Hund i vennekretsen

Ønsket om en hund har blitt veldig sterkt. Det som kanskje hindrer meg er hvordan vennene våre vil oppleve dette. Har ei vennine som er litt skeptisk til hunder, men når hun blir kjent med dem så går det bra.
Hadde dere "luftet" ønsket i vennekretsen? Hadde deresønsker/meninger styrt dere i avgjørelsen om å anskaffe hund?
Hvordan hadde du opplevd at noen venner av dere skaffet hund?

Vi har nettopp fått hund, og for å være ærlig: vi gav blaffen i hva vennen våre måtte mene.

Vi aksepterer helt og fullt at ikke alle vennene våre vil ha besøk av oss med hund, og tar den da heller ikke med oss. (Den ligger da i bilen eller er hos andre.) Dersom vi får besøk av noen som ikke liker hunden kan den være i buret for en stund, men ikke for lenge. Vår hund er en del av familien vår, det må venner og familie leve med.

Liven skrev:

Vi har nettopp fått hund, og for å være ærlig: vi gav blaffen i hva vennen våre måtte mene.

Vi aksepterer helt og fullt at ikke alle vennene våre vil ha besøk av oss med hund, og tar den da heller ikke med oss. (Den ligger da i bilen eller er hos andre.) Dersom vi får besøk av noen som ikke liker hunden kan den være i buret for en stund, men ikke for lenge. Vår hund er en del av familien vår, det må venner og familie leve med.

Skriver under på denne jeg 🙂 Hunden er et familiemedlem i våre øyne

Jeg er ikke så glad i hunder selv, men forventer da slettes ikke at familie og venner skal la være å skaffe seg hund av den grunn.

Det eneste jeg egentlig forventer er at de har kontroll på hunden (gjerne utendørs..) om de tar den med hit. 🙂 Hva de gjør hjemme da jeg kommer på besøk har ikke jeg noe med.

Vi har hund...vi spurte ikke venner og familie først (okei, spurte mamma og pappa...men det var fordi vi var leieboere hos de på det tidspunktet )

Men vi tar ikke med hunden til venner...og vi prøver å holde hunden mest mulig ute når vi får gjester (da jeg er sikker på at hunden vår har AD/HD, oppmersomhetsvikt og treg utvikling )
Men han er ett familie medlem..og skal behandles deretter.. Og det får venner og familie respektere.. men hadde jeg hatt ei venninne som var redd hunder, så hadde jeg nok plassert han ute/kjelleren mens hun var der...

Nei jeg ville ikke ha tatt det opp med venner før jeg skaffet meg hund - og jeg forventer ikke at andre tar det opp med meg heller. Men jeg ville ha tenkt meg om hvis jeg hadde noen i nær omgangskrets som hadde allergi, da det kanskje ville bety at vi kunne se mindre til hverandre. Og jeg ville nok tenkt litt på om jeg var avhengig av å kunne ta med hunden på besøk til andre og om de ville synes det var greit å ha en hund på besøk.

Nei, det kunne ikke falle meg inn å spørre andre om det er greit, å anskaffe seg hund er vår families beslutning i så måte. Jeg er redd hunder selv, men jeg kan ikke styre om venner og familie anskaffer seg hund. Forventer bare at de har kontroll på hunden og respekterer min grense på nærhet med den.

Vi spurte ikke noen, vi bare kjøpte den og selv om mamma er allergisk så venner kroppen hennes til dyr. Og vi valgte en hund som ikke røyter for hennes skyld. Hun er så glad i tassen og koser masse med han.. hun reagerte kraftig første gang, men så kom hun hver dag for å bli vant med den og nå reagerer hun ikke mer.

synes dere helt klart kan skaffe dere hund uten "tillatelse" fra venner ja

... men om du vil skader det for all del ikke å lufte det at dere skal få dere/ vurderer å få dere hund med noen venner. Jeg hadde sikkert blabra i vei til den ene og den andre om familieforøkelsen bare spennende å få seg hund da!!

Det blir nesten som å spørre venner hva de synes om at man har tenkt å anskaffe barn.
Nei, jeg spør ikke vennene mine hva de måtte mene om hva vi eventuelt måtte ønske oss.

Det er jo ikke slik at hunden må være med over alt og bestandig når den er over det værste valpestadiet.

Jeg hadde lurt veldig om noe venner hadde spurt meg om lov til å anskaffe seg hund.

Om jeg visste at noen venner var veldig allergisk hadde jeg vel muligens vurdert hva det ville si for dem at vi hadde hund, og latt det påvirke rasevalg.

VI spurte ikke vennene våre om hva de mente om hund - men vi tar hensyn til de som har et anstrengt forhold til hund eller er allergisk. (alle som var redde for hunder er ikke redd for Angus, for han er en veldig rolig hund)

Vi drar ikke på besøk til folk med hund som er inne, med at jeg og turbo ikke tåler de.
Tanta til mann har jakthunder men de er ute hele året, og minimalt inne, og hun støvsuger bestandig så godt hun kan når vi kommer.

Liven skrev:

Vi har nettopp fått hund, og for å være ærlig: vi gav blaffen i hva vennen våre måtte mene.

Vi aksepterer helt og fullt at ikke alle vennene våre vil ha besøk av oss med hund, og tar den da heller ikke med oss. (Den ligger da i bilen eller er hos andre.) Dersom vi får besøk av noen som ikke liker hunden kan den være i buret for en stund, men ikke for lenge. Vår hund er en del av familien vår, det må venner og familie leve med.

Kan ikke gjøre annet enn å signere denne.

Jeg hadde ikke spurt venner ifm anskaffelse av hund nei!
Men jeg hadde selvsagt diskutert med dem hvis jeg skulle besøke dem og ønsket å ta med hunden. Eller om de skulle komme på besøk og hadde noen forbehold, da går det jo an å legge hunden i buret sitt eller la den ligge på kjøkkenet eller noe mens gjestene er der.

Unntak: Hadde beste-beste-bestevennene mine vært veldig allergiske hadde jeg kanskje diskutert med dem på forhånd hvordan vi skulle løst at vi kjøpte hund.

Takk for svar alle sammen 🙂
Mener jo ikke at venner skal få styre våre besluttninger, men var litt greit å få vite hva folk (altså dere) mener sånn generellt.
Vet ikke om at noen i vennekretsen er allergisk,men det har jo ikke vært oppe som tema.
Har ikke bestemt oss helt ennå. Det er jo et stort ansvar å ta på seg.

Vi har aldri spurt eller blitt spurt av vennene våre ang hunde anskaffelse.

Men hunden vår er med i bilen og ligger i buret sitt når vi er borte på besøk hos folk som er allergiske eller ikke vil ha hund inne og det må man respektere.

Eh ... nei. Mulig jeg er lite empatisk, men det hadde ikke falt meg inn. Men selvsagt hadde jeg tatt all mulig hensyn når vi skulle besøke venner som ikke likte eller tålte hunder.

mulig jeg er sær 😉
Men om vi ikke hadde vært alergiske så tror jeg uansett at jeg ikke synes det var greit at folk som kommer på besøk til oss tok hunden sin med inn til oss....

Hva vennene våre hadde tenkt om den saken hadde jeg nok ikke ofret så mange tankene, er jeg redd. 😮 Det virker jo ikke inn på dem i noen særlig grad? Eller er dere av typen hunde-eiere som behandler hunden som et av barna og som blir fornærmet hvis den ikke får oppmerksomhet nok?

Storesøster er allergisk mot alle pelsdyr, så vi slipper slike problemstillinger.