Bernhard Hvals forsnakkelser

Den siste til Lars Saabye Christensen, altså. Jeg så i "hva leser du nå"-tråden at det er flere som er i gang med denne. Hva synes dere egentlig? Jeg har lest ca. 70 sider, og er mest fristet til å legge den vekk. Er det noen som har kommet lengre enn meg som kan forsikre om at den blir bedre etter hvert?

Nå er jeg ikke i gang med denne boken selv, men jeg følte det slik både med Beatles og Halvbroren.. Og jeg angrer jo ikke på at jeg leste dem ferdig.

Det er sant - jeg falt ut av Halvbroren etter noen sider også, og lot den ligge et halvt år eller noe sånt. Da jeg fant tilbake til den, syntes jeg at det var en av de bedre bøkene jeg hadde lest. Det meste han har skrevet etterpå, derimot, har jeg likt ganske dårlig. Og Bernhard Hval er veldig sær og litt krampaktig, synes jeg. Litt morsomt er det kanskje, men muligens ikke nok til å gidde å presse seg gjennom 500 sider med bann- og galskap.

Jeg har mista trua på LSCs etter Maskeblomstfamilien. Synes det ble, som bluen beskriver, sært og krampeaktig. Har ikke vurdert Bernhard Hvals forsnakkelser engang, på grunn av det.

Hmm, her må jeg følge med. Jeg er nemlig ikke SC-fan, men denne boka vekket interessen i hvertfall fra omtalen.

Men jeg er sånn som får totalangst av Elling, så kanskje det kan bli for mye for meg, rett og slett?

rajraj skrev:

Jeg har mista trua på LSCs etter Maskeblomstfamilien. Synes det ble, som bluen beskriver, sært og krampeaktig. Har ikke vurdert Bernhard Hvals forsnakkelser engang, på grunn av det.

Sant nok, jeg burde også kjent min begrensning her, altså.

Nera skrev:

Hmm, her må jeg følge med. Jeg er nemlig ikke SC-fan, men denne boka vekket interessen i hvertfall fra omtalen.

Men jeg er sånn som får totalangst av Elling, så kanskje det kan bli for mye for meg, rett og slett?

Jeg elsker Elling, og dette later definitivt til å være for mye for meg, i alle fall.

Jeg har truet meg gjennom Beatles og Bly. Det er ikke ofte jeg må true meg gjennom bøker altså, jeg sluker det meste. LSC er ikke min kopp te.

Ikke at dette egentlig hadde noe med tråden som sådan å gjøre, men jeg ble litt revet med kjente jeg. Hehe.

Pappalille skrev:

Jeg har truet meg gjennom Beatles og Bly. Det er ikke ofte jeg må true meg gjennom bøker altså, jeg sluker det meste. LSC er ikke min kopp te.

Ikke at dette egentlig hadde noe med tråden som sådan å gjøre, men jeg ble litt revet med kjente jeg. Hehe.

Bidrar vel strengt tatt ikke jeg heller...

Elinblu skrev:

Jeg elsker Elling, og dette later definitivt til å være for mye for meg, i alle fall.

Da høres det ut som om jeg kan lese alle andre bøker først, i hvertfall. 😛

Jeg henter opp en ett år gammel tråd for å høre hva ståa er nå. Noen som likte den? Jeg har lest ca 20 sider, og er veldig usikker på om jeg skal fortsette. Jeg elsket Halvbroren, og den var jo også drøy i starten.

Pepper Lemon skrev:

Jeg henter opp en ett år gammel tråd for å høre hva ståa er nå. Noen som likte den? Jeg har lest ca 20 sider, og er veldig usikker på om jeg skal fortsette. Jeg elsket Halvbroren, og den var jo også drøy i starten.

Jeg kom aldri lenger i Bernhard Hval enn til side 70.

Elinblu skrev:

Jeg kom aldri lenger i Bernhard Hval enn til side 70.

Jeg kom over halvveis, men den ble aldri bedre.

Jeg leste hele og mannen må være spinn hakka gal. Boka er grei, men ikke en begivenhet.

Jeg har lest den, og har blandete følelser. Jeg likte Beatles og Bly veldig godt, Halvbroren likeså, men Bernhard ble litt over the top for meg.

Nera skrev:

Hmm, her må jeg følge med. Jeg er nemlig ikke SC-fan, men denne boka vekket interessen i hvertfall fra omtalen.

Men jeg er sånn som får totalangst av Elling, så kanskje det kan bli for mye for meg, rett og slett?

Jammen Elling er vel Ingvar Ambjørnsen? Ikke Lars Saabye

Jeg tok med denne som eneste bok på ferie. De første 300 sidene var kjedelige, så skjedde det mer og slutten ble så drøy at jeg sov dårlig et par netter. Boka la jeg igjen på hotellet. Jeg har lest Halvbroren og Maskeblomstfamilen.