Har du en venn, gå ofte dit ...

TheVoice skrev:

Skremmeren: 😱 ke?

Så jeg er krevende og merkelig fordi jeg vil ha sosial kontakt med andre med små barn? 🙄

Jeg tviler på at mine venner (de det gjelder, ikke alle) ser på seg selv som krevende og merkelig, men ja, de er nettopp det de er.

Vi kaster vanligvis ut mannfolka. De setter pris på det tror jeg. 😉 Det må jo være en avtale at det skal gå på rundgang, og da gjør vi det geografisk etter klokka vi, ganske greit for da vet man alltid hvem som skal ha neste gang. Foreslå det igjen da vel!

Asa

.....

Hm, dette føler jeg meg truffet av. Jeg er også en utrolig sløv venn. Lite flink til å ta initiativ, men blir stort sett alltid med hvis jeg blir invitert noe sted. Det har nok bevirket at noen har kuttet meg ut etterhvert 🙁

I tillegg har den gamle vennekretsen som møttes omtrent hver helg frem til 4-5 år siden er blitt temmelig splittet gjennom at mange har stiftet familie, mens noen fortsatt kjører en høy champisføring på byen. Jeg distanserte meg fra barnefamiliene i de årene jeg var UFB, og har dessverre sluttet å være på invitasjonslisten til partyløvene etter at jeg selv fikk familie.

En annen unnskyldning er at vi har tidligere bodd i en liten leilighet uten mulighet til å invitere folk på middag, siden all spising foregikk på sofabord i stua. Nå har vi flyttet og har stort spisebord,grill og hage og jeg prøver å ta igjen det forsømte. Har den siste tiden invitert folk på lunsj eller middag i lange baner, og det har vært veldig hyggelig. Vi har naturlig nok hatt mange som har hatt lyst til å komme og hilse på tvillingene, så de siste tre månedene har vi vært mer sosiale enn i hele fjor har jeg på følelsen av.

Denne tråden ga meg en liten reminder. Jeg savner å være mer sammen med vennene mine, og skal prøve å fortsette den gode trenden med å invitere oftere. Vi er temmelig låst fast hjemme for øyeblikket med tre små barn som vi neppe kan regne med å få så mye barnevakt fremover, så enten må vi få besøk eller dra ut hver for oss, formiddagstreff med hele bøtteballetten går vel også bra. Jeg har noen dårlige samvittigheter, med noen hilsner jeg har fått men ikke svart på, og skal ta tak i de i morgen den dag.

...

Å være en "sløv venn" i perioder, går ikke inn under hva jeg kaller enveisvennskap. Vi har da vel alle perioder hvor vi ikke har tid og ork til å stille opp.

Med enveisvennskap, så mener jeg ikke at jeg teller antall ganger jeg har tatt kontakt, eller de gangene jeg har besøkt. Det blir for dumt.

De jeg har kuttet ut, har vært de som aldri svarer på sms, eller sender en sms uoppfordret, skjelden svarer når jeg ringer, og som aldri ringer uoppfordret, eller som alltid har noe annet fore når man foreslår noe. Kort og godt de som aldri gir lyd fra seg, via en eller annen kanal.

Da føler jeg meg mer som en byrde enn som en venninne, og tar ting deretter. Har jeg da tatt feil i mine følelser, så viser det seg når vedkommende tar kontakt. (noe ingen av de jeg har kuttet ut har gjort)

Carrera skrev:

Å være en "sløv venn" i perioder, går ikke inn under hva jeg kaller enveisvennskap. Vi har da vel alle perioder hvor vi ikke har tid og ork til å stille opp.

Med enveisvennskap, så mener jeg ikke at jeg teller antall ganger jeg har tatt kontakt, eller de gangene jeg har besøkt. Det blir for dumt.

De jeg har kuttet ut, har vært de som aldri svarer på sms, eller sender en sms uoppfordret, skjelden svarer når jeg ringer, og som aldri ringer uoppfordret, eller som alltid har noe annet fore når man foreslår noe. Kort og godt de som aldri gir lyd fra seg, via en eller annen kanal.

Da føler jeg meg mer som en byrde enn som en venninne, og tar ting deretter. Har jeg da tatt feil i mine følelser, så viser det seg når vedkommende tar kontakt. (noe ingen av de jeg har kuttet ut har gjort)

Amen!