Bøker man bør ha lest

Jeg har lest mye klassikere de siste årene, og det har vært mye fint altså.

Lite knippe med anbefalinger i uprioritert rekkefølge:

Alberte-trilogien av Cora Sandel
Det røde rommet av August Strindberg
Mitt Afrika av Karen Blixen
Klokkene ringer for deg av Ernest Hemingway
Landstrykere av Knut Hamsun
Stolthet og fordom og Emma av Jane Austen (egentlig alt av Jane Austen, men disse to er mine favoritter)
Stormfulle høyder av Emily Brontë
Jane Eyre av Charlotte Brontë
Madam Bovary av Gustave Flaubert
Mrs. Dalloway av Virginia Wolf

Alle disse er veldig fine og lesbare klassikere som jeg er glad for å ha lest. Skal jeg nevne nyere litteratur så er jeg glad for å ha lest Frihet og Korrigeringer av Jonatan Franzen, Enke for et år og Siderhusreglene av John Irving, Åndenes hus av Isabelle Allende, Amy Tan sine bøker, Ville svaner av Jung Chang, Vann til elefantene av Sara Gruen. Av norske forfattere er Ingvar Ambjørnsen favoritten min, men jeg har hatt stor glede av Linn Ullmann, Carl Frode Tiller, Karl Ove Knausgård, Heidi Linde, Tore Renberg, Karsten Alnæs, Bjørg Vik osv.

Jeg leser bare på norsk, og syns det er sjelden at jeg reagerer på at oversettelsen er dårlig i grunnen. Jeg er nok en takknemlig leser.

Dette er jo et favoritt-tema. 😀 Jeg har postet flere lister tidligere, er jeg ganske sikker på, men det er jo feigt å bare søke opp de gamle igjen. Kanskje i alle fall lage en ny liste først, og så sjekke om den ligner den forrige?

Sånne "hva må man har lest"-lister blir jo ofte enten veldig ambisiøse (og begynner med "hele Bibelen" og "alt av Homer") eller veldig preget av personlig smak. Men ingen av delene er noe problem så lenge man bare tar listene som forslag! Jeg skriver her litt om eldre bøker, mest, så kan jeg heller komme tilbake med noen nyere favoritter senere.

Jeg leser selv aller mest engelsk. Jeg har noen ganger søkt opp anbefalte litteraturlister til f.eks. amerikansk high school for å finne tips til ting som regnes som bra og/eller viktige bøker. Dessuten er dette bøker mange har lest, og slike bøker blir ofte referert til, og det er morsomt å ta referansene. To Kill a Mockingbird pleier å komme høyt opp på listen over amerikaneres favorittbøker, sikkert fordi "alle" leser den på skolen, og det antagelig er en av de mest tilgjengelige pensumbøkene, slik at flere satte pris på den enn på det andre de var nødt til å lese. The Catcher in the Rye er en annen bok som dette gjelder for - og begge er i tillegg veldig gode bøker som man bør lese helt for sin egen del. Huckleberry Finn er en sånn grunnleggende basisbok i amerikansk litteratur (jeg leste en gang for mange år siden at "all amerikansk film er bare Huckleberry Finn om igjen, og selv om det neppe stemmer helt, er det nok i alle fall mange road movies som skylder den mye!). Og alle disse tre er lettleste og har veldig unge hovedpersoner, noe som gjør dem ekstra tilgjengelige for skoleelever.

Av britiske forfattere bør Jane Austen absolutt med på listen over "må lese", og her synes jeg selv at Pride and Prejudice og Emma er de jeg liker best. Jane Eyre, som jo figurerer i klassikertråden her inne, er en annen basisbok som jeg synes man bør kjenne. Dickens bør man helt klart lese, og helt klart mer enn jeg har gjort. David Copperfield og Great Expectations, for eksempel, og så bør man jo kjenne til hovedpersonene i Oliver Twist. (Selv om jeg ikke synes den romanen er like god.) Brave New World synes jeg burde være obligatorisk lesning for alle, og selvsagt 1984 også. Og så tror jeg få bøker har gjort sterkere inntrykk på meg enn Lord of the Flies, som jeg leste i veldig tidlige tenår og fremdeles har med meg i bakhodet når jeg leser nye bøker og ser nye filmer.

Av norske bøker er jeg nok spesielt svak for Hamsun, som skriver så nydelig. Sult er kanskje den man aller mest "må" lese; Markens Grøde er kanskje min favoritt, men August-trilogien er også morsom og fin, i likhet med Benoni - og så er jo Victoria vakker og poetisk, da. Jeg liker Lillelord av Johan Borgen og Kvinnen og den svarte fuglen av Nini Roll Anker (som jeg skrev særoppgave om), jeg synes Kielland skriver veldig flott og vittig og skarpt, og så bør man jo ha lest en del Undset - Kristin Lavransdatter og Jenny. Ibsen kommer man jo ikke unna; egentlig bør man vel helst se stykkene oppført, men jeg har lest en haug av dem, og det går også helt fint. Brand og Peer Gynt leste jeg begge veldig tidlig, og de gjorde stort inntrykk og sitter godt fast i hodet. Ja, og så Fuglane.

Hvis man liker fantasygenren (eller i alle fall ikke er helt allergisk mot den), anbefaler jeg ellers alltid Connie Willis, og da aller helst Doomsday Book og To Say Nothing of the Dog. Hun har dessuten en hel del referanser til morsomme eldre bøker i disse romanene, så man bør for eksempel lese masse Dorothy Sayers først (det bør man naturligvis uansett!, og så må man jo lese Three Men In a Boat (To Say Nothing of the Dog) for å skjønne tittelen på den andre. Og leser man aller først Conan Doyle, finner man mange Sherlock Holmes-referanser i Wimsey-bøkene til Dorothy Sayers. For ikke å snakke om alle Shakespeare-referansene, så ham må man jo lese aller først!

- Eller man må naturligvis ikke. Det er morsomt å oppdage sammenhengene uansett hvilken rekkefølge man leser ting i. Det er jo ikke meningen det skal være en jobb heller.

Jeg syns det er forskjell på hva man bør lese fordi det er god litteratur, gode bøker, fin historie, og bøker man bør lese fordi det er en del av allmenndannelsen, referanser i annen kunst og historie.

Til sistnevnte kategori syns jeg Skilpaddas liste er fin.

Tallulah skrev:

Jeg syns det er forskjell på hva man bør lese fordi det er god litteratur, gode bøker, fin historie, og bøker man bør lese fordi det er en del av allmenndannelsen, referanser i annen kunst og historie.

Jeg er enig i at det er forskjell. Men de bøkene jeg har listet opp er alle (i tillegg til at de er "referansebøker") bøker jeg liker og synes er fine, morsomme og/eller spennende.

bai skrev:

Eg synest ikkje ein må lese Ringenes Herre. :dukker:

Jeg er helt enig! Har lest over halvparten, men har innsett at jeg aldri kommer til å lese ferdig.

Til tross for langvarig press (nevner ikke hvorfra) så kommer jeg nok ikke til å lese Tolkien, Pratchett eller Bibelen.

En ting jeg tenker litt på er at i den fasen mange her inne er, med fullt kjør med barn og jobb, så er lesetiden noe man må prioritere ganske kraftig, og da har jeg funnet ut at jeg skal lese alt jeg har genuint lyst til å lese og ikke slikt jeg føler at jeg må. Det betyr ikke at jeg skal ha utfordringsløs litteratur, men at jeg for eksempel ikke prøver meg på Tolkien når jeg vet at jeg ikke liker sjangeren og aldri har likt den heller. På den annen side sliter jeg heftig med Duun, men den har jeg veldig lyst til å komme igjennom, så den skal jeg lese ferdig etterhvert.

Skilpadda skrev:

Jeg er enig i at det er forskjell. Men de bøkene jeg har listet opp er alle (i tillegg til at de er "referansebøker") bøker jeg liker og synes er fine, morsomme og/eller spennende.

Ja, enig. Jeg ser at det ser ut som jeg mener kategoriene står i motsetning til hverandre, og det mener jeg ikke. Nødvendigvis. Jeg har nok tidligere argumentert hardt for hvor kjeeeedeeeeeliiiiig jeg syns både Tolkien og Bibelen er, selv om jeg syns de er greie å ha med seg, sånn referansemessig.

To Kill a Mockingbird har jeg lest flere ganger, Catcher in the Rye også, selv om jeg blir like gretten hver gang. Det fascinerer meg hvordan kjedsomheten til hovedpersoner smitter over på meg. Det er bare tre bøker som har hatt den effekten på meg, det er den, samt Confederacy of Dunces (som jeg syns bør stå på klassikerlista) og Fatso.

Tallulah skrev:

Ja, enig. Jeg ser at det ser ut som jeg mener kategoriene står i motsetning til hverandre, og det mener jeg ikke. Nødvendigvis. Jeg har nok tidligere argumentert hardt for hvor kjeeeedeeeeeliiiiig jeg syns både Tolkien og Bibelen er, selv om jeg syns de er greie å ha med seg, sånn referansemessig.

Jeg synes ingen "må" lese Tolkien hvis de ikke vil. Det er forsåvidt et referanseverk, men primært innen fantasy, og bryr man seg ikke spesielt om å ha oversikt over fantasygenren, er det jo ingen grunn til å slite seg gjennom noe. Deler av Bibelen synes jeg derimot man "må" kjenne til, hvis man skal være noenlunde "literate".

Og jeg er som sagt enig i at kategoriene ikke er de samme, selv om de heller ikke er (/bør være) motsetninger. Jeg ville neppe lest en "bør lese"-bok som jeg overhodet ikke fant givende eller lesverdig, men i den andre kategorien er det masse bøker jeg har likt veldig godt og som har gitt meg mye, men som jeg ikke synes hører til i "bør ha lest av referansegrunner"-gruppen.

I mitt personlige system tror jeg nok "bør ha lest av referansegrunner" er en delmengde av "anbefaler jeg å lese fordi jeg synes den er bra". (Jeg synes at "viktig referanse" øker lesegleden, men ikke så mye at det veier opp for "kjedelig". ) I et mer objektivt system er de vel heller overlappende kategorier.

Jeg kan si deg hva du ikke må lese. Det er mye mer hett. Nå snakker jeg ikke om leseopplevelse primært, men om standing og allmenndannelse og show off-faktor (etter standarden fra High Fidelity: "It's not what you ARE like, it's what you LIKE!")

Du trenger ikke å lese én eneste bok av Pablo Coehlo. Du kan, selvsagt, hvis du liker kvasiåndelighet, men du kan holde hodet høyt hevet i en hver litteraturdiskusjon og si at du ikke har, og ikke har tenkt til å lese Coehlo. (Jeg har lest én av dem, og angrer hvert sekund jeg har kastet inn i evigheten med den.)

Du må ikke lese én eneste norsk samtidsbok. Du går glipp av noe, synes jeg; siden en del av dem er ganske gode (f.eks. Tillers Innsirkling, Pettersons Ut og stjæle hester, Frode Gryttens Bikubesong og Hilde Lindes Nu jävlar, for å nevne noen). Men det er slett ikke faux pas å se langs sin nese og utbryte at i Norge har vi 5 mill innbyggere; det er ingen grunn til å tro at noen av dem har laget én eneste av de 200-300 beste bøkene du har igjen å rekke å lese. (Dette medfører automatisk et krav om å namedroppe noen store utenlandske forfattere, og minst 2 av dem må være ikke-europeiske.)

Du trenger ikke å lese noen bøker som topper bestselgerlisten. What do they all know, anyway. Er det hypet, er det for massene. Jeg nevner i fleng; Dan Brown, 50 shades of whatnot.

Sist, men ikke minst: du trenger ikke å lese noen bøker med blomster på coveret. Se ellers Coelho.

Da har du luket bort ganske mye som du likevel ikke trenger å skjemmes over å ha valgt bort; og du kan trygt studere neglene dine og tenke ditt - høylytt, så klart, ellers har det ingen effekt - om de som Valgte Feil. Og du er en litterær vinner.

Ikke minst, Candy.

Veldig bra, Candy.

Murakami er ellers en utmerket go to-forfatter for å fylle opp med hverken-europeisk-eller-amerikansk. Jeg nyter den fine Murakami-kalenderen på iPaden min, som Pøbelsara(?) tipset om for litt siden, og får hver dag lyst til å lese mer av ham.

Og så får man ekstrapoeng for å lese hverken-engelskspråklige-eller-skandinaviske-forfattere på originalspråket. Naturligvis.

Candy Darling skrev:

Du må ikke lese én eneste norsk samtidsbok. Du går glipp av noe, synes jeg; siden en del av dem er ganske gode (f.eks. Tillers Innsirkling, Pettersons Ut og stjæle hester, Frode Gryttens Bikubesong og Hilde Lindes Nu jävlar, for å nevne noen). Men det er slett ikke faux pas å se langs sin nese og utbryte at i Norge har vi 5 mill innbyggere; det er ingen grunn til å tro at noen av dem har laget én eneste av de 200-300 beste bøkene du har igjen å rekke å lese. (Dette medfører automatisk et krav om å namedroppe noen store utenlandske forfattere, og minst 2 av dem må være ikke-europeiske.)

Men du scorer enda høyere ved å ha lest Tiller, Petterson, Grytten og Linde og uttale deg sånn som du gjør nå, så klart. :venter på Bluen:

Toffskij skrev:

Men du scorer enda høyere ved å ha lest Tiller, Petterson, Grytten og Linde og uttale deg sånn som du gjør nå, så klart.

Og det tror vi selvsagt ikke hun var fullstendig klar over da hun skrev akkurat det? /

Skilpadda skrev:

Og det tror vi selvsagt ikke hun var fullstendig klar over da hun skrev akkurat det? /

Selvsagt ikke.

Men det ER jo et poeng, da. Tenk hvor utrolig mye fantastisk litteratur fra Kina og Peru vi går glipp av for å lese 6 bind av en nordmanns navleloskuing.

Jepp, jeg har en utrolig snobbete vennekrets.

Selvfølgelig. Jeg har jo nøyaktig samme holdning selv.

Tror du peruanske litteratursnobber har samme diskusjon? "Tenk hvor utrolig mye fantastisk litteratur fra Norge og Wales vi går glipp av for å lese 6 bind av en peruaners navleskuing."