Ungdommer i politikken

Etter nok en sak der en voksen politiker har misbrukt sin posisjon ovenfor en yngre politiker sitter jeg her og tenker. Hvordan er det egentlig i det politiske Norge? På landsmøter og slikt? Selv har jeg aldri vært politisk aktiv, men sitter igjen med et inntrykk at at det er mye fyll og fest etter at det politiske programmet er over. Dette har jeg også fått bekreftet av en bekjent som har vært på diverse politiske landsmøter (som journalist, ikke deltaker).

Hva tenker dere? Burde man for eksempel hatt aldergrense på slike arrangementer? Jeg er veldig positiv til at ungdomspolitikere får være med på slike arrangementer, men når det blir fyll og fest har ikke 16-17 åringer noe der å gjøre. Det bare forundrer meg at det ikke er en annen praksis blant de politiske partiene våre.

Jeg har bare vært med på ett politisk fylkesårsmøte. Der var det alkoholforbud så lenge det var ungdomsrepresentanter til stede. Dessuten brukte vi mesteparten av tiden til å mimre om gamle feministviser, så det var vel ikke helt representativt?

Jeg var aktiv noen år på midten av 90-tallet mens jeg gikk på videregående. Joda, det var noe drikking. Men vel egentlig ikke noe mer enn det man så blant ungdom ellers.

Kan vel si det slik at oftere så ungdom som var dritings de helgene jeg ikke var på fylkeskontoret eller på konferanser.... Jeg hadde nok vært mer bekymret for å sende en 16-åring på en klassetur enn på politiske arrangementer.

Slik jeg husker det imidlertid, var det på de større møtene imidlertid ikke så mye "kontakt" mellom ungdommene og "de eldre". Man noen felles møter på dagtid og felles middager, før man mer trakk til seg selv. At vi drakk var noe vi, ungdommene, stod for selv. Mulig det etter hvert har kommet mer retningslinjer.

At man har hatt yngre medlemmer som blir svært tett fulgt opp tror jeg handler mer enn "individer" enn noe som er vanlig.

Jeg kan imidlertid ikke huske at man hadde noen som var yngre enn 15 år som var aktive på fylkesplan og deltok på fylkesmøter eller regionale eller nasjonale konferanser.

Det jeg på en måte ser på som den største "bekymringen" i henhold til en del av sakene som har vært framme i media, er hvordan organisasjoner har visst om ting, men ikke gjort noe med det - men at det videre benyttes i et politisk spill eller at man beskytter hverandre.

Jeg har mange, mange års politisk erfaring, fra jeg var 13 til jeg var 26, mest i ungdomsorganisasjon og litt i partisammenheng. I ungdomsorganisasjonen var det strengt alkoholforbud på alle arrangementer, og det ble håndhevet - det hendte at folk ble sendt hjem, for å si det sånn. Jeg opplevde miljøet som trygt og godt og har lært ekstremt mye av å være politisk aktiv, i tillegg til at jeg har møtt flere av mine beste venner.

På årsmøter og landsmøter i partiet er det selvsagt litt alkohol, og det er alltid noen som tar av. Som alle andre steder. Det er ofte noen som ikke helt klarer å overholde grensene mellom hva som er greit og ikke når det gjelder flørting og seksuell oppmerksomhet. Som alle andre steder. Det er naturlig at det fokuseres på det politiske miljøet nå på grunn av et par saker som er aktuelle, men jeg oppfatter på ingen måte at overdreven alkoholforbruk eller misbruk av makt for å oppnå sex er unikt for politiske miljøer. Det er kjempeviktig at det ikke sprer seg en oppfatning om at ungdomspolitikk = fest og fyll, for det er det virkelig ikke. De langt fleste har strenge alkoholforbud, også når de deltar på "voksenarrangementer" i partiet. Jeg blir glad hvis mine barn vil bli politisk aktive, og er ikke mer eller mindre redd for alkohol eller uønsket oppmerksomhet der enn i idrett eller musikkkorps, for å si det sånn.