MME - Når vi snakker om tradisjonell tankegang om kosthold

Nooria skrev:

Jeg får en feilmelding når jeg forsøker å laste ned rapporten.

Hm, jeg fikk lastet den ned uten problemer.

Takk skal du ha Veronal!

Veronal skrev:

Hm, jeg fikk lastet den ned uten problemer.

Ja, det er ikke første gangen jeg får problemer når jeg forsøker å laste ned fra nettet. Jeg må stikke innom jobben å få en sjekk på PC-en. Har ikke admin-rettigheter til den bl.a.

Her vil jeg egentlig komme med en lang avhandling om at ja dette er et reelt spørsmål som bare føyer seg inn i rekken av ubesvarte spørsmål om MME. Det forskes alt for lite på MME. Sammensetningen kunne, som Veronal antyder, nok vært gjort mye bedre - men siden det ikke lønner seg lar de være. I tillegg påstår noen at MMEen vi får i Norge er dårligere enn den som fåes i utlandet. Noe særlig hold for denne siste påstanden har jeg ikke funnet, men mer forskning og åpenhet rundt dette viktige næringsmiddelet hadde hjulpet mye. Jeg skal ikke komme med avhandlingen min 😉 .

Her er forøvrig forskriften som regulerer sammensetning, merking, markedsføring, reklame og omsetning av MME og tilskuddsblandinger (MME2).

Var jeg deg ville jeg skrevet til Sosial og helsedirektoratet og stilt samme spørsmål. Du kan selvfølgelig også sende mail til produsentene - men de har strengt tatt ikke lov å svare deg. Får du svar fra shdir eller produsenter vil vi høre om det!

zol skrev:

Her vil jeg egentlig komme med en lang avhandling om at ja dette er et reelt spørsmål som bare føyer seg inn i rekken av ubesvarte spørsmål om MME. Det forskes alt for lite på MME. Sammensetningen kunne, som Veronal antyder, nok vært gjort mye bedre - men siden det ikke lønner seg lar de være. I tillegg påstår noen at MMEen vi får i Norge er dårligere enn den som fåes i utlandet. Noe særlig hold for denne siste påstanden har jeg ikke funnet, men mer forskning og åpenhet rundt dette viktige næringsmiddelet hadde hjulpet mye. Jeg skal ikke komme med avhandlingen min 😉 .

Her er forøvrig forskriften som regulerer sammensetning, merking, markedsføring, reklame og omsetning av MME og tilskuddsblandinger (MME2).

Var jeg deg ville jeg skrevet til Sosial og helsedirektoratet og stilt samme spørsmål. Du kan selvfølgelig også sende mail til produsentene - men de har strengt tatt ikke lov å svare deg. Får du svar fra shdir eller produsenter vil vi høre om det!

Kom gjerne med avhandlingen din! 😀 Og takk for link (kunne ha funnet den selv men *lat*).

4.1 Bare følgende karbohydrater kan benyttes:
-laktose
-maltose
-sakkarose
-maltodekstriner
-glukosesirup eller dehydrert glukosesirup
-prekokt stivelse naturlig fri for gluten
-gelatinisert stivelse naturlig fri for gluten

Hmm . Dette er jo bare sukker (bortsett fra stivelsen som raskt blir sukker når det kommer i blodet).

Hva mener du, Nooria? Karbohydrater er jo bare et annet ord for sukker (selv om de fleste når de snakker om "sukker" snakker om disakkaridet sukrose.

Veronal skrev:

Hva mener du, Nooria? Karbohydrater er jo bare et annet ord for sukker (selv om de fleste når de snakker om "sukker" snakker om disakkaridet sukrose.

Hva mener du? Hva jeg mener om saken, eller hva jeg mener med at det bare er sukker?

Laktose, glukosesirup og maltose er jo bare ulike former for sukker. Den store forskjellen på ulike karbohydrater er jo hvor raskt de omgjøres til sukker i blodet og hva slags påvirkning de har på blodsukkerbalansen. Mens noen gir rask blodsukkerstigning (og dermed rask økning i produksjon av insulin og påfølgende blodsukkerfall), gir andre langsom stigning. Ulike typer sukker tilhører den første kategorien (selv om det er stor forskjell på f.eks lactose og glucose).

Nooria skrev:

Hva mener du? Hva jeg mener om saken, eller hva jeg mener med at det bare er sukker?

Laktose, glukosesirup og maltose er jo bare ulike former for sukker. Den store forskjellen på ulike karbohydrater er jo hvor raskt de omgjøres til sukker i blodet og hva slags påvirkning de har på blodsukkerbalansen. Mens noen gir rask blodsukkerstigning (og dermed rask økning i produksjon av insulin og påfølgende blodsukkerfall), gir andre langsom stigning. Ulike typer sukker tilhører den første kategorien (selv om det er stor forskjell på f.eks lactose og glucose).

Du skriver hvilke karbohydrater som er tillatt og så kommenterer du at "dette er jo bare sukker".

Det er begrenset hva spedbarnsmager har lyst til å jobbe med - det er ikke tingen å tilsette store, komplekse polysakkarider (som kroppen bruker lang tid til å bryte ned til MME). MM er lett fordøyelig og det må MME også være.

Veronal skrev:

Du skriver hvilke karbohydrater som er tillatt og så kommenterer du at "dette er jo bare sukker".

Det er begrenset hva spedbarnsmager har lyst til å jobbe med - det er ikke tingen å tilsette store, komplekse polysakkarider (som kroppen bruker lang tid til å bryte ned til MME). MM er lett fordøyelig og det må MME også være.

Ja... den ser jeg. Men tror du at morsmelken også stort sett består av raske karbohydrater?

Det ble rapport her for et par år siden at barn som lever på MME har større sjangse for å bli overvektige fordi de får i seg for mye fett. Jeg lurer på om det ikke er fordi de får i seg for mye raske karbohydrater 🙄 .

Jeg må bare understreke at jeg har masse spørsmål og ingen svar. Hvis noen kan berolige meg (med kunnskap) blir jeg glad 🙂.

MM inneholder 7,2% karbohydrater hvorav 6,8% er laktose (ihht. min fysiologibok).

Nooria skrev:

Det ble rapport her for et par år siden at barn som lever på MME har større sjangse for å bli overvektige fordi de får i seg for mye fett. Jeg lurer på om det ikke er fordi de får i seg for mye raske karbohydrater 🙄 .

Ang. MM/MME og kroppsvekt så laget jeg tidligere følgende oversikt:

MME/MM og kroppsvekt

Rose et al. J Nutr 2006, 136, 1086-1090.
Amerikansk undersøkelse i forbindelse med et ernæringsprogram for kvinner, spedbarn og barn i USA (WIC) viser at MME kan ha medført økning i overvektige barn, men det er for mye usikkerhet til å komme til en endelig konklusjon.

Owen et al. Am J Clin Nutr 2005, 82, 1298-1307.
Sytematisk gjennomgang av publisert og ikke-publiserte data viser at gjennomsnittelig BMI er lavere senere i livet for ammede individer, men forskjellen er liten og høyst sannsynlig sterkt påvirket av ”publication bias and confounding factors”. Forfatterene konkluderer også at økning i andel ammede individer ikke vil medføre lavere BMI for befolkningen.

Savino et al. Acta Paediatr 2006, 95, 414-418 Gruppen har studert leptinkonsentrasjonene i blod til spedbarn og sammenlignet med spedbarnets og mors BMI. Resultatene viser at for de 4 første levemånedene så observeres en sammenheng mellom leptinnivået og mors BMI. Høyere BMI for mor kan øke leptinnivået i MM og det spekuleres i at overvekt hos mor kan påvirke spedbarnets energibalanse.

Burdette et al. Am J Clin Nutr 2006, 83, 550-558.
Gruppen har studert sammenhengen mellom amming, innføring av fast føde og overvekt ved 5-år-alderen. Resultatene viser at det var ingen sammenheng mellom justert mengde kroppsfett (kroppsfett justert for kroppsvekt, kjønn, fødselsvekt, mors overvekt, rase og andre sosiodemografiske variable) mellom barn som ble ammet og de som fikk MME. Barn som ble ammet lenge og de som ble fullammet hadde ikke signifikant lavere mengde kroppsfett enn barn som aldri ble ammet. I tillegg var det ingen signifikant forskjell i mengden kroppsfett hvis barnet ble introdusert til fast føde før eller etter 4 måneders-alderen.

Stettler et al. Circulation 2005, 111, 1897-1903 Rask vektøkning i spedbarnsalder har blitt satt i sammenheng med overvekt senere i barneårene. Gruppen har studert hvorvidt større vektøkninger i spedbarnsalder kan settes i sammenheng med overvekt i voksen alder. Resultatene viser at for flaskematede barn, vektøkning i de første leveukene kan være kritisk for utvikling av overvekt flere tiår senere.

Veronal skrev:

MME inneholder 7,2% karbohydrater hvorav 6,8% er laktose (ihht. min fysiologibok).

Åkey... og lactose er mye snillere enn sukrose. Mens sukrose har en Glykemisk Index på 70 (høy) har lactose bare 46 (middels).

Er dette innenfor ditt fagområde Veronal?

Nooria skrev:

Er dette innenfor ditt fagområde Veronal?

Jeg sender en prikk.

Tinetoff skrev:

Det stemmer i hvert fall ikke at det er opp mot 60 % fett i morsmelk, jeg tror det er vanlig å operere med et gjennomsnitt på 5–6 %. Det ser jo ut som det er litt mindre enn det i MME, men ikke dramatisk.

Vektprosenten kommer an på om du tenker i forhold til vekt eller i forhold til kalorier. Fett inneholder mye mer kalorier per vektenhet enn det karbohydrater og protein gjør. Fett inneholder nesten 10 kalorier per gram, karbo og protein har ca. 4 kcal per gram. Altså står ca. 40 av de 71 kcal/100 gram MM fra fett, resten karbo og protein. Altså bortimot 60%. Det er nok der det tallet kom fra.

Og tallet for MME er litt lavere, ca. 50%.

En annen greie jeg hørte, som kanskje er litt på siden, men interessant, lell, hvis det er sant (zol kan kanskje bekrefte/avkrefte?)

NAN kommer i to versjoner, og det gjør sikkert andre merker også. NAN 1 og NAN 2. Den andre anbefales når babyen er litt større. Men egentlig er den første bedre enn den andre, hele tiden. Den inneholder kortere melkeproteiner, men er dyrere å produsere. Så snart det er "lov" å lage den versjonen som har lengre proteiner, altså over en viss alder, så gjør de det.

Noe sånt. Litt dårlig forklart. Zol: Vet du mer?

Jeg lurer også på: Stemmer det at man i en del andre land gir en slags MME+ for større barn mellom 1 og 3 år? En versjon som har enda litt lengre melkeproteiner, men fortsatt ikke så lange som kumelk. De anbefaler ikke kumelk før barnet er tre år. Dette hører man aldri om i Norge.

Det er forresten utrolig synd at MME ikke lages så bra som det overhodet er mulig! Den skal være et så godt alternativ som det overhodet er mulig å få til!!

Polyanna skrev:

Vektprosenten kommer an på om du tenker i forhold til vekt eller i forhold til kalorier. Fett inneholder mye mer kalorier per vektenhet enn det karbohydrater og protein gjør. Fett inneholder nesten 10 kalorier per gram, karbo og protein har ca. 4 kcal per gram. Altså står ca. 40 av de 71 kcal/100 gram MM fra fett, resten karbo og protein. Altså bortimot 60%. Det er nok der det tallet kom fra.

Og tallet for MME er litt lavere, ca. 50%.

Aha... så jeg hadde ikke fått det fra løse luften altså. Og hvorfor er det da bare 50% i MME... er det f.eks fordi tradisjonell ernæringsekspertise er for opptatt av å fettredusere kostholdet til menneskeheten, og tror at de vet enda bedre en skaperverket selv hva en baby bør få?

Nooria skrev:

Ja, men som jeg beskriver i første innlegg har jeg vel ikke en klippefast tiltro til nasjonale og internasjonale ernæringsmyndigheter/-råd.

Dette har bl.a bakgrunn i at det messes og messes om at diabetikere må kutte ned fettinntaket, samtidig som det er blodsukkerbalansen det er noe i veien med. De i familien min som hadde diabetes 2 (de er døde nå) fikk kostholdsråd (og servering på sykehjem) som førte til at de spiste masse mat som inneholdt med karbohydrater som raskt omgjøres til sukker i blodet.

Hva?!!? Den messingen har ikke jeg hørt.

Man har med tiden blitt litt mindre nazi i forhold til karbohydrater og lar diabetikerne til en viss grad ta insulin ut ifra karbohydratinntak, men det vil ikke derfor si at det store fokuset på karbohydrater er borte.

Og mange diabetikere, spesielt de med type 2, er kostholdsregulrete, hviket vil si at de er forsiktige med karbohdrater og følger med på om blodsukkeret holder seg stabilt og lavt nok.

Har jobbet både på sykehjem og i hjemmesykepleien og kjenner ikke igjen det scenariet du beskriver.

Jr. skrev:

Hva?!!? Den messingen har ikke jeg hørt.

Man har med tiden blitt litt mindre nazi i forhold til karbohydrater og lar diabetikerne til en viss grad ta insulin ut ifra karbohydratinntak, men det vil ikke derfor si at det store fokuset på karbohydrater er borte.

Og mange diabetikere, spesielt de med type 2, er kostholdsregulrete, hviket vil si at de er forsiktige med karbohdrater og følger med på om blodsukkeret holder seg stabilt og lavt nok.

Har jobbet både på sykehjem og i hjemmesykepleien og kjenner ikke igjen det scenariet du beskriver.

Hele slekta mi har diabetes, og ingen av dem har fått beskjed om å holde seg unna for mye karbohydrater, derimot har de fått beskjed om å kutte ned på fettinntaket, noe som skurrer skikkelig i mine ører. Jeg har flere diabetes-kokebøker (mormor kom med en haug til meg for lenge siden), og der er de fleste oppskriftene med hvete, hvete og atter hvete (og masse poteter, pasta, brød, ris osv), men med lettmargarin og kunstig søtning. Ingen tvil om hvor fokuset ligger, desverre.
I tillegg får jo mange beskjed om å bare spise som normalt og heller ta insulin alt etter hvor mye usunn mat man spiser.

http://www.diabetesinfo.no/view.asp?ID=332

Matpyramiden

Den ideelle kost for de med diabetes, er svært lik den ideelle kosten for alle. En sunt kosthold bygger på lavt innhold av fett og høyt innhold av karbohydrater.

Følger du prinsippet i matpyramiden, kan du enkelt velge rett kosthold. Det er viktig å spise noe fra alle mat-seksjonene, men du bør velge mest fra de store seksjonene i bunnen av pyramiden og minst fra de små seksjonene lenger opp.

Ja, og vi vet jo alle hva som befinner seg på bunnen av pyramiden. 🙄

Polyanna skrev:

En annen greie jeg hørte, som kanskje er litt på siden, men interessant, lell, hvis det er sant (zol kan kanskje bekrefte/avkrefte?)

NAN kommer i to versjoner, og det gjør sikkert andre merker også. NAN 1 og NAN 2. Den andre anbefales når babyen er litt større. Men egentlig er den første bedre enn den andre, hele tiden. Den inneholder kortere melkeproteiner, men er dyrere å produsere. Så snart det er "lov" å lage den versjonen som har lengre proteiner, altså over en viss alder, så gjør de det.

Noe sånt. Litt dårlig forklart. Zol: Vet du mer?

Jeg lurer også på: Stemmer det at man i en del andre land gir en slags MME+ for større barn mellom 1 og 3 år? En versjon som har enda litt lengre melkeproteiner, men fortsatt ikke så lange som kumelk. De anbefaler ikke kumelk før barnet er tre år. Dette hører man aldri om i Norge.

Det er forresten utrolig synd at MME ikke lages så bra som det overhodet er mulig! Den skal være et så godt alternativ som det overhodet er mulig å få til!!

Hmmmm... njaaaa... neeei 😉

Jeg har også hørt påstanden, og vi har undersøkt så godt det er mulig å undersøke for privatpersoner (i Norge er informasjon om MME forbeholdt helsepersonell). Nestlé påstår at eneste forskjell på NAN1 og NAN2 er at jerninnholdet er dobbelt så høyt.

NAN2, HIPP2 og Småfolk2 har tildels helt forskjellige bruksområder. NAN2 gies i stedet for NAN1, HIPP2 gies sammen med HIPP1 og Småfolk to tror jeg også skal gies sammen med Småfolk1.

Det jeg også vet er at MME2 er et totalt unødvendig produkt dersom barnet blir introdusert for fast føde i 6 mnd alderen.

Skal se om jeg finner ut noe mer i løpet av dagen/dagene.