Spinoff-spinoff! Assosiasjonssynging!

Hvis noen roper STOPP, så fortsetter hjernen min automatisk med "in the name of love, before you..." I såfall; ja.

emm skrev:

Hvis noen roper STOPP, så fortsetter hjernen min automatisk med "in the name of love, before you..." I såfall; ja.

... eller "before you tear me all apart, you better STOP! Before you go and break my heart ..."

tink skrev:

Betyr det at du begynner på en sang, og så går det plutselig over i en annen sang fordi en strofe ligner?

Det er Musikalsk Digresjonsvirus. Ja takk, begge deler her. :koko:

Candy Darling skrev:

... eller "before you tear me all apart, you better STOP! Before you go and break my heart ..."

Den har jeg. Men ikke plagsomt mye ellers tror jeg?

Akk ja - så seint som i 17-tiden. Hadde med Guttungen på det lokale kjøpesenteret. En mann sto og forsøkte få dørene til å åpne seg, uten nytte, Guttungen kom, gikk til døra, og den åpnet seg på vidt gap.

Og da måtte jo jeg synge "en dag skal alle dører åpne sæ, de skal åpne sæ for dæ..." oppetter rulletrappa.

Guttungen syntes visst ikke noe om at mamma plutselig sto og sang oppover ei rulletrapp... Mamma har nemlig en lei tendens til å glemme at stemmen ikke alltid er bare inni hodet.

Let's face it, dette er ikke en tilstand som gjør seg så godt sammen med fnisepromille. Jeg har en kollega som alltid sukker litt henført etter et godt måltid og ditto vin: "Åh, nå er vi lykkli'". Hvorpå min andre tidligere gladkristne kollega og jeg bryter ut i en synkronisert "För jag har kastet alle sorgene bakom om min rygg, och jag ser dem inte mer, ja, jag ser dem inte mer!"

Ja. Prøver å holde det inni hodet, men dog.

Ja, men mer ja, enn ja. Mye foregår heldigvis inne i hodet mitt, for det er ikke alltid like høflig/passende det som kommer av sanger.

Absolutt, det ligger til familien.

Aldri hørt uttrykket før, men ja, ikke kan jeg synge, ikke husker jeg tekster.:p

Ja, på alskens måter.

I en travel masete hverdag kan jeg fort ty til denne:

"Men det er én ting, lille pike
Kanskje du tror det men jeg blir aldri
Slaven din"

Eldste ser dog humoren i det, og det er litt deilig når de er kommet dit.

Små barn som nettopp har lært seg å gå, og som farter rundt med foreldre etter seg, trigger ofte denne fra Queen:

"Don't stop me
Don't stop me
Don't stop me
Hey hey hey!

Don't stop me
Don't stop me
Ooh ooh ooh (I like it)

Don't stop me
Don't stop me
Have a good time, good time

Don't stop me
Don't stop me"

Candy Darling skrev:

Hvorpå min andre tidligere gladkristne kollega og jeg bryter ut i en synkronisert "För jag har kastet alle sorgene bakom om min rygg, och jag ser dem inte mer, ja, jag ser dem inte mer!"

Gladkristent, ja. Hver gang noen nevner at de har lagt på seg, burde begrense spisingen eller et eller annet vektrelatert, så begynner jeg ALLTID å synge "Å, Jesus la meg aldri bli så stor at jeg ikke får plass i din favn" inni hodet mitt. Vel, STORT SETT inni hodet mitt. Det har vel glippet noen ganger.

Ja! Prøver å ikke synge høyt da.

Divine!!

Jepp. Men siden jeg er datter av en assosiasjonssynger som gjerne synger høyt (også kjent som "bryter ut i umotivert sang"), så pleier jeg å synge inni meg.

Innimellom er jeg redd eldstemann tror han vokser opp i en elendig musical... Ernie og jeg har en lei tendens til å synge beskjeder til hverandre.

Oh, yes! Jeg kan knapt gå forbi en kirke før jeg er Tanita Tikaram who saw things from the cathedral, eller se en ballong før jeg nynner på 99 Luftballons. Og så videre og så videre.

Nei, heldigvis!

Ja, konstant.