Hvor like/ulike er du og din partner?

Vi har et felles verdigrunnlag og kommer fra relativt like kår. Når det er sagt så stemmer jeg (relativt) rødt og han blått. Han er mer utadvendt og sosial enn meg. Jeg trenger litt mer oppvarming. Han hater å være alene, jeg elsker å være alene. Han er tålmodigheten selv, mens jeg slett ikke alltid er det. Vi har like interesser - reising, hytteliv, friluftsliv. Han er spontan og jeg liker å planlegge. Vi er nok ganske forskjellige som personer, men har det viktigste til felles, synes jeg.

Dronningen skrev:

Hvor like/ulike er du og din partner? Interesser, meninger, klesstil, verdier, utdanning, prioriteringer, smak, et.c. Er likhet/ulikhet årsak til at ting fungerer bra mellom dere, eller årsak til utfordringer?

Må vel svare litt selv også, siden jeg startet tråden.

Jeg og mannen møttes og ble kjent gjennom samme interesser (IT), og fant etter hvert ut at vi også hadde andre ting til felles, og at vi foretrakk det samme. Han hadde et mye bredere referansegrunnlag i forhold til kultur og annet da vi møttes, så der har jeg nok blitt formet en del på veien. Vi er begge veldig opptatt av musikk, film, foto, IT, og å utvikle oss og ting rundt oss sammen. Vi hadde tidlig felles mål om utdannelse, barn, hjem og framtid. Vi meldte oss begge ut av statskirken, og står ganske likt politisk. Vi prioriterer begge familien, og det er aldri uenigheter rundt barna og deres ve og vel. Det synes jeg er veldig bra og trygt og greit. Jeg er nok dog den som reflekterer mest og er mest bevisst en del valg rundt barna, men han er som regel lydhør og gir uttrykk for at han forstår hva jeg mener, og ofte bare ikke har tenkt på ting på den måten før.

Klesstilmessig har vi også blitt mer like. Han har alltid vært konservativ både politisk og i klesveien, mens jeg har vinglet mer en periode, men landet mer de siste årene. Smak i forhold til interiør og andre ting er det jeg som ordner. Han bryr seg ikke. Han er mer pratsom, sosial, men også den som ikke oppfatter ting rundt seg eller kan alle sosiale koder. Jeg er mindre pratsom, mer asosial, og oppdratt til å være veldig bevisst hvordan folk rundt meg opptrer. Vi liker begge barer framfør støyende utesteder, og er begge B-mennesker.

Hovedutfordringen vår er grunnleggende ulike i forhold til å tenke positivt/negativt. Jeg forsøker å tenke positivt/se løsninger på ting, for å fungere og ha det bra. Det er veldig vanskelig for meg å være pessimist og krisemaksimere alt. Da vil jeg få det veldig vondt inni meg, og jeg ser ikke poenget med å anta det verste hele tiden. Han derimot anser det som mer "voksent" å være mer pessimistisk, og oppfatter min holdning "alt ordner seg nok" som provoserende og naiv. Han kan da si ting for å "skremme" meg litt, for at jeg ikke skal tro at alt er så lett her i verden. Selv om jeg gang på gang har fått rett, så synes vi begge den andre er usmakelig når vi legger våre tanker fram for dagen. Da forsvinner all modenhet og fornuft, og dialogen blir hånlig, barnslig og litt slem. Kanskje handler det om å ikke respektere hverandre. At vi her opplever at vi bryter så veldig med den andre, at vi ikke klarer det. Jeg vet ikke. Som regel går det noen timer, og så ordner vi på en måte opp i det, men så skjer det på nytt senere en gang.

Heldigvis er han ikke langsint, noe jeg kunnet funnet på å være, men jeg har vel lært at det ikke er noen vits i det. Har ikke tid til å være langsint, men ser det beste i bare å la ting ligge og gå videre.

Bille skrev:

Vi har et felles verdigrunnlag og kommer fra relativt like kår. Når det er sagt så stemmer jeg (relativt) rødt og han blått. Han er mer utadvendt og sosial enn meg. Jeg trenger litt mer oppvarming. Han hater å være alene, jeg elsker å være alene. Han er tålmodigheten selv, mens jeg slett ikke alltid er det. Vi har like interesser - reising, hytteliv, friluftsliv. Han er spontan og jeg liker å planlegge. Vi er nok ganske forskjellige som personer, men har det viktigste til felles, synes jeg.

Må nevne en ting til, etter å ha lest Dronningens svar. Han er A-menneske og jeg er B-menneske. Håhå, for en lykke!! Det har jeg virkelig nytt godt av etter at vi fikk barn.

007 skrev:

Vi er veldig like når det gjelder interesser, meninger, klesstil, verdier, utdanning, prioriteringer, smak osv, og for oss er dette en klar styrke. Vi liker å gjøre de samme tingene og gjør derfor mye sammen, både oss to og hele familien. Selv om vi har samme grunnverdier og ofte samme meninger, så diskuterer vi en del og lærer masse av den andre.(...)
Vi er derimot veldig, veldig ulike i lynne. Han er rolig, stødig, taus og stabil, jeg er rastløs, skravlete og har et hissig temperament.

Vi er som agentfamilien.

Bille skrev:

Må nevne en ting til, etter å ha lest Dronningens svar. Han er A-menneske og jeg er B-menneske. Håhå, for en lykke!! Det har jeg virkelig nytt godt av etter at vi fikk barn.

Samme her.

Ellers er vi både like og ulike. Vi er enige om det meste mht verdier og familieliv, og ganske på linje politisk, selv om han nok er litt mer desillusjonert enn meg. Eller var det motsatt vi kom fram til sist vi diskuterte, og han forfektet anarki, mens jeg mente at folk ikke er smarte og fornuftige nok til at det kunne fungert. Vi er glade i diskusjoner begge to.

Vi er begge agnostikere, og for lite engasjerte til å melde oss ut av statskirken. Vi har likt syn på barneoppdragelse og ganske lik klessmak, as in vi liker hverandres klær. Interessemessig er vi ikke like, iom at han elsker biler og mekking, noe som ikke fenger meg supermye, men det er helt greit at han er mye i garasjen - da vet jeg hvor jeg har ham.

Jeg synes i grunnen vi er like der vi trenger å være like (syn på verdier, barneoppdragelse og sex og sånn), men ulike på en del andre måter - han er mye mer ekstrovert enn meg.

Det fungerer fordi vi begge er hauger av toleranse for det som gjør oss ulike, og ingen av oss prøver å presse den andre ned i en form. Jeg er ingen kjerring, og han er ingen gretten gubbe. Vi er begge enige om at vi aldri hadde hold ut med hverandre om vi hadde forsøk å oppdra hverandre og plukke av hverandre unoter. Men vi er klar over hverandres irritasjonsmomenter, og forsøker å jenke oss litt på egenhånd.

Mht utdannelse hæ vi begge høyere, men ulik utdannelse. Han er hauger på smartere enn meg sånn iq-messig, men vi er begge lesehester og liker å lære nye ting. Vi har noen fantastiske diskusjoner/samtaler og lærer mye av hverandre.

Vi var nok veldig ulike da vi var yngre, men har grodd grundig sammen i løpet av 18 år. Interessene våre er ulike, men vi har også funnet noen som vi deler i løpet av årene, bla. shopping. 😀
Vi har begge høyere utdanning og har mye samme stil. Vi har ikke samme tro, men vi har samme verdier og politiske ståtsted.
Grunnen til at det fungerer bra med oss er nok at vi er ulike som personer, jeg er ganske høyrøste og utadvendt, han er stille og rolig, men vi utfyller hverandre. Felles smågal humor er en vesentlig greie her hos oss, vi ler utrolig mye sammen.

Vi er virkelig ulike på de aller, aller fleste områdene og omgivelsene beskriver oss som natt og dag.
Det vi imidlertid har felles er respekten for den andre og for ulikhetene

Då me møttest for rundt femtan år sidan, så trudde eg at me var som natt og dag, men etterkvart har eg komme fram til at me er ganske like i mange ting. Me har stort sett dei same verdiane og haldningane i botn, sjølv om han er hakket meir liberal enn meg.

Elles er eg ein som blir stressa av å ikkje få ting gjort, og han ein som utset ting i det uendelege, det er det største problemet i kvardagen.🙄

Vi er like på overordnede ting - hva vi skal bruke penger på, barneoppdragelse, verdisyn etc - men som personer er vi veldig ulike. Jeg er bråkete, rotete, skravlete, utadvent og med stort behov for å møte venner. Han har få venner, trives godt i eget selskap og er i en annen liga enn meg hva tålmodighet angår.

Som oftest føler jeg at forskjellene våre er en styrke - men av og til opplever jeg det som frustrerende at han er som han er (og det går helt sikkert begge veier)

Vi har det fint sammen iallefall - lite krangling.

Like verdier og syn på det meste. Overlappende interresser. Men ganske forskjellig personlighet - heldigvis. Jeg tror det hadde vært problematisk med to som meg, det kunne bli eksplosivt. Han har mer behov for egentid enn jeg har, jeg har mer behov for å komme meg ut. Han er mer introvert og legger ikke så mye merke til rot, jeg greier ikke å slappe av i rot. Vi har funnet en balanse som fungerer.

Når det gjelder klær og sånn er vi begge enige om at klær til meg er viktig. Vi er litt uenige om viktigheten av klær til han, jeg setter det hakket høyere enn han gjør.

Vi er veldig like og veldig ulike. Vi har like verdier i det store, og vi har veldig kompatible interesser. Men i lynne er vi veldig ulike.

Vi er like på noen områder og veldig ulike på andre.

Vi er begge ganske late - det slår uheldig ut i forhold til rot og renhold.
Vi er begge ganske lite handy - det slår ut i ting som ikke blir gjort i hjemmet.
Vi trives begge med rolige kvelder med TV og PC.
Vi har omtrent samme behov for å treffe venner, men jeg gjør det nok litt oftere enn ham.

Vi har veldig ulik lynne. Han er eksplosiv og jeg er rolig.
Han krisemaksismerer og litt små-hyokonder, mens jeg har en veldig laisse-faire-holdning til det meste.
Vi stemmer ikke likt politisk, uten at noen av oss er politisk aktive på noe vis.
Han er fotballgal og sportsidiot og jeg virkelig hater all sport!
Jeg prøver å være litt pedagog på hjemmebane også, mens han ikke akkurat er mitt forbilde oppdragelsesmessig ...

Personlighetene våre er ganske ulike, interessene er både og, vi har noen felles og noen på hver vår kant, men verdier og alt annet er ganske så like. Vi er enige om de store tingene i livet og har mye av de samme meningene. Det fungerer ganske så greit ;-)