Opplysende tråd - jeg levde i den villfarelsen at alle opplever at ordet "hønemor" har en negativ klang, også de som kaller seg det selv.
Jeg vil for alt i verden ikke være en hønemor, men jeg er det innimellom likevel. Om jeg skulle kalle meg det selv, er det med en fortsemmende selvsinnsikt og slett ikke selvtilfredshet.
Jeg inviterer stadig ikke-hønemødre til å tenke høyt sammen med meg, for jeg er oppvokst med en erkehønemor og jeg vet rett og slett ikke alltid når jeg er overdrevent bekymret og når jeg har en fornuftig bekymring. Både mannen og svigermor er gode sparringspartnere. Når svigermor mener at noe er farlig, da
er det farlig.
Jeg mener også at om man er hønemor støtt og stadig så står man i veien for en sunn utvikling av trygghet og selvstendighet hos sine barn. Jeg synes rett og slett ikke det er noe å kokettere med og jeg tenker at om noen bruker uttrykket med litt stolthet i stemmen, så kan det være en idé å ta en runde i tenkeboksen.