Å sove i forskjellige etasjer

Mannen er veldig bestemt på (eller var, han er litt på glid nå) at vi skal sove sammen med barna, altså i samme etasje. Det betyr at vi har et middels stort rom og begge ungene har ganske små rom. Nede i kjelleren har vi en stue og et lekerom av god str.

Det er egen inngang til kjelleren og det er egen inngang oppe ved soverommene.

Med gode brannvarslere, er det uforsvarlig å sove i en annen etasje enn barna? Huset er jo lite, og man kan høre rop og sånt fra oppe-etasjen. Ja, for alle bekymringene til mannen dreier seg om brann.

Vel. Vi har to soverom nede og et oppe, så vi har jo ikke noe valg. Vi må sove hver for oss. Ungene sover nede og er 6 1/2 og 9 år. Vi har seriekoblede røyvarslere og huset er 140 kvadrat, alle sover med dørene på gløtt.

Vi sover på samme etasje som ungene, men når Storesøster blir "stor" (som antagelig skjer i løpet av 1-2 år) kommer hun til å være i sin egen etasje. Det er ikke blant de tingene jeg har valgt å bekymre meg over.

jeg hadde ikke gjort det selv, mitt krav når vi kjøper hus er at alle soverom skal ligge i samme etasje.
Det har vi nå og skal ha det i eventuelt nye hus også.

He he, dette var noko av det første arkitekten vår spurte om - ho sa at folk tenkte veldig ulikt her, og hadde klare meiningar om korleis dei ville ha det. Barna i samme etasje, eller absolutt ikkje barna i samme etasje? Enkelte er bekymra for privatlivet, særlig når ungane blir eldre. Andre vektlegg meir tida når ungane er små, med nattevåk, og andre tenker brann og innbrudd.

Vi har valgt å ha alle soveromma i ein etasje (bortsett frå gjesterom oppe i hovedetasjen).

Hvis jeg skulle hatt barnet i en annen etasje, så fikk han være nede, og vi oppe. Det er vanskeligere å komme seg ut fra andre etasje i et brennende hus.

Men hovedinngangen er oppe da, så det er ingen som må hoppe ut et vindu eller noe.

De er små, 2.5 og 4.5 år.

Jeg ville aldri hatt barna i en annen etasje enn oss. Vi ser på hus, og hus der det ikke kan tilfredsstilles forkastes.
Jeg kan nok fravike det når ungene kommer i ungdomsskolealder.

Jeg lar ingen sove i en annen etasje enn meg før de er gammel nok til å ha gjennomført brannøvelse og med selvstendig rømming, og forstå hva det dreier seg om.

Det måtte jeg før jeg fikk sove i kjelleren selv, jeg var 7,5 og hadde rømningsvei ut vinduet mitt (10 cm ned på utsiden, så ikke snakk om å hoppe akkurat... brukte den tidvis ellers også etterhvert...)

Vi har to soverom i kjelleren og to på loftet, de to på loftet er og blir gjesterom, vi sover nede. Enn så lenge på samme rom, Knerten skal få det andre i vinter er planen, og dele med lillesøster om vi bor her når den tid kommer.

Ungene bor tre trinn over oss.
Vi bor i et hus fra 50-tallet som er bygget på og da ble det litt ulike nivåer.
Huset og det elektriske anlegget er i god stand. Det samme er pipe og fyringsenheter(nye). Vi har brannvarslerer i alle rom og slukkeutstyr på plass på alle nivåer.

Uansett har det aldri vært noe tema at det ikke kunne væere sånn.

Jeg er livredd for brann og derfor skal ungene vare ganske store før de får sove i en annen etasje enn oss. Eldste sover i kjelleren og har gjort det siden hun var 10 år, mens vi andre sover i 2.etg. Eldste har den beste rømningsveien med et stort vindu på rommet sitt. Med mindre unger hadde det ikke vært aktuelt.

Det høres ut som om vi har ganske lik løsning som dere, Sybil. Men vi har 2 soverom i hver etg. I sommer flyttet vi ned i kjelleren. Det er en sokkeletasje med egen inngang. Frem til da hadde vi 2-åringen inne hos oss. Eldste hadde ett knøtt lite rom ved siden av vårt.
Da jeg etterhvert måtte innse at 2-åringen fikk vel mye service om natten, flyttet vi ut for å få tilbake nattesøvnen.
Da flyttet også storesøster inn sammen med henne siden det er det eneste rommet med vindu på bakkenivå. Det er også egen inngang rett ved rommet deres. Det andre rommet har blitt lekerom.
Jeg synes det var litt skummelt i starten. Men det er jo ikke noe problem å nå dem utenfra. Eller å komme inn inngangen oppe om trappa ikke kan brukes.

Vi har soverom i to forsjellige etasjer. Vi voksne og lillebror har soverom i 2.etg og jentene på 6 år og 7 år har rom i 1.etg. Vi har seriekoblede røykvarslere, og noe av det viktigste, vi har ene brannslukkingsapparatet stående rett ved soverommet vårt. Går brannalarmen på natta så tar bestandig den som går ut først med seg pulverapparatet.

Jentene hadde aldri fått lov til å sove oppe og vi og lillebror nede. Det er annerledes å ha dem i 1.etg. synes jeg for vi kommer lett til utenfra. Vi har brannstige i 2.etg, men den er vanskelig for et barn alene og håndtere. Derfor sover vi oppe og ungene nede.

Vi har alle soverom i samme etasje og samme ende av huset. Og sånn må jeg ha det. Fordi jeg kjenner en brannmann som ikke la skjul på hvilke unger som har best odds når det først brenner.

Jeg er også selvfølgelig livredd for brann. Vi har tre soverom i 2. etg. og et nede i hovedetasjen. Da vi flyttet hit visste jeg ikke at jeg var gravid med tredjemann, og vi har sovet oppe alle fem til nå. Da har de to eldste delt rom og vi hatt et og minstemann hatt et. Han trenger fred og ro, og det samme gjør brødrene. Så nå for en måneds tid siden flyttet vi ned. Vi har seriekoblete røykvarslere som er koblet opp til et alarmselskap. Vi har brannstige men ungene er ikke store nok til å komme seg ut selv.
Men slik vi ser det så har vi ikke noe valg. Da må vi flytte eller bygge ut og det er helt uaktuelt både økonomisk og trivselsmessig. Vi bor i et nytt hus og det er ekstremt liten fare for brann, men jeg kjenner jo at jeg egentlig ikke er helt fornøyd med denne løsningen, men hvis vi skal bo her må det bli sånn.

Vi har alle soverommene i samme etasje, noe annet ville vært uaktuelt. Det eneste minuset er at det fra LilleVenn sitt rom er veldig langt ned til bakken, vi har derfor montert brannstige der. Vi har ellers seriekoblede røykvarslere i alle rom. På sikt, når hun er 16 eller noe sånn...;), skal LilleVenn få eget rom i sokkeletasjen, da får hun stort vindu rett ut på bakkeplan.

Vi har de to store nede, vi sover oppe. Vi har seriekoblede varslere koblet til sentral, og rømningsveien er grei fra begge rom, men enklest nede. Det er vanlig i gaten hos oss at man sover med nøkkel i nattbordskuffen slik at man kan gå rundt huset og låse seg inn til barna i tilfelle brann. De er forøvrig branndrillet til å vekke hverandre og komme seg ut gjennom dør eller vindu og løpe over til naboen.

Lurt å ha nøklene tilgjengelig på soverommet. For hvis man har det ser jeg ikke det aller største problemet? Man kan gå ut nede og man kan gå ut oppe. Dørene er rett ved soverommene. Oppe kan man også gå ut gjennom vinduet på det rommet vi bruker. Ut på terrasse. Med seriekoblede brannvarslere vil jo vi få beskjed om det skulle brenne oppe. Da kan vi gå opp trappen eller gå ut og inn oppe. Hmm.

Vi har foreldresoverommet og 3 barnerom på hovedplanet, men Storebror har rommet sitt i sokkeletasjen. Han har hatt det et par år nå (han er 15 år). Vi har gravd opp deler av tomten og satt inn stort vindu på rommet hans slik at han har en god rømningsvei. Vi har i tillegg seriekoblete røykvarslere i hele huset, også inne på Storebror sitt rom, direkte tilknyttet brannstasjonen her i byen.
Jeg ville ikke likt å ha barn under 10-12 år i en annen etasje enn oss om natten.

Jeg er skeptisk, men hvis dere hadde tenkt gjennom hvordan dere skulle få ungene ut gjennom vinduene og hatt alt klart til det i tilfelle rottefelle kunne jeg vurdert det. Sammen med seriekoblete brannvarslere. Men syns egentlig at de er for små enda jeg. Og hva hvis det er nede hos dere det brenner først og så brenner de inne helt alene når de kunne vært reddet. Jeg tenker at det er uansett en fordel å være i nærheten av hverandre om noe slikt skulle skjedd. Huff nei nå må jeg slutte å skrive noe mer her ellers får jeg ikke sovet i natt!