Og da begynner mor Inagh å mimre, vet du...
1. Sinead O'Connor - "Nothing compares to you."
Hvor dårlig humor er det at denne ligger på toppen av de fleste lister når ditt livs store kjærlighet nettopp har dumpa deg?
Jeg var 19 år og fikk beskjed om at han ikke kunne gifte seg med meg likevel... "Det er ikke du - det er meg..."
Verden gikk i knas - livet gikk i dass - og hver gang jeg skrudde på radioen strømmet denne sangen mot meg...
Jeg kan flire godt av det i dag - men jøye meg, det var kipe greier!
2. Four None Blondes - "What's Up?"
Feil mann - feil land...
Jeg var godt kommet over han som viste seg ikke å være mannen i mitt liv likevel og klar for nye beitemarker. Et par somre haiket jeg Irland på kryss og tvers med ei god venninne - og fytti katta så forelska jeg ble...
Men jeg mener... Hvor genialt er det å bli forelska i en kunstner fra Nord Irland? Mulig det finnes stabile kunstnere - også fra Nord Irland, men denne var det ikke, for å si det slik...
Men han hadde slike vakre øyne... han sang slike melankolske sanger... han fortalte slike morsomme historier, malte slike fine malerier, lagde slik god Irish Stew... osv osv...
Siste kvelden vi hadde i Derry, venninna mi og meg... Våre nye venner arrangerte avskjedsparty for oss... Four None Blonds spilte "What's Up" over høyttaleren... Venninna mi danser med MIN flamme - og jeg sitter fast med en gammel IRA-veteran, som atpåtil tilbringer dagene med å spille banjo på pub... Hvor mye mer elendig kan det bli?
Jeg kunne ikke høre den sangen uten å sette i å stortute i lang tid i etterkant...
Nå i enda lengre tid i etterkant vekker den morsomme minner - og litt undring... Mon tro hvor min nord irske kunstner tok veien...
Ble han noe mer enn en drømmer?
