Reparerer dere?

I går ble jeg litt overasket over at dette virket å være helt normalt og ukomplisert for mange.

For meg er det å stå opp etter en fuktig aften å ta et par skarpe helt utenkelig. Er det noe jeg forbinder med alkoholproblemer er det nettopp å drikke til frokost og akkurat der har jeg en del sperrer så selv på ferie (og barnløs) kunne det ikke falle meg inn med vodka til frokost.

Jeg lurer da på hva som er gjengs oppfatning av "å reparere"?

Jeg verken reparerer eller raparerer. Særlig ikke det siste.

Nei, det gjør jeg ikke.

Kunne ikke falt meg inn å drikke til frokost, uansett situasjon.

Nei, det gjør jeg ikke.

Men jeg hører jo på jobb at det slett ikke er så uvanlig. Bare tanken på alkohol dagen derpå er utenkelig for meg.

Nei, det gjør jeg ikke. Det er sjelden jeg drikker så mye at det hadde vært behov for det heller. De få gangene jeg gjør det tar jeg en antihistamin på kvelden før jeg legger meg, og da blir sjelden dagen derpå særlig ille. Om det skyldes mest antihistaminen eller at jeg ikke har drukket SÅ mye vet jeg ikke.

Ut i fra overskrifen trodde jeg dette var en tråd om hvorvidt man reparerer eller kjøper nytt hvis noe går i stykker. Jeg vil påstå at jeg er relativt handy, og hadde derfor tenkt til å skryte av meg selv og påpeke at ja, selvfølgelig reparerer jeg. Men for å holde meg til tema så nei, selvfølgelig reparerer jeg ikke.

Nei, det kunne ikke falle meg inn engang. Sånt forbinder jeg også med alkoholproblemer faktisk. Mannen i sine glansdager kunne nok ha gjort dette. Men det var da - aldri nå.

Skogens kongle eller tastefeil??? Men jeg mener selvsagt reparerer, eller kanskje raparerer kan bli det nye ordet.

Nei, det gjør jeg aldri. Hvis ikke litt mat, mye drikke og to paracet reparerer det, så får det heller være jævlig noen timer. Så kanskje jeg engang lærer hvor grensa går.

Nei, det har jeg aldri gjort og kommer ikke til å gjøre heller!

Nei fysj, kunne aldri falle meg inn å begynne på nytt om morgenen.

Jeg reparerer sjelden - men drikker forøvrig svært sjelden så mye at jeg blir bakfull også. Uansett er reparasjon utenkelig.

Kunne aldri fallt meg inn å gjøre noe sånt. :prektig:

Nei, det har jeg heldigvis aldri klart.

Å hjelpes! Nei! Den formen jeg er i dagen derpå, åpner ikke for lyst til å reparere. Verken på den ene eller andre måten. Jeg blir veldig dårlig når jeg en sjelden gang eventuelt skulle hatt behov for reparasjon, men den tar kroppen seg av i deforgiftning😎. Jeg klarer ikke tanken!

Jeg er ikke kjent med fenomenet en gang. Alkohol til frokost? Hvordan fungerer det?

Jeg har aldri drukket alkohol til frokost, i hvert fall. Jeg drakk en gang champagne til lunsj, men formålet var ikke reparasjon.

Jeg "reparerte" et par ganger under russefeiringen, men jeg vet ikke om det kan gå under reperasjonsbegrepet da det egentlig var en ny fest som begynte rett etter man våkna.


Jeg blir sjelden veldig bakfull, og det kan ikke falle meg inn å drikke noe med alkohol i, dagen etter et sjøslag.

Jeg er også overrasket over hvor vanlig dette virker å være. Men felles for de jeg vet av som reparerer (tar et par pils når de våkner) er at de ofte har en helt forferdelig bakrus.

Jeg kan godt drikke øl tidlig på dagen altså. Men ikke hvis jeg har drukket kvelden før.

Men når jeg er på hytta, for eksempel, jeg har inntatt en stor frokost, jeg pakker med meg fiskestanga og forlater de andre for å få litt kvalitetstid for meg selv, ja, da pakker jeg med meg et par pils og en bok. Uavhengig av om klokka er 9 eller 14.

har aldri falt meg inn å reparere. Det vil si: det har alltid bydd meg i mot.