Hårløse legger - er det helt frivillig?

Barberer legger, ufrivillig. Fordi sosiale koder sier at jeg må. Hvis ingen hadde gjort det og det ikke var forventet hadde jeg aldri kommet på det.

Blondie skrev:

Jeg føler jo at det er frivillig fordi jeg barberer fordi det føles bedre, men det er jo helt klart styrt av en samfunnsnorm. Det innser jeg jo.

Dette. Jeg barberer jo fordi jeg synes det ser penere ut, og det gjør at jeg føler meg bedre og mer fornøyd med mitt eget utseende, på lik linje med alt annet jeg gjør for å se bedre ut. Sminke meg, ordne håret, kle meg i klær og sko som fremhever det jeg er mest fornøyd med og kamuflerer det jeg er minst fornøyd med, i tillegg til å understreke min smak og personlighet. Alt dette er jo frivillig eller "frivillig" på samme nivå som å barbere kroppshår her og der. Men det er selvsagt en grunn til at jeg synes det ser bedre ut, den oppfatningen kommer jo ikke av seg selv.

Men så hører det også med at det ikke gjør meg stort å barbere leggene heller da. Det er ikke noe jeg synes er spesielt slitsomt eller er veldig lei av, mer enn jeg er lei av å pusse tenner, dusje, smøre meg med hudkrem eller vaske hår. Det er bare noe jeg gjør som min rutine, uten å tenke så mye over det. Hvis det virkelig plaget meg hadde jeg muligens latt det være.

Jeg fjerner det og hadde gjort det uansett om andre hadde gått rundt med masse hår eller ikke.

Pusse tenner er muligens det kjedeligste jeg vet om. (I tillegg til å tisse.) Men jeg gjør det jo likevel.

Helt frivillig, og jeg husker skjeggstubbene min mor hadde på leggene da jeg var barn og bestemte meg for å drite i å følge etter.
Så jeg sprader rundt i korte kjoler uten å engang tenke på hårene på beina.

Jeg husker forresten at jeg fikk et gavekort på hudpleie som jeg drøyde så lenge med at jeg til slutt brukte det til å vokse leggene da jeg ikke hadde lyst på noe av det andre på «menyen» men jeg var vel rundt 30 og kunne ikke fordra den følelsen av å ha skrellet av beskyttelsen på leggene. Grøsser fremdeles av tanken på å stryke leggene mot hverandre da de ikke hadde hår.

Barberer armhuler kanskje to ganger i året da, men glemmer det som regel i hverdagen det også.

Hyacinth skrev:

Pusse tenner er muligens det kjedeligste jeg vet om. (I tillegg til å tisse.) Men jeg gjør det jo likevel.

Jeg pusser tennene fordi det gjør skikkelig vondt etter en stund hvis jeg lar være, særlig hvis jeg har spist noe som inneholder varmt animalsk fett. Ståltannregulering i fire år var ikke spesielt vennlig for emaljen på tennene.

Jeg pusser selvsagt tenner av helt andre årsaker enn at jeg barberer bena. Det er ikke noe alternativ å la være, tannpuss er ikke frivillig. Men poenget er at begge deler hører til rutiner jeg (personlig) har av egenpleie, uten å reflektere så mye over om det er kjedelig eller gøy, og om jeg er lei av det eller ikke. Det bare gjøres. Jeg dusjer også, hver dag. Smører på meg ansiktskrem, føner og ordner håret og tar på maskara. Tenker ikke over at jeg er spesiet lei av det heller. Barberer ikke legger og armhuler hver dag da. Sikkert ca en gang i uka.

Selvsagt er det ikke det samme. Jeg hadde bare behov for å fortelle hvor kjedelig jeg synes det er. Mye kjedeligere enn å dusje, ta på hudkrem etc.

Ja, var egentlig det jeg også mente. Synes ikke det å barbere leggene er noe særlig kjedeligere enn det andre kjedelige jeg gjør, så jeg har ikke noe mer behov for å kutte ut det enn noe annet. Det å tørke meg etter dusj er kanskje øverst på mi liste. Å dusje er deilig, å tørke meg etterpå er kjedelig.

Jeg hater at jeg må barbere leggene for å kunne gå med bare bein, men det er helt uaktuelt uten desverre. Hadde jeg hatt lyse har som ikke syntes så godt hadde jeg kanskje ikke følt det behovet.

Jeg kan gå i mange uker uten at jeg egentlig trenger barbere legger og under armene, for jeg har lyst, sparsommelig og mykt hår. Men jeg gjør det likevel, også om vinteren, men sjeldnere. Men jeg var gasnke voksen før jeg begynte med det, gjorde det ikke på 80-tallet. Jeg nappet ikke bryn på 90-tallet heller. Det er først etter jeg ble 40 jeg ble forfengelig, evt. syntes at jeg ikke lenger var ung og naturlig pen mer.

Det er jo ellers svært rart at jeg har lyse fjon på legger og under armene (og bikinidelen for den saks skyld), for hr brunt hår, synlige bryn og vipper og MASSE mørkt hår på armene!! Det var en lettelse, husker jeg, da jeg innså at jeg kunne barbere armene i dusjen!

Jeg er motsatt, lyse hår på armene og mørke på leggene.

frukt skrev:

Jeg er motsatt, lyse hår på armene og mørke på leggene.

Jeg også, armene har jeg aldri barbert. Også har jeg mørke, jevne bryn som jeg aldri har følt behov for å nappe. Verken på 90-tallet (da jeg aldri tok etter moten med tynne bryn, fordi jeg aldri syntes det var fint) eller nå. Så heldig der.

Jeg barberer legger, under armer og bikinikant helt frivillig hele året. Såklart er det også en norm, og jeg er jo med på den og synes det er penere at damer barberer enn at de dropper det. Dog hadde jeg virkelig aldri aldri villet gå rundt ubarbert uansett hvor trendy og modig det hadde blitt sett på som.

Jeg hadde heller ikke ønsket det fordi det handlet om å være trendy og modig. Men jeg hadde ønsket at det ble oversett på lik linje med om genseren min var blå eller rød. Jeg er helt sikker på at ingen damer tenkte tanken at de ville vært mer komfortable / at det ville vært "deiligere" med barberte legger for 200 år siden. Og jeg skulle ønske at det fortsatt var sånn. Ergo anser jeg det ikke som frivillig at jeg foretrekker å barbere leggene.

For 200 år siden var leggene dekket av lange kjoler til en hver tid. Så det var sikkert ikke noe tema.

I tenårene ble jeg tipset om at det var lettere å unngå svettelukt ved å barbere armhulene, så det har jeg gjort siden. Jeg synes egentlig underarmshår er ekkelt på alle, så selv om det er vanligere på menn, er jeg ikke fan der heller.

Hadde legg-hårene vært like lyse og tynne som arm-hårene hadde jeg ikke fjernet noe, men legg-hårene er merkelig mørke, så dem tar jeg helt på automatikken. Ja, det er usedvanlig kjedelig, men det er også tannpuss, dusjing og do-besøk. Så legg-barbering er på MÅ-lista for meg. Jeg skal dog prøve meg på permanent hårfjerning, for så kjedelig er det.

Det er egentlig litt interessant at vi tenker at vi hadde villet foretrukket «det naturlige» om det motsatte ikke hadde blitt norm.

Jeg vet jo at jeg ikke foretrekker mitt naturlige hår (hverken opprinnelige dølle farge eller nåværende tilstand av «ull» ) eller naturlige tryne, fri for sminke. Ikke sikkert de som så seg i speilet for 200 år siden var imponert over sin egen refleksjon heller. Jeg synes jeg ser mye bedre ut med rett type sminke og farget/stripet hår. Det endrer ikke utseende mitt men det fremhever det som er fint og minimerer det jeg ikke synes er fullt så fint.

Men legger dere merke til om andre ikke har barberte legger altså? Kan ikke huske sist jeg tenkte over det engang, sånn rent bortsett fra denne tråden tror jeg ikke jeg har tenkt på hårete kroppsdeler på andre. Eller jo- jeg friserte litt på mannens underarmshår da han ba meg om det siden det var voldsomt buskete der han stod med bar overkropp da det var så himla varmt for et par uker siden. Kjenner at han har merkbart mindre svettelukt med litt frisering der.

Men jeg er ikke kommet i den forfengelige alderen enda, det eneste jeg tar meg tid og råd til er å farge vipper og bryn hver 5. uke omtrent, da jeg ellers er helt fargeløs blond og ser fryktelig sliten ut når jeg har drøyd intervallet litt. Og ellers tar jeg på leppestift hvis jeg husker det.

Stolt medlem av WDNC klubben.

Nei, tenker i grunnen ikke over om andre har barberte legger eller ikke, med mindre de er ekstremt hårete. Noe jeg egentlig ikke kan komme på at jeg har sett, så det er hypotetisk. Og uansett tenker jeg ikke noe negativt om det, folk er forskjellige. Kan av og til tenke over at en person som er veldig fargeløs (i mangel på bedre uttrykk) hadde sett bedre ut med litt sminke, eller i motsatt ende (og mye oftere) at noen hadde vært penere med mindre sminke. Det samme med hår, noen hadde kledd en annen hårsveis bedre, eller burde tatt en kur e.l.

Men det er jo min oppfatning, som jeg holder for meg selv. Det kan være personen det gjelder sin personlige stil og smak, eller et uttrykk for vedkommendes personlighet eller standpunkt, alt handler ikke om å være penest mulig. Men når jeg bare ser en person, uten å kjenne vedkommende, og kun tar det estetiske inntrykket i betraktning, så er det bare det ytre jeg ser på. Uten å legge noe som helst i det, eller mene at det er noe som burde etterkommes. Folk må få ha sin stil.

Men altså, det er nok mye folk gjorde annerledes for 200 år siden enn i dag. Uten at det trenger å være noe galt med det. De gikk med korsett da, og tenkte sikkert at det var frivillig, men de brukte det fordi det var penest slik. Det gjør vi ikke nå. Tidene og trendene forandrer seg. Folk har gjort mye rart for å tilpasse utseendet til normene gjennom tidene. Barbere legger er vel ikke det verste.

For min del handler flikking på utseende om (kjedelig) tidsbruk og om hva f.eks hårfjerning gjør for meg. Jeg vil ikke bruke tid på noe som ikke tilfører meg noe positivt. Dette gjelder kosmetiske saker, selvsagt ikke mer hygiene- og helsemessige ting som tannpuss og dusjing. Kan nok synes at hårløse legger er penere enn enn legger med hår, men det er mer en nøytral iakttagelse enn et insentiv til å finne fra høvelen selv. Det betyr for lite til å forsvare tidsbruken.

Når det gjelder å legge merke til hvordan andre mennesker ser ut, så gjør jeg bare det i noen få situasjoner; på buss, tog og framfor alt på stranda. Det kjeder jeg meg, - og er følgelig bare der en sjelden gang - og fordriver gjerne tida med å studere menneskene rundt.