Tråden for oss som er utrolig gode i svada-prat

Det skulle vært karaktergiving på svadaprat på eksamener. Da hadde jeg fått A hver gang.

Jeg har i dag "svadaet" meg gjennom ped.eksamen, og håper jeg står.

Er det flere som har slike talenter?

Jeg er flink til det. Bårde i RL og ellers.

Nei, men som etter hvert erfaren sensor, kan jeg melde at det ikke virker på meg. I det hele tatt.

Hadde det funket, så hadde jeg blitt betenkt faktisk.

Jeg er så dårlig på svada-prat at jeg føler jeg fortjener en plass i denne tråden likevel. Psykiatrieksamen (= per def. svada-prat) gikk relativt dårlig nettopp av den grunn.

Jeg får omtrent kløe av svada, dessverre. Av og til kunne jeg hatt bruk for bedre svadaegenskaper, jeg har en lei tendens til at kroppsspråket avslører meg.

Toffskij skrev:

Nei, men som etter hvert erfaren sensor, kan jeg melde at det ikke virker på meg. I det hele tatt.

Det er jo en spesielt fasinerende strategi på muntlige eksamener, sett fra et sensorperspektiv.

Det er ille på skriftlig også. Bill.mrk. «Har lest 10 siders besvarelser der det er skrikende åpenbart at kandidatene bare har skummet innholdsfortegnelsen»

Jeg har nettopp levert 4500 ord med svada om musikkens muligheter i barnehagen og i barns liv. Står jeg på denne er det et under.

Muntlig svada, veldig god. Skriftlig, ikke i det hele tatt. Jo mer jeg skriver, desto mer kommer det frem at jeg ikke aner hva jeg holder på med. Muntlig, med publikum (sensor) har jeg vært god. 5 i muntlig org.lære og trakk et tema jeg hadde null kunnskap om. Sikkert heldig med sensor, for han var veldig lett å lese. 😀

Jeg er forferdelig dårlig på svada. Jeg var alltid den som slet med å skrive stiler med masse flotte skildringer av alt mulig på skolen. Fremdeles er jeg veldig kort og konsis når jeg skriver og en reser på å korte ned på ting andre folk har skrevet hvis jeg får noe til gjennomlesing. Gubben er derimot veldig god på å greie ut om ting i det vide og brede før han får sagt det han skal si. Av og til tar utålmodigheten overhånd i meg og jeg blir litt sånn kom-til-poenget-da-for-h....!

Som sensor blir jeg bare sur av svada. Jeg har dessverre endel eksempler friskt i minne, som for eksempel en noe kreativ student som tegnet strekmenn som svar på oppgavene, og avsluttet med å tegne en person dinglende fra en galge.

Eller klassikeren (ikke selvopplevd) "Platon var en svensk poet som levde på 1200-tallet"...

Jeg forsøkte meg på svada under en muntlig eksamen en gang i tiden - jeg var så på bærtur at sensor til slutt kikket på meg, smilte og spurte: "Eh du, har du i det heletatt noe som helst peiling på hva du snakker om nå?"

Jeg måtte heller beskjemmet innrømme at nei, det hadde jeg ikke.

Jeg også prøvde meg på svada under en eksamen en gang og fikk spørsmål om jeg var sikker på jeg hadde møtt opp til rett eksamen.

Min personlige favoritt innen "det er lov og prøve seg"-sjangeren:

Faglærer: Ja, det stemmer jo. Du kan kanskje utlede formelen for dette?
Student: Ja, det er lett.

Stillhet.

Sensor/Cuya: Ja, tavla er der. Da kan du jo gå dit og vise oss hvordan det utledes.

Stillhet.

Jeg kjenner bare jeg er glad jeg ikke har skoleeksamen under studiet i det hele tatt.
Muntlig kunne jeg kanskje klart å lire ut av meg noe svafa, men ikke skriftlig

Jeg skrev 44 sider på exphileksamen. De trodde jeg hadde skjønt noe, jeg lurer på om de orket lese alt. Jo, jeg kan svadaprat.

Toppen var da jeg fikk kommentar på en eller annen samfunnsfagprøve "dette har du virkelig forstått. Bra skrevet". Eh nei. Jeg hadde fossrodd.

hvis jeg kan bittelitt, er jeg konge på svada. Jeg har svadaet meg gjennom flere eksamener, men det fordrer bittelitt kunnskap. Svadaet mitt i filosofi, som var tuftet på en hel masse ingenting ga meg en glinsende strykkarakter.

Det er nok det jeg mistenker at jeg har gjort i dag. Fossrodd ja. For livet ca.

Exphil ja
Tror jeg skrev 20 sider om Sokrates også var det Aristoteles det var spørsmål om.
Jeg kunne overhodet ikke det jeg skrev om, men kan vel kanskje kalles skivebom og ikke svada