Syns du 14-åringen burde se Schindlers liste?

Vi så den på kino på ungdomsskolen og jeg husker den gjorde voldsomt inntrykk. Jeg hadde sett ganske mange filmer som omhandlet konsentrasjonsleirer og andre verdenskrig fra før av, og da sammen med foreldrene mine, men denne både var og er fortsatt filmen som har gjort størst inntrykk på meg. Jeg har sett den igjen flere ganger etter dette; for meg fungerer den som er kraftfull påminnelse om hvorfor vi ikke skal glemme historien.

IzziCreo skrev:

Enig med de over her. Denne filmen, og mange flere som omhandler konsentrasjonsleire, krig og andre helt reelle grusomheter, skal gjøre vondt. Hvis ikke det er helt spesielle grunner, man kjenner jo sitt barn best, så er jeg av den oppfatning at det er viktig å se slike filmer, lese bøker om temaene, se dokumentarer. Et alternativ kan være at man sier til lærer at man ønsker å se filmen sammen med ungdommen selv, og gjør det i riktig tid slik at barnet kan være med i diskusjonene i etterkant på skolen.

Jeg startet selv tidlig å se filmer fra 2.verdenskrig og det satte dype og vonde spor, men på en god måte. Det har absolutt vært med på å forme meg som menneske og ført meg inn på mang enn filosofisk diskusjon - både med meg selv og andre. For slike grusomheter skjer, og det er viktig å bevisstgjøre hvor ille det faktisk er. Jeg forstår at ikke det helt er det du spør etter altså, Myrsnipa, men jeg tenker at ikke alle vonde opplevelser man får av å se slikt er av det negative. Samtale rundt temaet er uansett viktig - uansett hvordan man takler det. Tenker jeg.

Dette.

Poden og gjengen så "Gutten i den stripete pysjamasen" eller hva den nå heter, her for litt siden. De går i 7.klasse.
De hadde valgt filmen selv, og snakket mye om den på forhånd. Jeg har faktisk glemt å spørre ham om den, men han har ikke sagt noe selv.

Generelt tenker jeg at det ikke er noe galt i å bli rystet, kvalm, skremt og berørt i lang tid av den filmen. Det er en rystende, kvalmende, skremmende og skrekkelig historie som det er riktig og viktig å bli berørt av.

Jeg er ellers ikke så lettrørt av meg, men enkelte bilder, spesielt av mødre med barn som venter på å bli sendt i gasskamrene, ryster meg fortsatt langt inn i sjelen. Heldigvis. For vi skal aldri, aldri glemme.

Polyanna skrev:

Generelt tenker jeg at det ikke er noe galt i å bli rystet, kvalm, skremt og berørt i lang tid av den filmen. Det er en rystende, kvalmende, skremmende og skrekkelig historie som det er riktig og viktig å bli berørt av.

Jeg er ellers ikke så lettrørt av meg, men enkelte bilder, spesielt av mødre med barn som venter på å bli sendt i gasskamrene, ryster meg fortsatt langt inn i sjelen. Heldigvis. For vi skal aldri, aldri glemme.

Dette tenker jeg også. Jeg hører ofte folk snakker om ting som gjorde voldsomt inntrykk da de var barn, som festet seg, og som de fortsatt husker på, lenge etter at de har blitt voksne, fordi de enten ble veldig skremt eller veldig lei seg, som noe som aldri burde ha skjedd.

Men jeg tenker at det er en del av livet. Det er mye vi tåler, selv om det gjør sterkt inntrykk og sitter i for resten av livet, uten at det bikker over til å gi oss traumer og skader oss. Og da blir slike opplevelser en del av erfaringsbasen, noe som former oss til de personene vi er, og som legger grunnlaget for de holdningene vi har. Vi skal ha med oss en viss porsjon både gode og vonde hendelser i løpet av oppveksten, og det er bare naturlig at vi blir merket av noe av det. Det betyr ikke at det må unngås.

En film som Schindlers liste bør gjøre inntrykk og sitte i, og det er nødvendig å ta med seg kunnskapen fra holocaust. Så jeg synes i grunnen at det er en film man bør se, men det betyr ikke at man må se den akkurat når man er 14 år, når filmen har 15 års grense. Filmen går ingen steder, den kan også sees senere, det er neppe siste gang de har om andre verdenskrig på skolen. Den gjorde sterkt inntrykk på meg også, selv om jeg var 20 da jeg så den. Når man er 14 år så er det også andre ting som spiller inn, i tillegg til inntrykket fra selve filmen. De er i en veldig sårbar alder, der for eksempel forholdet til jevnaldrende har voldsom betydning. Det å få en reaksjon på filmen foran sine klassekamerater, når man er i den alderen, kan for mange gjøre saken mye verre. Det kan være ille nok å fordøye handlingen i filmen, om man ikke skal føle at man ydmykes foran resten av klassen i tillegg. Men det kommer mye an på miljøet i klassen, og den enkelte elev også, selvsagt. Er man usikker på om barnet er robust nok bør man i alle fall forberede barnet så godt man kan på forhånd, og kanskje ha en strategi klar, i tilfelle det blir for sterkt.

Jeg har ingen 14-åring selv, så det er vanskelig å svare på om jeg ville synes det var greit i forhold til egne barn. Sannsynligvis ville det heller ikke bli samme svar for alle tre barna.

Jeg ville nok bedt om fritak for min 14-åring selv om jeg på generell basis mener at de tåler det.

Røverdatter skrev:

Jeg ville nok bedt om fritak for min 14-åring selv om jeg på generell basis mener at de tåler det.

Det hadde trolig jeg også gjort. Både for snuppas og min del. Heldigvis er det relativt få som ønsker at jeg ser filmer jeg ikke tåler nå som jeg er i voksen alder.

Og så iler jeg til og sier at jeg føler at temaet er ganske greit dekket for egen del allikevel.

Sterkt inntrykk betyr ikke at det er galt som sådan. Jeg reagerte veldig sterkt på "The Mission" (og forsåvidt på "The Piano", da han hugget av fingeren hennes...! Herregud!)
Det er bra at vi reagerer, føler, lever oss inn i ting og husker.

Jeg ville ikke skånet mine barn fra følelsmessig sterke inntrykk. I en tid der en liten mustasje er byttet ut med ostepoppsveis så er det ekstra viktig å lære seg å gjenkjenne tyranner og diktaturer.

Takk igjen for flere fine perspektiver. Jeg skal snakke litt med både henne og et par venninner i klassen ifht at det er LOV å få en reaksjon, og selvsagt generell forberedelse.