Er vi der at enkeltpolitikere går til valg på sitt eget personlige program?

Ikke at Carl I. Hagen overrasker meg, eller en del andre fra det partiet, men er det ikke en veldig ny retning når han å går ut og proklamerer at han skal gå til valg på sitt helt eget program?

Tre hovedsaker skiller ham fra FrPs tradisjonelle program: Assimilering i stedet for integrering, reforhandling av EØS-avtalen og kamp mot "klimahysteriet".

At det er kontroversielt er det jo ingen tvil om, men vi har vel sluttet å tro at ikke slike folk kan få gjennomslag etter at Trump ble president i verdens mektigste land.

Er dette en ny trend? Det er jo unektelig en del bevegelser i det politiske Norge for tiden. Per Sandberg meldte seg inn i Liberalistene, et nytt parti med tidligere røde KrF-ere og en Ap-mann er stiftet og Jan Bøhler meldte nettopp overgang til Sp.

Det er vanlig at man har noen saker der man er uenig med partiprogrammet, men det var en spesiell måte å vise det på. Det kan jo greit å vite om en person vil stemme mot resten av stortingsgruppen, før man velger inn vedkommende.

Ja, men da er en jo tilbake til om en stemmer på parti eller person, og de fleste stemmer jo mest parti på Stortingsvalg.

Og lokalt så ville man jo egentlig ikke bli satt på lista dersom en proklamerte at en ikke ønsket å følge partiprogrammet? Det er gjerne vedtektsfestet i de fleste partier at det må man gjøre, og går en mot kan en bli ekskludert.

FrP har vært fraksjonert siden Bolkesjø, eller Dolkesjø. Noe har kommet til mediene de siste årene, gjerne ledet av Christian Tybring-Gjedde. FrP sier de først og fremst er et liberalistisk parti, men ikke liberalistisk nok for noen av medlemmene, eller populistisk. Jeg synes noen i Frp gir uttrykk for populistiske holdninger, det holder med Sylvi Listhaug som gjentatte ganger sier at vi må hjelpe oss og vårt folk før bistand, og hvis bistand skal folk hjelpes der de er. Siv Jensen blir en mild potet som prøver å dempe ytterlighetene.

Jeg tror alle koalisjons regjeringene er noe av årsaken til at folk bryter ut. Realisert politikk gjenspeiler ikke partiprogrammene. Eller partiprogrammet til FrP er så enkelt at det kan mistolkes. Det gir seg synlig i at småpartiene får gjennomslag for de underligste ting som egentlig ikke har demokratisk flertall. Nok er nok både av FrP og KrF.

Årets forslag til statsbudsjett er det minst sosialistiske. KrF sier de gir økt barnetryd for å bekjempe barnefattigdom, jeg kan ikke tro at de tror på det selv, så lenge alle skal få. Folk flest har for lengst konkludert med at det blir økt beskatning og avgifter for folk flest. Høyre var ute å raslet med karensdager igjen. Totalen blir fort dårligere for en aleneforsørger med middels til lav inntekt, uten fleksibel arbeidstid, og en billig el-bil.