glitterchick skrev:
Jeg vet ikke om det var mitt innlegg om å late som vi døde du siktet til, men om det er det føler jeg for å forklare. Vi lot ikke som om vi døde horrible røykedøder altså, men som følge av den passive røyken foreldre utsatte oss for i bilen, når de tvang oss til å sitte i røykeavdelingen i kantina på Blindern osv. Vi hostet, gispet, vifter etter luft og falt om.

Vi var noen ganske ufordragelige små jenter til tider.
Jeg bare liker ordet.

Det var ikke siktet til noe som helst, bortsett fra at jeg selv husker godt hvor teatralsk (

) man er som barn, og hvor langt man kan finne på å ta det.
Madam Mim skrev:
Å, damn, Kitty Bastard, for en grusom opplevelse! At du kan le av det nå viser storsinn, jeg vet ikke om jeg hadde vært i nærheten av så storsinnet.
Det hjelper på at moren i denne situasjonen var veldig flau, ble ganske streng i røsten mot sin unge datter, forlangte at hun ba om unskyldning, og dro frem kleenex og mascara (

) fra veska før jeg hadde rukket og si noe som helst. Og jeg regner med / håper på at det er måten hun hadde reagert (med unntak av kleenex og mascara-delen) på selv om jeg IKKE hadde vært gravid og gråtende.