Det er vel ikke ment slik at selskaper skal kunne "gjøre som de vil", men skal sikre selskaper mot urimelige endringer i lovgivning, som for eksempel nasjonalisering av investeringer gjort i landet, plutselige og dramatiske endringer i rammebetingelsene som gjør de investeingene man har gjort verdiløse, etc. Det vil i teorien også utviklingsland kunne tjene på. Risiko for endrede rammebetingelser fra myndigheter er noe alle selskaper vurderer nøye før de investerer i et land, og dersom det er stor fare for at et lands regjering skal gjøre plutselige, store, ulønnsomme endringer, så lar man være å investere der. Noe som åpenbart er det stikk motsatte av det mange land trenger.
Spesielt for land som preges av stor korrupsjon kan endrede rammebetingelser være noe politikere bruker for å tyne bestikkelser ut av de som skal investere.
Det sagt, jeg har ikke satt meg inn i denne saken, så jeg vet ikke om ulempene her er større enn fordelene.
Lille meg skrev:
Jeg er ikke helt sikker på at jeg liker at norske investorer skal tjene gode penger i utviklingsland, og jeg syns det er supert om myndighetene i utviklingsland legger begrensninger for hvor stort overskudd som skal føres ut av landet.
Men å se på selskaper som investerer internasjonalt som skurker som for all del ikke skal tjene for mye i utviklingsland syns jeg er veldig merkelig. Fattige land trenge investeringer mer enn de trenger uhjelp, og for at investeringene skal komme, så trenger de som skal investere å ha en viss sikkerhet for at det er trygt og stabilt.