Ta seg nær av forespørsel om arvetøy

Jeg syns det er alt for få som spør om sånt jeg. Vi har ikke hatt så mange vi kunne arve bort tøy til, og har ikke hatt noen å arve fra heller, og det syns jeg er litt kjipt egentlig. Fretex har jo fått mye fine kllær fra oss oppigjennom da, sånn blir det når man er eneste barnefamilien i naturlig nabolag og henger igjen sist i venneflokk og familie med barnelaging.
Men nå begynner vel snart tanteungene mine å få unger, så vi får spare til dem. 😉

Det er vel veldig i tiden å gjenbruke ting, er det ikke? Dessuten er det veldig praktisk å arvetøy, for mye klær blir jo knappest slitt før ungen har rukket å vokse ut av det. Mine unger har vært kjempeheldige og arve klær etter søsteren min sine unger, og jeg synes det er like artig hver gang jeg kan "shoppe" i klesskapene til tanteungene mine. Lillesøster har også arvet mye veldig fine klær etter tremenningen sin i Trondheim, søskenbarnene til nevne tremenning kunne nemlig ikke arve klærne fordi foreldrene av prinsipp ikke tok i mot bruke klær. Deres tap, sier nå bare jeg, for det har spart meg for ganske store utgifter.

Jeg blir veldig takknemlig når noen spør om vi vil ha klær til junior.

Adrienne skrev:

[...] fordi foreldrene av prinsipp ikke tok i mot bruke klær. Deres tap, sier nå bare jeg, for det har spart meg for ganske store utgifter.

Ein kan finne på ganske mykje gøy for pengane ein sparer på å få pent brukte Troll-dressar og Bula-dunjakker på døra.

Vi har arvet ganske mye til lillesøster nå, og jeg er kjempeglad for det. Tar det ikke som en fornærmelse. Vi har ikke dårlig råd, men mye å bruke penger på og jeg synes det er flott å arve tøy. Skulle ønske jeg arvet noe til storebror også.

Altså, man vet jo aldri. Man kan helt sikkert komme ut for mennesker som blir fornærmet av det også. 😛

Men jeg tror ikke det er så vanlig, særlig om det legges frem på en ok måte.

Det er da veldig vanlig? Å ha langere i omgangskretsen som man er så heldig at man får klær fra? Det er jo sånn som snakkes om i barnehagene og sånn, så jeg tenker at det vel knapt finnes folk som vil bli fornærmet over et sånt tilbud. Det kan være mange grunner til å takke nei, men det har jeg vel heller aldri egentlig aldri hørt om.

Jeg blir bare glad når jeg får spørsmål om å arve klær, og jeg tror ikke noen har blitt fornærma når jeg har spurt om de vil overta klær etter Lille Ville, heller. Lille Ville selv synes visst det er stas å arve, hun var så fornøyd da hun fikk "ny" kjole og fortalte alle at hun hadde fått den av ei venninne i barnehagen.

Broren min har takket nei et par ganger, fordi de rett og slett har hatt for mye (og han har tvillinger som arver etter min ene snuppe ). Det har vært helt greit, for da har jeg levert til en annen nabo; som jeg kjenner mye bedre og som det slett ikke har vært rart å spørre. Jeg tror grunnen til at jeg tenkte på dette nå er at jeg knapt kjenner dem. De bare bor rett over gangen og har et barn som så ut til å være på rett størrelse.

Jeg har opplevd at folk har blitt fornærmet. Mannen til ei venninne blånektet nemlig å ta imot noe som helst fra oss, da han kun ville at datteren skulle ha nytt. Og der VAR det faktisk økonomiske hensyn inn i bildet, selv om det ikke var noe jeg sa høyt. Men han er fra Karibien, og venninna mi prøvde å unnskylde han med at det i hans kultur lå stor ære i nye ting. Vel, at de kjøpte kun nytt til barnet mens de sto i fare for å bli kastet ut av leiligheten pga. manglende betaling, er ikke særlig ærefullt i min bok, men han om det.

Det er garantert noen som tar seg nær av det også, men da tenker jeg at de såre følelsene får de ha for seg selv. De fleste av oss hopper av glede ved tilbud om arvetøy.

Jeg var også veldig glad for tilbud om arvetøy fra naboen. At jeg ikke var fullt så glad da jeg så tøyet får være en annen sak, men det var uansett veldig snilt og hyggelig gjort.

Noen kan bli fornærmet i de aller fleste tilfeller, men som majoriteten her er jeg overbevist om at det er sjeldent over sånne spørsmål. Jeg hadde blitt så glad, uansett om de så trodde jenhg ikke hadde så god råd. (Det har jeg ikke akkurat nå, så jeg hadde faktisk satt ekstremt stor pris på det.)

God råd eller ikke god råd - jeg synes det er morsommere ting å bruke penger på enn joggebukser fra Lindex. Enten spenstigere barnetøy, eller noe heeelt annet.

Jeg ville synes det var veldig rart å bli fornærmet. De fleste synes at det er hyggelig å arve, og om man ikke synes det så kan man jo bare takke nei.

Jeg var nylig borte hos naboen med noen spill. Vi ryddet i hyllene og fant spill som våre hadde vokst fra. Naboen har yngre barn, så jeg gikk bare bort og ringte på døren og spurte om de hadde lyst på noen spill. De takket i alle fall ja, så jeg håper at de ikke ble fornærmet. 😉

Katta skrev:

Jeg var også veldig glad for tilbud om arvetøy fra naboen. At jeg ikke var fullt så glad da jeg så tøyet får være en annen sak, men det var uansett veldig snilt og hyggelig gjort.

Det er jo en annen sak. Når jeg leverer til brodern så vet jeg jo at en av tvillingjentene gleder seg hemningsløst fordi hun ELSKER stilen til snuppa. Disse folka som jeg ikke kjenner synes kanskje at tingene våre er dødskjipe. Men det lå en bobledress og en del ganske tidløse dongribukser oppi der også, så noe må vel komme til nytte.

Tjorven skrev:

Det er jo en annen sak. Når jeg leverer til brodern så vet jeg jo at en av tvillingjentene gleder seg hemningsløst fordi hun ELSKER stilen til snuppa. Disse folka som jeg ikke kjenner synes kanskje at tingene våre er dødskjipe. Men det lå en bobledress og en del ganske tidløse dongribukser oppi der også, så noe må vel komme til nytte.

Jeg snakker ikke om stil her, jeg snakker om klær som er veldig langt forbi mitt nivå hvor det blir vaskefiller. Stil er jeg ikke så nøye på, barnetøy er barnetøy på et vis, det meste duger til barnehagebruk. Men tromler man ullgensere, blir det ikke bra.

Arvetøy er flott, både økonomisk og miljøvennlig. Og så ser jeg ungene trives med å ha klær som kule storevenner har hatt før dem. Jeg har inntrykk av at de fleste jeg kjenner med barn både arver og kjøper brukt. Og det har ingenting med dårlig råd å gjøre. Det var ikke fullt så kult med arveklær da jeg var liten, og gikk med bukser arvet etter min 10 år eldre kusine. Tror nok synet på arveklær har endret seg mye hos de fleste, og kan ikke tenke meg at det er grunn til å bli fornermet over en arveforespørsel.

Jeg er sjeleglad for alle tilbud om arvetøy og ungene mine har svært få plagg som er kjøt nye av oss. Tror at 99% av tøyet til Ruska vår kommer fra Elisabet her på fp. 🙂
Klær som blir for små her går rett videre til to faste arvere som trenger det, og det er veldig hyggelig å kunne gi videre.
Jeg har aldri opplevd at noen har blitt fornærmet ved spørsmål om arvetøy, tvert imot.

Jeg, selv, har tatt meg nær av arvetøy.


Jeg har en venninne som har gått ned mange kilo, kanskje 30? Hun er tynn som en spurvunge nå. Hun kom med tre store poser med klær til meg, med beskjed om at "vi store jenter måtte holde sammen". Greit nok, jeg fikk mye kvinnelige former i graviditeten og har dessverre beholdt mye av det. Jobber med saken, hele tiden, har klart 10 kilo og prøver på de siste 10. Så var det størrelsene da...det meste var 4 størrelser større enn hva jeg noensinne har brukt, til og med på mitt største som høygravid, og jeg ble lei meg av at hun trodde jeg var så stor. En del av dem er kjøpt i spesialbutikker. Klærne er rett og slett ubrukelige, de er så store. Posene er her, jeg klarer ikke å levere dem tilbake og jeg kan jo ikke kaste dem. Jeg vet det er tullete, for hun prøvde sikkert å være snill, men jeg tenkte ikke på meg selv som en "stor" jente og ble litt bekymret over hvordan folk ser på meg.


Når barne våre får arve blir vi bare glade, også når det er for stort - de vokser jo i det. 😉

Jeg hadde blitt kjempeglad, jeg syns arving er supert. Både av økonomiske og miljømessige hensyn. Men etter noen år på forum har jeg skjønt at noen tar slike forespørsler som fornærmelser ja.