Feirer du sankthansaften?

Nei, det pleier vi ikke. Det hendte vi grillet hos farmor da ungene var små, men det er egentlig en hvilken som helst dag for oss.

Hadde jeg bodd ved sjøen hadde jeg garantert feiret.

Fra før jeg ble født pleide mammas søsken og foreldre å dra til en plass i fjæra. Noen ganger var farmor og farfar der også, og den ene av min fars tre brødre som ikke er gift inn i denne familien.
Ettersom vi ble endre ble vi flere, og har flyttet oss litt lenger rundt en odde til en større plass, men ja. Samma stedet i sånn 50 år. Tradisjonen tilsier at jeg skal pakke med meg tre unger, en mann. En grill, noe mat (tradisjonelt sett grillspyd, salat og baguetter jeg har varmet hjemme og pakket i folie og håndkle. Men jeg planlegger noe enkelre i år km det blir) , noe drikke. Servise og begikk, en pakke pølser, og det som trengs til smores, og helst noe annet snacks, og fiskestenger (ææææ, det knakk en i fjor), myggspray, flytevester, solkrem, burnaid (har minst tre av familiene etter det året min sønn støttet seg på en grill) og plaster

Aka... Halve verden.

Og være der helst sånn ca når jeg sluttet på jobb. Det er jo bare sånn 25 min fra jobb. Bare at jeg bor 20 min i motsatt retning da, og ungene er jo der.

Men det er kjekt da.

Også er det ei av tantene mine som alltid husker at vi har bryllupsdag, så da får vi gratulasjoner fra hele gjengen.

Nei, aldri hatt tradisjon for det.

Har feiret det ett og annet sporadisk år, når vi har blitt invitert med på noe av andre, men vanligvis ikke. Der jeg kommer fra er det mer vanlig å feire olsok i slutten av juli. Da helst med torader og fyll på fjellhyttene.

Bodde et år i Sandefjord og fikk tidlig beskjed om at st. Hans er årets høydepunkt, og større enn jul og 17.mai til sammen. Veldig mye snakk om det, og vi måtte virkelig glede oss. Da det nærmet seg viste det seg at det kolliderte med andre planer så vi reiste bort (husker ikke lenger hva det var). Folk var i sjokk. Året etter flyttet vi tilbake til Trøndelag, så jeg fikk aldri oppleve St. Hans i Sandefjord.

Har vært med på anstendige arrangerte bålfester med rømmegrøtsalg og hele pakka og små, private bålfester med pølser, fest og klining i buskene. Og alt imellom.


Vi er ofte på ferie rundt 23. juni, og da blir det lite. I år skal vi ha rømmegrøt og spekemat til middag og så drar jeg og ungene på besøk hvor det blir enten bål i fjæra eller bålpanne i hagen.

Stompa skrev:

Ser ingen grunn til å feire at sola snur og det går feil vei igjen.

Det har du helt rett i!

Nei, det har vi aldri gjort.

Nei, men det har hendt noen ganger at vi har hatt bål, grilling/pizasteking i gata. Vi prøver å dra det igang i år, men responsen virker heller laber.

Det var stor feiring St. Hans i det borettslaget jeg vokste opp i på Vestlandet. Det var grilling utenfor garasjene med medbrakt mat, leker for både barn og voksne, ofte en fotballkamp i tillegg og høydepunktet; tenning av stort St. Hans bål hvor vi faktisk også hadde "hekser" (type fugleskremsler) som vi brant på det. Det var en av de morsomste dagene i året for oss barn.

Etter at vi flyttet derfra, har jeg ikke pleid å feire St. Hans, særlig ikke årene jeg bodde i utlandet. De siste årene har imidlertid noen venner startet tradisjonen med fest den dagen og det skal vi på i år også. Gleder meg. Værmeldingen ser strålende ut.

Yes! Vi har bål og en sosial samling av noe slag.

Nei, men jeg er vokst opp i Bergen og det var en stor greie da jeg var barn.

St. Hansaften er 23., St. Hans er 24. og sommersolverv, årets lengste dag er i dag? 21.?

Jepp Karamell, sånn er det.

Jeg har feiret midtsommer et sted mellom 20. og 25. juni siden jeg var småunge. Siden 1981 er tradisjonen bål på inngifta tante sin eiendom, nå tilhører den min fetter. Vi tenner bål på elvebredden nærmeste lørdag og helgriller lam og ev. andre ting gjestene har med. Av og til spilles det musikk og danses, men det er lenge mellom at det skjer. Kubb spiller vi nesten hver gang, det er alltid gøy. I år blir første gang uten onkel, han gravla vi i våres.

Ja, vi feirer. Grilling og båttur.

Jeg har vokst opp med bål, grilling og fest, men har ikke fulgt opp i voksen alder, kanskje aller mest fordi sankthans er uløselig knyttet til sjøen oppe i hodet mitt.

Gjorde det då me var små og budde ved sjøen. Her på Indre Østland, not so much.

Nei, ikke i voksen alder. Da jeg var barn, var det et av årets høydepunkter med stor stemning i borettslaget med leker for barna, bål kake og is. Men så flyttet vi på landet noen mil unna, og der feiret de ikke sankthans i det hele tatt, bare "pinstibål" pinsa, og det var helt fjernt for meg.

Vi har grilling og sosialt med naboene. Vi er 12 hus i en blindvei, så vi setter bord og griller i gata og skravler utover kvelden.

Jeg er vokst opp med sankthansfeiring i form av grilling med vennefamilier på rundgang. Jeg har alltid lyst til å gjøre litt ut av det nå også, men det er ikke viktig for mannen, og sammenfaller ofte med skoleslutt, så jeg er vanligvis utslitt etter karakteroppgjør og eksamen og har ikke energi til å organisere noe aleine. Jeg vurderer å bake en pai i dag og fikse noe grillmat til i morgen, bare for å holde tradisjonen litt i hevd.

Av og til. Det er ganske vanlig å feire her hvor jeg bor.