Har du noen rare/spesielle naboer? og hva tror du naboene tror om deg?

Jeg tenker at det alltid er en grunn til at mennesker er som de er.

Her vi bor nå har vi ingen rare naboer. Vi bor i et ikke så tettbygd strøk. Naboene er mamma på ene siden, pappa på andre siden, Bestefar, og min bror/Thula på ene siden. Vi bor i en 5 mannsbolig, med 3 store og 2 små deler. Vi har en del, min bror en, Onkelen min en av de må hyblene. I tillegg til oss er det et ungt ektepar med 2 unger i midten og 1 singel førskolelærer i slutten av 20årene i hybelen under oss.

De i midten fester aldri. Hører nesten ikke noe fra de, og veldig koselige. De er hjelpsomme og har barn i samme alder som oss andre.
Hun under oss vet vi ingen ting om, untatt hvor og hva hun jobber som. Har vert på noen "sammenkomster" med henne sidne jeg også jobber som pedleder i samme kommune. Men har faktisk aldri snakket med henne. Hun holder seg for seg selv. Kjører til og fra døren, sier hei når hun henter posten. Sikkert veldig koselig, burde kansje gjøre en innsats for å bli bedre kjent. Men jeg respekterer at hun ikke vil blande seg med oss andre også 😉

Synes faktisk det står litt respekt av de i midten som har kastet seg ut i alt her og blitt kjent med hele familie"helvete" som bor rundt de. De er de eneste utenforstående som er på lekeplassen.

Familien min er no familien min, men ingen som kvalifisere som rare naboer.

Slike som Inter nevner skjønner jeg godt at man reagerer på. Det er ubehagelig og invaderende. Men folk må da få lov til å være i fred selv om man bor i et borettslag.

Vi bor i et fantastisk hyggelig nabolag, hvor ungene kan løpe fritt og har massevis av venner. Det er ikke alle som er like utadvendte, og det har jeg full respekt for. Jeg ble litt stuss engang da ene naboen kommenterte at den andre hadde gått forbi uten å hilse på meg. Det hadde jeg slett ikke lagt merke til. Jeg syns vi har et utmerket forhold, basert på gjensidig respekt og taushet. 😉

Hvem bestemmer hva som er rart/spesielt? Man er som man er, og om "noen" synes en annen er rar, kanskje denne personen synes det samme om "noen"..

Her det nok vi som blir sett på som sære. Som har bodd her i snart fire år og enda ikke fått opp rekkverk på platten/bygd hems over car porten/lagt stein i gårdsplassen/bygd platt på baksida. Og så er vi vel ikke de aller mest sosiale heller. Men vi hilser, ja, og har et godt forhold med de nærmeste naboene (kan passe hverandres unger, ta inn post og denslags).

Naboene mine skal slippe å bli utlevert på verdensveven. Får holde å utlevere meg selv. 😉

he he vi bor i tomansbolig: Det er en hel historie for seg selv, jeg kan begynne med begynnelsen. Vi bor i ett gammelt hus. Som er delt med oppe og nede. Den gangen vi var på visning var begge hus delene til salgs samtidig. Vår har hele hage delen, en liten felles del forran huset og naboene har terasse. Så begynnte historien. Vi flytett inn samtidig med den andre familien. Vi har hunder nærmere sagt 5-6 stk til enenhver tid. Før vi kjøpte huset kontaktet jeg både megler og komunen om at det var ok å bygge gjerde det var ok at hele hagen var eget eiendom slik at naboen ikke hadde noe å si osv. Det var tinnglyst til vår eiendom. Så så naboen at vi har hunder de hatet dem. Virkelig hatet hunder! Men jeg respekterte det slapp aldri ut hundene når de var ute. Så begynnte de å klage på at hundene var løse i hagen noe de så fra vinduet i vår egen igjerdete hage! De mente jeg skulle lufte hundene i bånd ute i min egen hage for det plaget de at de så de fra vinduet. Da ble jeg en smule sinna og vi hadde en ganske så høylytt diskusjon. Dette var problem en hos de. Problem to begynnte dagen de flyttet inn og la merke til at gulvet oppe var skjevt! Så da tok de like godt og saksøkte forsikringsselskapet. Tilsammen brukte de vel nesten 200 000 korner på dette (med de pengene kunne de liksesågodt ha fikse gulvet). De var så ufattelig renslige at de kunne ha vert på dr Phil for sånn O D D ! Ett eksempel på det klippet gresset på kanten til felles arialet med NEGLE SAKS!! Mannen min måkeet bort snøen mens det snødde det var ikke bra nok for han tok en liten håndkost og kostet bort inni i fugene til brosteinen, 10 min senere var det kommet 5 cm snø, så gjenntok han det hele igjen og slik håldt han på i hele dag!! Mannen min klippet gresset og det hang noen gress tufser fast i skoen hans mens han gikk opp de to trappetrinnene til døren så ser vi deres 7 år gamle jente komme med liten håndkost og koster det bort, vi spørr hva hun holder på med, svaret er mamma kommer til å bli såå sur på meg om det er møkkete så jeg tørr ikke å dra hjem før det er borte!!! Vi ble helt paffe. Dama støvsuget ca 3 ganger hver eneste dag ofte mer. De kranglet i ett sett.
De tapte rettsaken dagen etter var huset lagt ut for salg! De solgte med ett tap på over 200 000 kroner i forhold til da de kjøpte det.

Nå har vi verdens herligste familie bående over oss en kjempe hyggelig far fra iran med hans russiske kone og to barn og bestemor. De har selv hunder og de elsker å være ute i hagen ig leke med alle hundene samt at de er veldig lik oss i både døgnrytme og interesser. Så det endte godt tross alt 🙂

Her vi bor nå har vi fantastiske naboer. Selvsagt noen med særegenheter, men koselige og herlige folk alle sammen.

Der vi bodde før, for en del år tilbake, hadde vi en veldig spesiell nabo. Vil vel si at han lå på lik linje med Narvestad fra Borettslaget. (Samme alder også)
Han la seg bort i absolutt alt.
En kveld like etter at vi hadde flyttet inn, så hadde vi et vennepar på besøk. Vi satt å spilte spill sånn i 23-24 og hørte på musikk med vindu åpent, så ringer det på døren og utenfor står en politikonstabel.
Litt forsiktig så sier han at han hadde fått melding om bråk og vill festing fra leiligheten vår. Det tok ikke lang tid før konstabelen konstanterte at det verken var fest eller bråk hos oss, beklaget og gikk sin vei. Dagen etterpå, så møter vi naboen som bor over. Og han var rasende over bråket kvelden før. - Han hadde nemlig marsvin som nettopp hadde fått unger og de tålte ikke støy i det hele tatt.

Ikke så mange ukene etter, så var alt i sin skjønneste orden igjen. Da ringte han på døren og lurte på om mannen kunne få lov til å være med ut å kjøre radiostyrt bil..

Og slik fortsatte det.. den ene uken skulle han være bestevennen vår og neste uken så skjelte han oss ut fordi vi hadde gjort ett eller annet galt .. Må innrømme at det var en lettelse å flytte der i fra..

Jeg bor i lavblokk i borettslag og har kjempegode naboer både over og under oss. Ved siden av oss er det ikke så lett å vite, da de som eier leiligheten driver ulovlig bruksoverlating til stadig nye mennesker, men det er visst en sak på gang for nå står leiligheten tom.

Det jeg er mest fornøyd med her vi bor er stabiliteten. Har stort sett hatt de samme naboene siden vi flyttet inn for 6 år siden. Det er rolige folk alle sammen. Raringer finnes overalt, også som naboer. Plager ikke meg. Hva de tror om oss vet jeg ikke. Gatas skrekk, som er vår nabo er utrolig hyggelig mot oss og våre 4 barn og har alltid vært det. Vet om mange episoder med de, men vi har bare positive opplevelser og vil gjerne at de blir boende.

I vår blokk er det over 100 leiligheter, så det er nok et fåtall vi vet noe som helst om eller som vet noe om oss. Vi har en som bråker slik at det er til plage for oss, og han syns sikkert vi er kjipe og bare klager. Utover det hilser vi på de vi møter ved postkassene, med mindre de helt tydelig ikke ønsker det.

Vi har supre naboer- men jeg synes det er en ærlig sak å ikke ønske å ha så mye med naboene å gjøre. De har sikkert nok med sitt eget allerede eksisterende nettverk, tenker jeg. Eller: Kanskje de har vært studenter og fått veldig nok av sosialisering?

Her vi bor er alle helt greie folk. Jeg smiler og hilser og vi sier noen ord en gang i blandt. Vi respekterer hverandres privatliv.

Jeg kunne skrevet roman om naboene vi hadde før vi flyttet - det var en særegen rase mennesker i akkurat det området, for makan har jeg ikke opplevd hverken før eller senere. Vi snakker naboer som spionerer med kikkert, står opp midt på natten for å slipe trappa osv. Det er en grunn til at vi endte med enebolig et par år før egentlig tenkt.

Her vi bor nå har vi veldig anonyme, men rolige og hyggelige naboer som hilser når vi ser hverandre, hjelper til hvis "man" sitter fast i snøen osv.

Det bodde en vitnamestisk familie her i nabolaget før.. da de flyttet fikk alle sjokk for ingen visste at de var 10 stk i en leilighet med 4 soverom.

Jeg tipper de ikke hilser, fordi du kan utgjøre en trussel for deres forhold. Sånn er det å være singel og attraktiv SR!

Vi har helt fantastiske naboer. 🙂

Men de hadde visst vært litt skeptiske når de fikk vite at det var lesber som skulle flytte inn her, men ble litt beroliget når de hørte at vi hadde et lite barn, og en på vei.
Men det viser seg at ene naboen har jeg jobbet bittelitt sammen med, ei har jeg vært i samme gjeng med for 10-15 år siden, og ei jobber mamma med.

Vi er mye sammen med naboene, og stortrives her.

Det eneste rare med mine naboer er at de har katt. Jeg hater kattene deres, men hilser blidt likevel. :edel:

Dette syns jeg virkelig bare var slarvete, SpetakkelRandi.

rine skrev:

Det eneste rare med mine naboer er at de har katt. Jeg hater kattene deres, men hilser blidt likevel. :edel:

Jeg håper mine naboer er like edle som deg...

Ble litt paranoid etter alt det brutale kattehatet i kattetråden for en tid siden.