Hvem var du på videregående?

Man ser gjerne typiske klisjepersoner i amerikanskje high school filmer, men gjerne så har jo skoler grupperinger som bare er sånn, og der alle finner sin plass. Så hvem var du på videregående?

En av betydning, en usynlig, en som fokuserte på skole, en som fokuserte på fester, en som fokuserte på det motsatte kjønn, eller var du med i en bestemt gjeng?

Hvor ulik er du i dag den du var da?

Nerden som gjorde alle leksene sine, likte matte, og spilte i korps
Nokså lik idag, ja.

Jeg var med i "den populære" gjengen. Jeg var visepresident (russ), og en alle visste av. Jeg var en organisator og partyjente, som skapte liv og røre. Jeg var ikke poppis blant gutta som kjæreste, men hadde mange venner.
Jeg var med i "sossegjengen", men gikk med Metallica t-skjorte og var en øldrikker.

Jeg var middels flink på skolen.

m^2 skrev:

Nerden som gjorde alle leksene sine, likte matte, og spilte i korps
Nokså lik idag, ja.

Bytt ut matte med språk, så har du meg.

Jenta som sang i kristenkor og hadde fem år eldre håndverkerkjæreste.

Skeia ut ETTER russetida jeg , og da var jeg langt unna barndomsbyen.

Håhå - hun svartkledde, dritkjipe, ultraradikale på bakerste benk med walkman i øra og en eller annen bok gjemt inni fagboka, med palestinaskjerf, skinnjakke og armyboots og Leve Blitz sydd på ermet på jakka - som ingen hadde forventninger til, men som slo til med toppkarakterer likevel. Eneste dame som regel også. De husker nok meg, tenker jeg vi kan si.

Svartkledd, palestinakledd raddisdame som var med i elevrådet og OD og avis og hvahardu, og var masse borte fra skolen pga politisk fravær men klarte seg kvalmende godt på skolen likevel. Diskuterte villig vekk, men var også venner med de ikkesåpolitiske. Dårlig i realfag, flink i språk og samfunnsfag. Røykte på hjørnet. Og spilte piano. En slags blanding av prektig og ikke-så-prektig.

poff

ingling skrev:

Svartkledd, palestinakledd raddisdame som var med i elevrådet og OD og avis og hvahardu, og var masse borte fra skolen pga politisk fravær men klarte seg kvalmende godt på skolen likevel. Diskuterte villig vekk, men var også venner med de ikkesåpolitiske. (...) Røykte på hjørnet.

Ja, sånn ca der var jeg også. Ikke palestinakledd, men veldig svartkledd og medlem av alt mulig rart, leder for OD og med i russeavisen (som var serriøst der jeg kom fra), alt i salig blanding. Og en real gladlaks, som var flink på skolen. Og hadde eldre kjæreste, med langt hår.

I dag? Sånn ca det motsatte av det der, med rosa neglelakk på tærne. Men jeg er vel fortsatt litt flinkis.

Vel, jeg kan med en gang si jeg var en helt annen enn jeg er i dag.

Jeg gikk kledd i 70-tallsklær etter mine foreldre, batikkklær og farget håret bla a grønt, hadde ansiktet fult av piercinger (vel, 3 stk i alle fall) og brydde meg i bunn og grunn fint lite om skolen. Jeg var tilstede da, men skoleflink var jeg ikke. Det har jeg dessverre igjen for i dag da jeg den gangen ikke fikk meg skikkelig utdanning. Jeg flyttet bort for å gå skole, bodde alene og festet en god del. Brukte mer penger enn hva jeg i utgangspunket hadde. Opprørsk til en viss grad kan man si. Det var først da jeg fikk meg jobb at jeg begynte å få litt mer orden på livet mitt.

Pepper Lemon skrev:

Ja, sånn ca der var jeg også. Ikke palestinakledd, men veldig svartkledd og medlem av alt mulig rart, leder for OD og med i russeavisen (som var serriøst der jeg kom fra), alt i salig blanding. Og en real gladlaks, som var flink på skolen. Og hadde eldre kjæreste, med langt hår.

I dag? Sånn ca det motsatte av det der, med rosa neglelakk på tærne. Men jeg er vel fortsatt litt flinkis.

Når jeg tenker meg om var det kanskje ikke så mye palestinasjal da, det var mer fra sjette til niende klasse.

I dag er jeg fortsatt radikal, medlem av litt færre organisasjoner og litt flinkis. 🙂 Og så har jeg skjønt at jeg kan ha rosa neglelakk på tærne og være ganske svartkledd og radikal uansett.

Jeg var den som var med i så og si alle gjengene. Jeg hang med nerdene, med utskuddene og med de populære. Sikkert fordi jeg var skoleflink, rar men samtidig godt likt. Jeg er sikkert lik i dag.

Jeg er veldig langt unna i klesstil i hvertfall.

Ellers har jeg fortsatt noen likhetstrekk fra den gang. Jeg er fortsatt utålmodig, kjapp i replikken og litt rappkjefta. Jeg liker meg godt sammen med gutter, for de er litt røffere.

Ellers så hang jeg med litt feil folk. Og de påvirket meg nok i stor grad. Spesielt med tanke på klær og holdninger. Glad jeg har forandret meg på de punktene i hvertfall. Klærne signaliserte jo veldig meninger, og det er ikke alltid positivt. Jeg fikk endel bemerkninger på det, og kommentarer slengt etter meg. Men jeg var sterk og hevet meg over det. I dag skjønner jeg de godt og gremmes litt når jeg tenker tilbake.

Jeg var middels flink på skolen. Gjorde bare akkurat nok til at det ble ok i de fleste fag, men var ofte på god fot med lærerne. Ikke poppis blant guttene som kjæresteemne, men hadde mange venner av begge kjønn. Skravla og latteren gikk høyt og mye. Var nok kanskje litt "styrete". Var OD-ansvarlig, redaktør for russeavis, leder for et lokallag i en org og satt i fylkesstyret i en annen.

I dag er jeg nok ganske lik den jeg var den gangen, men er mye flinkere til å jobbe enn til å gå på skole. Hele livet på skole/universitet så har jeg egentlig ikke gjort mer enn jeg må for å få et greit nok resultat. Jobbmoralen er betydeligere høyere. Som type er jeg lik meg. Tror jeg.

Jeg var hun som ikke fikk det helt til sosialt og som hadde feil interresser på fritiden (musikk).Og som drev på med dette hele tiden og leste irriterende lite til å ha såpass bra karakterer som jeg hadde. Og som ikke skjønte dette med mote og ikke var opptatt av fester over hodet. Garantert profilert ut som en av taperne i en sånn film.

Jeg var "hun vanlige". Next door girl. Men så var jeg også kjæreste med nabogutten, som gikk på en annen videregående skole. Jeg var ikke så ulik den jeg er i dag, men jeg er hakket mer selvsikker i dag.

Jeg hadde nok venner, fikk middels karakterer og skilte meg kun ut i fransktimene som "den eneste som svarte på hva ulike ord betyr". Jeg var ikke den flinkeste i fransk, men de flinke svarte aldri.

I russetiden var jeg hun skom klinte med E i klassen selv om hun hadde en ett år yngre kjæreste på den andre skolen. Falt lett for smiger, allerede den gangen.

Jeg var hun som ropte høyest uansett hva det gjaldt. Det ble mye roping ettersom den sjåvinistiske jævelen av en lærer vi hadde måtte håndtere en klasse med bare jenter.
Jeg var skoleflink, både i yrkesfaget og i de andre fagene.
I den tiden hadde man en karakteristikk som kaltes freak, det var meg. Hullete og fillete i tøyet, palestina, psykedeliske hårfarger osv. Veldig mye statementsymboler på både klær og tilbehør.
Leder og medlem i all verdens utvalg og komiteer.

Jeg var hun flinke, som alltid kunne leksa og fikk gode karakterer. For øvrig var jeg sikkert ganske kjedelig - hadde noen venninner jeg var sammen med, men brukte fritiden på lekser og trening. Jeg var ekstremt ordentlig, aldri noe fest og fjas. Foreldrene mine hadde en svært enkel tenåring å håndtere!

I dag, 20 år senere, er jeg ganske så lik meg selv egentlig.

Jeg var hun skravlete, fnisete jenta på bakerste rad som sendte lapper med både gutter og jenter, eller var med og svarte på spørsmål fra læreren. Jeg var greit nok likt, hadde en ålreit vennegjeng, og det hendte mer enn en gang at vi satt i kantina og skravlet i stedet for å gå til time. Jeg gjorde sjelden lekser, men fikk det til greit faglig likevel.

Jeg var en freak light. Hadde eksteriøret men manglet engasjementet.