns fortsatt kjolen var fin og veldig meg. Men jeg hadde nok ikke valgt den igjen, fordi motebildet er et annet i dag enn da jeg giftet meg for 17 år siden. Min var todelt, med et digert skjørt. Overdelen kunne jeg glatt brukt igjen med et annet skjørt.

Giftet meg i 2003 i lang hvit aformet stroppeløs maggie sottero kjole. Var veldig fornøyd med den og den passet fint til det store hotellbryllupet vi hadde. Jeg synes kjolen er fin og kunne hatt den igjen, men skal verken ha den typen bryllup, eller samme mann, så det blir jo litt rart. Er forlovet nå, og planen er vielse på tinghus, middag med nærmeste familie og så ferietur. Må bare spare først... Blir en mye enklere kjole neste gang.

Jeg hadde ikke den typen bryllup, giftet meg i det fineste plagget jeg hadde, og hypotetisk er det så kreisi absurd å tenke på å gifte meg på nytt noen gang at jeg ikke klarer å mene noe om type kjole.

Ingenting i veien med kjolen, men skulle jeg giftet meg på nytt hadde det ikke blitt aktuelt med nytt bryllup av den sorten. Var ikke så opptatt av kjolen og brukte ikke så mye penger på den. Ganske enkel brudekjole uten slep eller ermer.

Ja, siden jeg giftet meg etter 30 og kanskje var mer sikker på hva som var min smak enn jeg ville vært om jeg giftet meg som 20-åring. Min brudekjole var mer klassisk (!klassisk meg" iallfall ) enn en vanlig brudekjole, det er sikkert derfor.

Og så er jeg imponert over alle som har giftet seg som 20-åringer, eller 18-åringer. Jeg trodde det var mer foreldregenerasjonen vår som gikk til alters så tidlig. Jeg håper og tror at min 18-åring velger å vente litt, iallfall.

Jeg giftet meg i 2006 og da var kjolene ganske enkle. Selv syntes jeg at jeg var flink til å velge en kjole som passet figuren min. Nå har kroppen min blitt ganske forandret siden den gang, så jeg ville nok ikke valgt samme kjole igjen. Men fremdeles valgt noe som i større grad passet meg enn moten?

Jeg ville egentlig gifte meg i bunad, men mannen min ville at jeg skulle ha skikkelig brudekjole. Hadde han også hatt bunad, så hadde jeg insistert mer, men siden han skulle stille i dress, så var jeg enig i at jeg kunne ha brudekjole.

Jeg fikk solgt den på Finn året etter.

rine skrev:

Og så er jeg imponert over alle som har giftet seg som 20-åringer, eller 18-åringer. Jeg trodde det var mer foreldregenerasjonen vår som gikk til alters så tidlig. Jeg håper og tror at min 18-åring velger å vente litt, iallfall.

Jeg giftet meg som 20-åring i 1992, og det var langt fra vanlig. Vi var verken religiøse eller gravide, vi ville bare gifte oss. Når jeg som voksen ser tilbake synes jeg det er galskap å gifte seg så ung, og er glad ungene våre er enig.

Det gikk fint, vi er fremdeles gift. Og jeg har aldri angret, jeg ville valgt han igjen. Men ikke kjolen eller den type bryllup.

Ja, det går jo bra noen ganger, men jeg ville ha ha frarådet min ferske attenåring å gifte seg nå, eller de neste fem årene ( ), tror jeg. Det samme gjelder det å få barn, tror jeg, selv om jeg håper at han får det før han blir altfor gammel.

Jeg var 22.

Det varte heldigvis ikke så lenge, og takk og lov fikk vi ikke barn sammen.