Flere privatskoler - påvirker det dine valg?

Ja, jeg tror det er veldig mye krutt som finnes opp på nytt, gang etter gang i klasserom rundtomkring. Og PPT og stat.ped jobber ikke akkurat kjapt, heller ikke hab.team, så alt tar veldig lang TID, og både lærere, spes.peder og foreldre blir ekstremt frusterte før man kommer så langt at man faktisk får noen råd. Så da prøver man seg frem - med varierende hell.

Å ha et personal som er trent og gjerne har ekstra utdannelse og kursing i enkelte vansker gjør jo det mye lettere å ta i mot barn med spesielle behov.

Jeg jobber nå i 2 forskjellige barnehager med 2 forskjelige diagnoser. Ene barnehagen har erfaring, utdannelse og system rundt den diagnosen som jeg jobber med der. Det fungerer supert og barn som blir født med diagnosen blir anbefalt å sende barnet til den barnehagen.

Den andre har ikke mye erfaring og det krever utrolig mye mer for oss rundt og vi får overhode ikke gjort så mye vi skulle ønsket.

Her i kommunen har vi en spesialavdeling på en offentlig skole. Den er helt fantastisk. Personalet der er så rutinert og dyktig. Skulle gjerne sett flere sånne avdelinger. Gjerne for barn som ikke har like store vansker som en del av disse barna også.

Det er "base" på skolen her også, men det skal mye til for at ungene blir plassert der. Men endel av ansatte på basen er på SFO også, og jeg ser hvor ekstremt mye flinkere de er med feks Storebror, enn noen av de "vanlige" ansatte er.

Nå er jo vi "heldige", Storebror har 1-1 mye av skoledagen, og skolen jobber på min side hele tiden. Det er resten av systemet som har druknet i sirup for tiden.

Serafin skrev:

Jeg føler at jeg "burde" være i mot spesialskoler, men jeg er rimelig sikker på at hadde vi bodd et annet sted, der det hadde vært spesialskoler, feks slike som er spesielt for barn med autisme, så hadde jeg hatt Storebror der.

Nå fungerer det veldig bra der han er i dag, men feks på Nordvoll har de mer kompetanse, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Spesialskole for barn med autisme er jo ikke private skoler da.

Che skrev:

Spesialskole for barn med autisme er jo ikke private skoler da.

Nei, derfor jeg skrev spesialskoler, vi sporet visst litt av. 😉

Jeg har aldri ofret privatskole en tanke. Ungene trives på nærskolen som jeg ikke har et eneste vondt ord å si om etter 9 år i FAU. Skulle en av dem derimot slite med å finne seg til rette, hatt utfordringer skolen ikke taklet godt osv. kunne jeg vurdert den private internasjonale skolen her i byen.

Overhodet ikke. Vi er i den heldige situasjon at vi kan kompensere for det som eventuelt mangler på nærskolen (og det har vært store mangler for eldstemann) og det er derfor viktig for meg nettopp at de går der slik at skolen ikke blir utarmet for oppegående elever med ressurssterke foreldre.

Chanett skrev:

Er det ikke vanlig med vegger rundt klasserommet?

Neida, åpne skoler var en kjempehit for noen år siden - jeg har jobbet på en slik skole i seks år, og det var et mareritt for barn som trengte ro, rammer og grenser. Håper de har tatt til vettet når de bygger nytt nå.

De har vel hoppet tilbake til motsatt grøft, tenker jeg.

Serafin skrev:

Nei, derfor jeg skrev spesialskoler, vi sporet visst litt av. 😉

Å, dere driver med sånt....
jeg har jo jobbet ved opplæringstilbud for autister - det er utrolig hva de får til med så tilpassede læreplaner altså. (og hvor mange unger som virkelig overrasker positivt om man har funnet den beste innfallsvinkelen for læring il den enkelte)

Apropos åpne landskap i skoler:
vi har skole bygd på tidlig 80-tall. Den har åpent landskap og ca 50 elever på hvert trinn sitter i felles rom. For barn som er grei på konsentrasjon går det jo helt fint.
for to år siden ble det bygd en ny del på skolen - dette er 1. og 2. trinn sitt område - etter ett år fikk FAU gjennomslag for å sette opp skillevegger i disse områdene, så med ett ble det ordinære klasserom store deler av dagen, gitt!

Jeg må si jeg er veldig fornøyd med vår offentlige skole og jeg hører også at den har godt rykte i lokalmiljøet rundt omkring.
Begge lærerne er flinke til å skape entusiasme og motivere, samt gi utfordringer dersom man trenger det. Eldste har på et halvt år gått fra å slite med selvstendighet, enkelte faglige ting og motivasjon i matte og etter jobbing både på skolen (uten at vi har visst konkret hva) og hjemme (faren er matematiker) så løsnet det så veldig og nå jobber vår 7-klassing i 8-klassebøker. Jeg opplever også at det blir spurt hver gang på elevsamtaleskjemaet vi fyller ut i forkant om eleven ønsker flere utfordringer og evnt i hvilke fag. De er også veldig opptatt av miljøet og om noen faller utenom. De jobber etter PALS.

Det er riktig at det blir gitt 85% tilskudd, men dette blir gitt fra Staten, ikke fra kommunen. Imidlertid mister kommunen et tilsvarende beløp i statsstøtte. Hvor stor besparelsen ved å legge ned kommunale skoler er, er jeg derfor temmelig usikker på.

Elevene har rett på gratis skoleskyss innenfor samme kommune, og dette dekkes av fylket. Ingen besparelser eller kostnadsøkning for kommunen her heller, altså.

Che skrev:

Å, dere driver med sånt....
jeg har jo jobbet ved opplæringstilbud for autister - det er utrolig hva de får til med så tilpassede læreplaner altså. (og hvor mange unger som virkelig overrasker positivt om man har funnet den beste innfallsvinkelen for læring il den enkelte)

Hehe.

Han min har nektet å gjøre mattestykker en stund, for det er kjedelig. I går hadde læreren printet ut bilde av en traumeterror fra Dragetreneren på arket, og da raste han gjennom. Han kan også lese på lesearket nå, fordi at det er bilder av drager der. Tidligere var det Angry Birds.

Men når de sluttet å skrive bokstavene alfabetisk for en stund siden, pga de avslørte at han kunne det utenatt og ikke leste de, så nektet han å lese i tre uker. De hadde øddelagt hele verden, fakisk.

Hadde vi ikke hatt lærere som faktisk tar de tre ekstra minuttene og gjør slike ting som å sette på bilder etc, tror jeg ungen har sittet på pulten og hylt seg gjennom alle timene.

For nå jeg har valgt ikke, men det må sies at det er som interesserer meg. Bortsett fra erfaringene som disse skolene, infrastrukturen er også et svært viktig kriterium for meg, faktisk mine barn er fortsatt små og de nød mellomrom å blomstre.