Har du noen gang hatt en skikkelig ekkel/ubehagelig flyopplevelse?

Ikke opplevd noe dramatikk, heldigvis. Bare litt humpete landinger her også (Værnes).

Jeg har ikke flyskrekk, og det skal en del til før jeg blir ordentlig redd, men det er heller ikke slik at jeg slapper av og koser meg om bord i fly. Landing og avgang synes jeg er skikkelig ubehagelig, og liker meg ikke når det er turbulens. Er i grunnen ganske glad når jeg kan gå ut igjen.

Ja. Eg landa med eit lite Widerøe ved Flesland den kvelden Sleipner gjekk ned. Eg skulle vore på båten, men valgte fly, fordi eg blir lett sjøsjuk. Det var veldig sterk vind den kvelden. Flyet blei kasta rundt på veg ned mot stripa - eg hugsar dei dansande lysa frå bakken, og at eg tvihaldt i armlenene.

Etter dette har eg ein slags uro når eg skal lande i fly. Det blei forsterka av at eg skulle ha vore på båten - og kvelden blei litt "til ettertanke" for min del. At det å forflytte seg mellom A til B ikkje er utan risiko. Men bevares - det hindrar meg ikkje i å reise på noko vis.

Nei, jeg har aldri opplevd noe dramatisk. Har hatt kjedelige opplevelser som har gått på venting og komfort, men aldri følt at jeg har vært i fare på noen måte.

Nja, jeg har vært med på å gå inn over flyplassen i marsj-høyde for så å gå ned i bratt spiral og lande (for å unngå å bli skutt ned). Dette var et transportfly med noen få sitteplasser. På returen skulle pilotene på samme fly trene på glidelanding. Da vi nærmet oss flyplassen ble motorene skrudd av og vi gled over rullebanen. Motorene ble startet igjen og vi tok en runde til før vi landet som normalt.

Det mest dramatiske jeg har opplevd, er å bli oppringt tidlig en morgen (det var når eldste var baby) av eksen som kunne fortelle at han hadde det bra. Jeg hadde ikke fått med meg dramatikken, men flyet som skulle frakte hele TIL og apparatet rundt dem til treningsleir hadde truffet en fugl, og måtte nødlande da frontruta sprakk.

Ikke direkte dramatisk, men har hatt en flygning fra Kr.sand-København i lite propellfly som var helt jævelig allikevel - mange smell, rare lyder, risting og det som var.

Sist jeg var ute og fløy, hadde vi en tøff landing på vei hjem blant annet pga. meget sterk vind - det sa piloten også. Da var jeg litt redd en stund altså, men det gikk da heldigvis bra.

Ingen voldsomt dramatiske opplevelser her heller, men vi fant et ekstra stort "lufthull" en gang. Det kjentes som om vi falt mer enn dobbelt så langt som vanlig i slike hull, og den ene flyvertinna sa etterpå at hun heller aldri hadde vært med på å falle så langt. Det var ikke direkte skummelt, men litt ubehagelig, av typen "bør vi ikke snart slutte å falle?".

Også ristet det nok på et Widerøe-fly på vei til Honningsvåg i dårlig vær, til at damene foran meg satt og småhylte. Jeg satt bare og lo. *19 år og udødelig*

Innflygning til Trondheim midtvinters. Kom fra Ålesund, det ble meldt dårlige forhold og mulig retur til Ålesund. Men vi landet på Værnes med hode mellom knærne. I det hele tatt den vinteren på jobb i region midt med nordvestlandet var et dårlig flyår. Jeg jobbet med godt bereiste 50 åringer som trøstet med sine gode erfaringer. 🙄.

Jeg har heldigvis aldri opplevd noe skummelt. He he, men jeg fikk bekrefta min sære humor, sist jeg var ute og fløy. Flyet var stappfullt av idrettsungdom som tydeligvis skulle på en eller annen cup for helga - de så ut til å være rundt 15-16 år gamle. Fordelingen av ungdommen var tydelig - alle gutta hadde samlet seg foran i flyet, jentene satt samla bakerst. Jeg satt sånn ca på midten.

Da vi hadde tatt av, og var godt underveis oppover i lufta, traff flyet plutselig ei luftlomme, og det dumpet ned et lite hakk. Det hørtes et kollektivt skrekkhyl fra jentene bakerst i flyet - og umiddelbart etter dette, brøyt guttene - og jeg - ut i krampelatter.


(Og jada - dette er kun en liten anektdote - det var sikker mange jenter som ikke var redde, og like mange gutter som skvatt og ble redde, det veit jeg. Det var nå engang bare slik at jentene virkelig hørtes, og gutta lo høyt. Sånn, jeg er klar over hvor ille det er å leke med stereotyper på FP, og jeg er fullstendig klar over at stereotyper kun er en myte. )

Jeg har flydd mye, hele livet og har ikke opplevd noe kjempedramatisk. Men jeg har vært med på flere ubehagelige hendelser, der jeg har merket at flyverter og piloter har vært litt småstresset.

En landing på Gardermoen i tett tåke, sent på kvelden. Jeg satt og så ut vinduet og så ikke et eneste lys. Plutselig kommer kapteinen på høytalleren og sier "Cabin Crew SIT DOWN!" Så går det kanskje maks tre minutter, jeg sitter med nesen klistret inntil vinduet og ser fortsatt ikke lys, før det plutselig dukker opp et rett under meg omtrent i det hjulene treffer bakken.

En flytur fra Paris i torden og lyn og mye turbulens. Flyet var forsinket og når det endelig tok av ristet det hele veien fra take off og den tok en evighet før "fest sikkerhetsbeltet"-lyset slukket.

Og en avbrutt landing i Mo i Rana på grunn av tett tåke. Da varslet kapteinen om vanskelige landingsforhold, sa at han kom til å prøve og plutselig så lå vi omtrent i setene, fordi han hadde dratt nesen hardt opp.

Det som roer meg på de fleste flyturer var flyverten som sa til meg at jeg måtte huske på at pilotene helst ville helskinnet ned på bakken de også.

Jeg har flydd noe nordover og på kysten og vært med på avbrutte landinger, å skli inn i snøfonn utenfor rullebanen, en god del turbulens (senest i går, det ristet og skranglet som bare det) og sånn, men har aldri vært redd. Det eneste som har vært skikkelig ubehagelig var da to passasjerer gikk amok i fylla hjem fra Gran Canaria en gang, og begynte å kaste ting rundt seg, kaste ølbokser etter kabinpersonalet, kaste matfatene og endte opp med å slå ned styrmannen og en av kabinfolket, for så å bli lagt i håndjern og bli hentet av politiet da vi kom frem til Bergen. Lovely. Jeg var ikke redd, det var bare ubehagelig. Det var såpass at det kom i BA. Men jeg er ikke redd for å fly og har flydd alt fra småfly med hull i gulvet i Sør Amerika, via små Widerøe-fly til digre maskiner (Airbus) med to etasjer.

Jeg landet forresten en gang i Moskva (med Aeroflot), og plutselig svingte flyet skikkelig. Etterpå sa noen at det visstnok hadde vært en hund på rullebanen. På turen hjem virket ikke setebeltet mitt, men da var det heldigvis en rolig tur.

Jeg har ikke flydd mest, men jeg har opplevd å komme sidelengs inn på flyplassen før kapteinen rett før landing retter opp flyet for å lande. Ekkelt, men de som lander på Hammerfest flyplass kjenner til vinden og jeg håper og tror de vet hva de gjør.

Har flyskrekk så det holder, men har blitt tøffere med åra.

Det verste jeg har opplevd hadde ikke noe med flyet å gjøre, men jeg har astma og da vi skulle fly fra Kreta så var det en passasjer som hadde dynka seg i etterbarberingsvann. Jeg fikk store pusteproblemer og måtte si ifra til flyvertinnen at enten måtte hun be kapteinen lande flyet eller få flyttet meg til en annen plass. Heldigvis var det plass lenger framme. Satt våken hele natten og har aldri brukt så mye astmaspray verken før eller siden. Rett før vi landet startet hun ved siden av og smøre hendene med en sterk parfymert håndkrem, men da var vi heldigvis framme. Aldri vært så glad for å komme ut i frisk luft noen gang.

Så tips, ikke bruk parfyme når dere skal i fly er dere snille. 🙂

Vi opplevde "litt" turbulens utenfor new York.
Flyet kunne ikke lande så det fløy i ring. Alle måtte sette seg, og de som var på dro måtte bli der.
Veldig mange ble kvalme og spydde, så flyvertinnene krøyp langs midtgangen og delte ut nye spyposer. En som satt ved meg prøvde å spy i ei flaske!
Jeg er usikker på om kvalmen til folk kom av at flyet fløy lenge i ring eller turbulensen.

Mira skrev:

Jeg er usikker på om kvalmen til folk kom av at flyet fløy lenge i ring eller turbulensen.

Kjedereaksjon... noen spyr, andre spyr av at noen spyr... hadde vel i hvert fall vært truende til det selv. Har ganske store problemer noen ganger med å ta opp spy etter ungene.......

mrc skrev:

Kjedereaksjon... noen spyr, andre spyr av at noen spyr... hadde vel i hvert fall vært truende til det selv. Har ganske store problemer noen ganger med å ta opp spy etter ungene.......

Jo, men det var veldig mange som spøy. Så tror det må ha vært noe annet enn en kjedereaksjon.
Selv er jeg immun mot slik "smitte" etter å ha jobbet på sykehjem. Lus derimot føles det som om jeg blir smittet av bare jeg skriver det her.

Ikkje uvanleg å bli kvalm av angst og redsel.